Skatteoppgjøret, 1998

En av årsakene til denne økningen er innføringen av den forhåndsutfylte selvangivelsen hvor skattyterne ved mottak får en oversikt over om de fortsatt skylder skatt eller har skatt til gode. Mange med restskatt benytter seg av muligheten til å betale inn ekstra skatt før 30. april, men betaler ikke mer enn at de fortsatt skylder under 300 kroner.

Flere med skatt til gode - færre med restskatt

Stadig flere av oss betaler inn for mye skatt på forhånd. I alt fikk 2 378 000 skattytere igjen 16 milliarder kroner på skatten i fjor. Dette var 116 000 flere enn året før. Til sammenligning fikk 669 000 skattytere en baksmell på til sammen 8,8 milliarder kroner. Dette var 169 000 færre enn året før.

Tallene omfatter både de skattyterne som fikk sitt skatteoppgjør i juni i fjor og de som fikk sitt skatteoppgjør i løpet av høsten. I inntektsåret 1998 ble det for personlige skattytere utlignet 184,6 milliarder kroner i inntekts- og formuesskatt til kommune, fylke og stat, samt medlemsavgifter til folketrygden. Dette var om lag 7,5 milliarder kroner lavere enn hva skattyterne hadde betalt inn på forskudd.

Stadig færre leverer selvangivelsen sin for sent

Forsinkelsesavgift er ligningsmyndighetenes straffereaksjon overfor skattepliktige som overskrider tidsfristen for levering av selvangivelsen. Avgiften beregnes på grunnlag av samlet skattepliktig nettoformue og alminnelig inntekt. I overkant av 15 000 personer leverte selvangivelsen sin for sent i fjor. Dette er 8 000 færre enn året før. Nedgangen skyldes nok også her at de fleste skattepliktige fikk selvangivelsen delvis utfylt av ligningsmyndighetene, og ikke minst det faktum at innleveringsfristen ble forlenget til 30. april. Til sammen ble det ilagt 28 millioner kroner i forsinkelsesavgift i fjor, en nedgang på 9 millioner fra året før.

555 milliarder i alminnelig inntekt

Alminnelig inntekt (etter særfradrag) danner grunnlag for beregning av inntektsskatt til kommune og fylke samt fellesskatt til staten. I 1998 hadde personlige skattytere til sammen 555 milliarder kroner i alminnelig inntekt, en nominell vekst på drøye 9 prosent fra 1997. Inntektsskatt til kommune og fylke (før fradrag og nedsettelser) utgjorde 79,2 milliarder kroner i 1998. Fellesskatten var 51,2 milliarder.

13,2 milliarder i toppskatt

Samlet personinntekt (toppskattegrunnlaget) utgjorde 661 milliarder i 1998. Inntektsskatt til staten (før fradrag og nedsettelser) var på 13,5 milliarder kroner. Av dette utgjorde toppskatten 13,2 milliarder. Brutto medlemsavgift til folketrygden var 46,2 milliarder i 1998.

AMS mindre populært i 1998

Totale fradrag og nedsettelser i skatt utgjorde 11,5 milliarder kroner i 1998. Godtgjørelsesfradrag (4,9 milliarder), nedsettelse i skatt for skattytere med liten skatteevne (3,1 milliarder) og forsørgerfradraget (2,0 milliarder) utgjør 87 prosent av samlede fradrag. Skattytere som i 1998 benyttet seg av aksjesparing med skattefradrag (AMS) fikk redusert sin skatt med 375 millioner kroner. Dette var en nedgang på 62 millioner fra 1997. Mye av denne nedgangen må nok tilskrives den dårlige utviklingen på Oslo Børs i løpet av 1998. Personer under 34 år fikk 367 millioner kroner i skattefradrag for å ha benyttet seg av boligsparing for ungdom (BSU). Personlige skattytere i Finnmark og Nord-Troms fikk sin inntektsskatt til staten redusert med 543 millioner kroner i såkalt Finnmarksfradrag. Nedsettelse etter 80-prosentregelen utgjorde 189 millioner kroner i 1998.

Tabeller:

• Tabell 1 Oversikt over skatteoppgjøret for personlige skattytere. Hele landet. 1998. Millioner kroner
• Tabell 2 Oversiktstall fra skatteligningen. Hele landet inklusive kontinentalsokkelen. 1992-1998. Millioner kroner