Skatteoppgjøret, 2000

Fra og med inntektsåret 1993 ble beskatning av aksjeutbytte for norske aksjonærer foretatt etter den såkalte godtgjørelsesmetoden. Dette betyr at aksjonæren får fradrag i sin skatt for skatt betalt av selskapet på utdelt utbytte. Mottatt aksjeutbytte for personlige skattytere var på 29,5 milliarder kroner i 2000 sammenlignet med 19,2 milliarder året før.

Ekstra utbytteskatt

I 2000 ble det innført en regel om at aksjeutbytte besluttet utdelt etter 4. september også skulle skattlegges hos mottaker. Aksjeutbytte utover 10 000 kroner utdelt til personlige skattytere ble da belastet med 11 prosent skatt, og beskatningen skjedde gjennom redusert godtgjørelse. Bare om lag 1 prosent av aksjeutbyttet i 2000 eller 311 millioner kroner, ga redusert godtgjørelsesfradrag. Regelen opphørte fra og med 1. januar 2002.

Nedgang i fradrag for BSU

Det var en svak nedgang i skattefradrag for boligsparing for ungdom (BSU). Mens skattefradraget i 1999 var på 378 millioner kroner, var det på 373 millioner året etter. Nedgangen kom til tross for at det var flere som benyttet seg av ordningen i 2000. I alt 185 000 personer fikk skattefradrag for BSU i 2000. Dette var 5 000 flere enn året før. I gjennomsnitt fikk de et skattefradrag på om lag 2 000 kroner.

210 milliarder i utlignet skatt

Utlignet skatt for personlige skattytere var på 210,5 milliarder kroner i 2000. Dette er en økning på 7,5 prosent i forhold til året før. I alt 2 349 000 skattytere fikk igjen til sammen 17,6 milliarder kroner på skatten ved skatteoppgjørene i fjor sommer og høst, mens 822 500 skattytere måtte betale 12 milliarder i restskatt.

Frafalt restskatt på 6 millioner

Grensen for restskatt som ikke kreves innbetalt ble redusert fra 300 til 100 kroner fra og med inntektsåret 2000. Det medførte at frafalt restskatt ble redusert fra 34 millioner kroner i 1999 til 6 millioner i 2000.

Alminnelig inntekt økte mer enn toppskattegrunnlaget

Mens alminnelig inntekt etter særfradrag økte med 7,5 prosent fra 1999 til 2000, økte toppskattegrunnlaget med 5,4 prosent. Alminnelig inntekt etter særfradrag var på 631 milliarder kroner i 2000, og toppskattegrunnlaget var på 741 milliarder kroner. I 2000 var utlignet toppskatt på 15,6 milliarder. Dette er en økning på over 14 prosent fra året før. I alt 873 900 skattytere betalte toppskatt i 2000 eller 26 100 flere enn året før.

829 milliarder i nettoformue

Nettoformuen har økt med over 40 prosent på tre år. I 1997 var nettoformuen på 579 milliarder kroner, mens den var økt til 829 milliarder i 2000. Sammenlignet med året før var økningen i nettoformuen på 10 prosent.

Tabeller:

• Tabell 1 Oversikt over skatteoppgjøret for personlige skattytere. Hele landet. 2000
• Tabell 2 Oversiktstall fra skatteligningen. Hele landet. 1995-2000. Millioner kroner
• Tabell 3 Antall skattytere med toppskatt og sum utlignet toppskatt. (Felleslignede ektefeller telles som én skattyter.) 1992-2000. Antall og millioner kroner. (Rettet 28. september 2004)
• Tabell 4 Skattytere med nedsettelse etter 80-prosentregelen, etter størrelse på nettoformuen. 2000
  (Tabellen ble lagt ut 3.2.2003)