9371_not-searchable
/inntekt-og-forbruk/statistikker/skattoppgjor/aar
9371
12 milliarder mer i utlignet skatt
statistikk
2003-01-23T10:00:00.000Z
Inntekt og forbruk;Offentlig sektor
no
skattoppgjor, Skatteoppgjøret, skatteligning, formuesskatt, toppskatt, restskatt, BSU (boligsparing for ungdom)Skatt for personer, Skatteregnskap, Inntekt og forbruk, Offentlig sektor
false

Skatteoppgjøret2001

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

12 milliarder mer i utlignet skatt

Sum utlignet skatt for personlige skattytere utgjorde 222,3 milliarder kroner for ligningsåret 2001. Dette er en økning på 11,9 milliarder kroner eller 6 prosent fra året før. Økningen kan i hovedsak forklares ved reduksjon i skattefradragene og økning i toppskatten og medlemsavgiften til folketrygden.

Skattefradragene mer enn halvert

De samlede skattefradragene var på 7,1 milliarder kroner i 2001, og dette er mindre enn halvparten av hva de var året før. Nedgangen skyldes i all hovedsak at godtgjørelsesfradraget ble redusert og at forsørgerfradraget falt bort. Godtgjørelsesfradraget ble redusert fra 8,2 milliarder i 2000 til 2,5 milliarder i 2001. Det var likevel flere personer som hadde godtgjørelsesfradrag i 2001, 305 300 personer mot 288 900 året før. Gjennomsnittlig godtgjørelsesfradrag var på 8 300 kroner i 2001. Forsørgerfradraget utgjorde nærmere 2 milliarder kroner i 2000.

Toppskatten og medlemsavgiften til folketrygden økte

Sum utlignet toppskatt var på 17,3 milliarder kroner før skattefradrag, en økning på 1,8 milliarder kroner eller 11 prosent sammenlignet med ligningsåret 2000. Antall skattytere som fikk utlignet toppskatt økte til 911 300 i 2001, og dette er 37 400 flere enn året før med en gjennomsnittlig utlignet toppskatt på 19 000 kroner. Trygdeavgiften økte med 3,3 milliarder til 55,1 milliarder kroner i 2001, 6 prosent oppgang fra året før. Økningen skyldes en økning i grunnlaget og ikke en avgiftsendring.

Mer inntektsskatt til kommunene, mindre i fellesskatt

Inntektsskatten til kommuner og fylker utgjorde 101,4 milliarder kroner, en økning på 7,1 milliarder kroner eller 7 prosent fra året før. Fellesskatt til staten var på 47,2 milliarder kroner, og dette er en reduksjon på 8,1 milliarder kroner eller 15 prosent sammenlignet med 2000. Den ulike utviklingen av nevnte skatter skyldes en endring i fordelingen av skatt på alminnelig inntekt. En relativt mindre andel gikk til fellesskatt, mens kommuner og fylker fikk tilsvarende mer. Alminnelig inntekt, grunnlag for beregning av inntektsskatt og fellesskatt, var tilnærmet uendret fra 2000 til 2001. Formuesskatt til henholdsvis stat og kommune økte begge med 6 prosent. Formuesskatten til kommunene økte fra 4,9 til 5,2 milliarder kroner, mens formuesskatten til staten økte fra 2,2 til 2,3 milliarder kroner.

Økt skattebegrensning - formuesskatt

I alt 9 500 personer fikk nedsatt skatt fordi de falt inn under 80-prosentregelen i 2001. Dette er 3 500 flere enn året før. Dette er personer som får nedsatt formuesskatt fordi deres samlede skatter overstiger 80 prosent av alminnelig inntekt. Samlet nedsettelse var på 322 millioner kroner, over 70 prosent mer enn året før. I gjennomsnitt fikk disse skattyterne nedsatt skatten med nærmere 34 000 kroner.

Tabeller: