Skatteoppgjøret, 2004

Hele landet, fylker og kommuner.

Årlig.

Fra inntektsåret 2003 er tall fra skattestatistikken frigitt samme dag som skattelistene legges ut.

Ingen.

Ligningsregisteret slik det overføres fra Skattedirektoratet blir lagret. I tillegg lagres de bearbeidede statistikkfilene.

Formålet med statistikken er å gi en oversikt over skatteoppgjøret for forskuddspliktige deriblant hvor mye skatt som er innbetalt på forskudd, utlignet skatt, overskytende forskudd med rentegodtgjørelse og restskatt med rentetillegg.

Videre gis det en oversikt over de siste årenes utvikling i beregningsgrunnlagene for de ulike skattene, brutto inntekts- og formuesskatter (før fradrag og nedsettelser er trukket i fra) og de ulike fradragene og nedsettelsene i skatt.

Statistikken benyttes i datagrunnlaget til Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE som beregner endringer i skatteprovenyet som følge av diverse endringer i skattereglene. Statistikken benyttes også til egne beregninger av skatteprovenyet på oppdrag for Finansdepartementet.

Sammen med skattestatistikken for etterskuddspliktige og selvangivelsesstatistikken, blir skattestatistikken for forskuddspliktige også presentert i et eget kapittel i statsbudsjettet hvert år (St.prp. nr 1).

Statistisk sentralbyrå har helt siden 1884 utarbeidet årlig statistikk over kommuneskatteligningen og fra 1936 også over statsskatteligningen.

Frem til inntektsåret 1948 var kilden for skattestatistikken skjemaer med summariske oppgaver som ble fylt ut av skattenemdene i hvert skattedistrikt, men fra og med dette året begynte man i tillegg å innhente kopier av skattelistene og bearbeide disse maskinelt slik at man også hadde opplysninger om den enkelte skattyter. Dette ble likevel et for omfattende arbeid for SSB og man gikk i begynnelsen av 1950-årene over til å trekke et representativt utvalg fra skattelistene.

Fra og med 1967 endret skattestatistikken seg ved at man fikk registerbaserte ligningsresultater for den enkelte person på magnetbånd. Ligningsregisteret er et av de eldste elektroniske registrene i SSB og innhentes hver høst fra Skattedirektoratet. Fra og med inntektsåret 2003 innhentes to uttrekk fra ligningsregisteret. Ett uttrekk på våren som omfatter de som får skatteoppgjøret i juni (lønnstagere og pensjonister) og ett uttrekk på høsten som omfatter alle forskuddspliktige.

Sentrale brukere er Finansdepartementet, kommuner og fylkeskommuner, forsknings- og utredningsinstitutter og media.

Mens skattestatistikken for forskuddspliktige viser beregningsgrunnlagene for de ulike direkte skattene gir selvangivelsesstatistikken mer detaljerte opplysninger om ulike skattepliktige inntekter.

I skattestatistikken for forskuddspliktige blir negative tall for alminnelig inntekt og nettoformue nullstilt siden negative tall ikke medfører skattlegging. Selvangivelsesstatistikken har derimot negative tall på disse postene. Dette gjør at totalsummen på disse to begrepene avviker mellom de to statistikkene. Se også

http://www.ssb.no/selvangivelse/

Sammen med skattestatistikken for etterskuddspliktige blir statistikken for forskuddspliktige presentert hvert år i "Oversikt over skatteligningen" (http://www.ssb.no/skattlign/).

Skattestatistikken er kilden for all statistikk om utlignede skatter og fradrag og nedsettelser i skatt for personer. Denne statistikken inngår også i andre statistikker i Statistisk sentralbyrå :

Inntekts- og formuesundersøkelsen for husholdninger (http://www.ssb.no/ifhus/)

Inntektsstatistikk for personer og familier (http://www.ssb.no/inntpf/)

Inntekts og formuesundersøkelsen for personlig næringsdrivende (http://www.ssb.no/ifpn/)

I tillegg inngår opplysninger fra skattestatistikken i en rekke andre undersøkelser som for eksempel

Levekårsundersøkelsen Helseundersøkelsen Folke- og boligtellingene Boforholdsundersøkelsen

Statistikklovens § 3.2.

Ingen.

Skattestatistikken for forskuddspliktige er en totaltelling. Statistikken bygger på oppgaver fra den ordinære skatteligningen. Datagrunnlaget inneholder individdata for alle personer 13 år og eldre med et ligningsforhold til Norge i det aktuelle inntektsåret. Skillet på 13 år kommer av at barn som er 13 år eller eldre i inntektsåret skal føre arbeidsinntekt i egen selvangivelse. Hvis barnet er 12 år eller yngre i inntektsåret skal arbeidsinntekten føres i foreldrenes selvangivelse.

Statistikken omfatter alle individer i skatteligningen, også de som er bosatt utenfor landet og som har et ligningsforhold til Norge. Fra og med inntektsåret 1999 er også personer skattlagt på Svalbard inkludert i statistikken.

Fra inntektsåret 2003 frigis statistikk for lønnstakere og pensjonister i juni som omfatter forskuddspliktige personer som får oppgjøret i juni. Resten av de forskuddspliktige får skatteoppgjøret til høsten. Dette gjelder næringsdrivende, lønnstakere og pensjonister som er gift med næringsdrivende, samt lønnstakere og pensjonister med mer kompliserte skatteforhold.

Hovedkilden for skattestatistikken for forskuddspliktige er ligningsregisteret som blir innhentet fra Skattedirektoratet to ganger i året (jf. punkt 2.1). Dette registeret inneholder opplysninger på individnivå om alle beregningsgrunnlagene (ansettelsene) for de ulike direkte skattene, inntekts- og formuesskattene til kommune, fylke og stat samt medlemsavgifter til folketrygden, i tillegg til de ulike fradragene og nedsettelsene i skatt.

I tillegg blir det koblet på diverse demografiske opplysninger fra Statistisk sentralbyrås befolknings- og utdanningsstatistikk.

Totaltelling.

Ligningsregisteret blir innhentet på elektronisk form året etter inntektsåret.

Skatteligningen for lønnstagere og pensjonister legges ut offentlig for alle landets kommuner i løpet av juni, mens næringsdrivende får skatteoppgjøret i oktober. Fra inntektsåret 2003 gjøres uttrekket i forbindelse med at skattelistene legges ut i juni og oktober. Tidligere år mottok Statistisk sentralbyrå uttrekk fra ligningsregisteret i november. En del klagesaker var da rettet opp.

I Statistisk sentralbyrå blir det foretatt en rekke maskinelle kontroller for å sikre konsistens i datamaterialet. For det første blir det foretatt flytting av beløp mellom poster dersom det er mulig for oppnå konsistens mellom beregningsgrunnlaget (ansettelsen) for skatten og skattebeløpet. I tillegg blir i noen tilfeller ansettelsene beregnet utfra skattebeløpenes størrelse dersom ansettelsene mangler eller avviker for mye i forhold til en på forhånd fastsatt feilmargin. Makrotall fra skattestatistikken blir til slutt sammenlignet med den summariske oversikten til Skattedirektoratet for å avdekke eventuelle store avvik.

På grunn av størrelsen til datamaterialet, både når det gjelder antall observasjoner og antall beløpsfelt, er det ikke praktisk mulig å gjennomføre alle typer konsistenskontroller på individnivå. Flere av de oppgitte variablene kan heller ikke kontrolleres mot andre statistikker, da de bare er oppgitt i dette uttrekket fra Skattedirektoratet. Kontrollene vil derfor ikke avdekke alle feil i datamaterialet.

Det er ikke brukt noen spesiell estimeringsmetode.

Ikke relevant

Statistikken er sammenlignbar tilbake til 1948 (jf. punkt 2.1). For tidligere år skilles det ikke mellom forskuddspliktige og etterskuddspliktige. Både datagrunnlaget og prinsippene for statistikken er endret over tid. De endringer som skattesystemet har gjennomgått i årenes løp, reflekteres i datagrunnlaget og påvirker kontinuiteten i tidsseriene.