Jernbaneverket - StatRes (opphørt), 2013

Veksten i de statlige investeringene i jernbanenettet, inklusiv fornyelser og reinvesteringer, utgjorde til sammen 1,2 milliarder kroner i perioden 2005-2008. I 2009 var investeringsøkningen på hele 1,6 milliarder kroner, eller tilsvarende veksten i hele perioden 2010-2012. I 2013 utgjorde investeringene nesten 7,9 milliarder kroner, som innebærer en vekst på drøyt 1,5 milliarder fra 2012. Investeringene i linjenettet utgjorde 80 prosent av de samlede investeringene.

Det var samtidig en solid oppgang i Jernbaneverkets driftskostnader fra 2005 til 2013. Driftskostnadene utgjorde 3,2 milliarder kroner i 2005 og var økt til 6,8 milliarder kroner åtte år senere. Dette tilsvarer en vekst på 110 prosent. Lønnskostnadene utgjorde 44 prosent av driftskostnadene i 2013, som var 7 prosentpoeng lavere enn i 2005.

Veksten i investerings- og driftskostnader bør ses i sammenheng med større satsing for å bedre rutetilbudet til de reisende, særlig på Østlandet. Det er foretatt betydelige investeringer på stasjoner og knutepunkter de seneste årene, blant annet er det lagt vekt på sikkerhet og tilgjengelighet for alle - altså såkalt universell utforming.

Jernbaneverkets forsinkelsestimer økte med 25 prosent i 2013 til drøyt 10 500

Etter en betydelig nedgang i antall forsinkelsestimer for person- og godstog i 2012 forårsaket av Jernbaneverket, økte antall forsinkelsestimer med 2 100 til 10 565 i 2013. Jernbaneverket forklarer dette med konsekvensen av værmessige forhold. Dovrebanen var særlig utsatt grunnet mye nedbør og flom. Dette førte til noe saktekjøring i 2013. Antall forsinkelsestimer for denne banen økte med over 80 prosent fra 2012 til i alt 2 680 i 2013.

Feil på sikringsanlegg og på linjen, i form av blant annet ødelagte skinner og sporvekslere, stod til sammen for 6 470 forsinkelsestimer i 2013. Dette er drøyt 1 900 flere timer enn i 2012. Antall forsinkelsestimer grunnet telefeil økte fra 88 i 2012 til 525 timer i 2013. En enkelthendelse med utfall av sambandet som førte til at all togtrafikk sto stille i 2,5 timer, stod for majoriteten av disse forsinkelsene dette året. Forsinkelsestimer i kategorien planlagte arbeider ble derimot redusert med 23 prosent til 850 i 2013.

I tillegg til forsinkelser for person- og godstog forårsaket av Jernbaneverket, kommer forsinkelser forårsaket av togselskapene og andre utenforliggende årsaker. Jernbaneverkets andel av forsinkelsene har de senere årene vært på mellom 30 og 40 prosent.

Fra dårlig til verre for langdistansetogene

En konsekvens av flere forsinkelsestimer er dårligere punktlighet . For persontog var drøyt 9 prosent av ankomstene utenfor rute i 2013. Det er fortsatt langdistansetogene som har mest å hente in: For disse togenes del var 19 prosent av ankomstene utenfor rute. Igjen er det særlig Dovrebanen som trekker opp gjennomsnittet for andelen forsinkede langdistansetog. I 2013 var 36 prosent av persontogene på denne banen forsinket, 8 prosentpoeng mer enn året før. Togene til og fra utlandet var derimot mindre forsinket i 2013 enn i de seneste årene. 12 prosent av disse ankomstene var utenfor rute i 2013, mot 17 prosent i 2012.

Færre fatale ulykker enn angitt i målsettingen

Jernbane er en sikker transportform som forårsaker få dødsulykker og personskader. Gjennomsnittlig antall årlig omkomne personer de siste 20 årene avtar gradvis, og var på 5,3 personer i 2013. Myndighetenes målsetting var 5,6.

De firebeinte er mer utsatt for ulykker. Drøyt 2 000 dyr blir påkjørt og drept av toget hvert år, og i 2013 var det nesten 800 elgpåkjørsler. Nordlandsbanen og Rørosbanen stod til sammen for 60 prosent av elgpåkjørslene.

8 flere krysningsspor lengre enn 600 meter

Antall kilometer med bane (hovedspor) har endret seg lite de seneste årene. I perioden 2008-2013 ble jernbanenettet utvidet med 110 kilometer. Dette tilsvarer en vekst på 2,7 prosent. Selv om antall kilometer med dobbeltspor i denne perioden økte med drøyt 9 prosent, til 246 kilometer, har andelen dobbeltspor ennå ikke passert 6 prosent. Dette er en utfordring for smidig trafikkavvikling og ytterligere kapasitetsøkning, spesielt for godstrafikken. Forlengelse av eksisterende krysningsspor er blant de kapasitetsøkende tiltakene myndighetene har gått inn for. Ved utgangen av 2008 var det i alt 330 krysningsspor, og 133 av disse var lengre enn 600 meter. Fem år senere var tilsvarende tall henholdsvis 329 og 141.