Bruk av plantevernmidler i veksthus i 2008

Statistisk sentralbyrå gjennomførte i 2009 en postal utvalgsundersøkelse for å kartlegge bruken av plantevernmidler i veksthus i 2008. Dette var en utvidelse av undersøkelsen for frilandsvekster som ble gjennomført samme år. Resultatene fra undersøkelsene er et hjelpemiddel for nasjonale myndigheter i arbeidet med å overvåke bruken av plantevernmidler og å nå fastsatte mål om redusert helse- og miljørisiko ved bruk av slike midler.

Undersøkelsen gjaldt blomstrende potteplanter, snittblomster, utplantingsplanter og sommerblomster, dekorasjonsplanter, salat, urter, tomat, agurk og bær.

Basispopulasjonen for undersøkelsen var de 1 380 veksthusbedriftene fra SSBs Veksthus- og planteskoletelling i 2007 som hadde minst én av vekstene som inngikk i undersøkelsen. Bruttoutvalget omfattet 685 veksthusbedrifter. Undersøkelsen, som var frivillig, hadde en svarprosent på 55. Blant vekstene som ble undersøkt, varierte svarprosenten fra 44 for utplantingsplanter til 72 for salat.

Det ble benyttet biologiske plantevernmidler minst én gang på 37 prosent av arealene med prydplanter og 81 prosent av arealene med spiselige produksjoner. Av prydplantene var det dekorasjonsplanter som hadde høyest andel av arealet med bruk av biologiske midler. 73 prosent hadde brukt biologiske midler minst én gang. Av de spiselige produksjonene var det agurk som hadde høyest andel som ble behandlet biologisk. Her ble 94 prosent behandlet med biologiske midler minst én gang. Tre fjerdedeler av tomatarealet og to tredjedeler av urtearealet ble behandlet med biologiske midler.

Kjemiske plantevernmidler ble benyttet minst én gang på 61 prosent av arealene med prydplanter. Når det gjelder de spiselige veksthusproduksjonene, ble bare 27 prosent behandlet med kjemiske plantevernmidler. Av prydplantene var det snittblomster som hadde lavest arealandel med bruk av kjemiske plantevernmidler med 29 prosent, og blomstrende potteplanter som hadde høyest andel med 82 prosent. Av de spiselige produksjonene var det urter som hadde lavest andel med under én prosent, mens agurk hadde 40 prosent.

Kjemiske plantevernmidler deles inn i hovedgruppene ugrasmidler, soppmidler, skadedyrmidler og vekstregulatorer. Ugrasmidler blir i liten grad benyttet i veksthuskulturene. Vekstregulatorer brukes i prydplanter for å endre utseendemessige egenskaper. I blomsterplanter utgjør vekstregulatorene tre fjerdedeler av samlet sprøyting og i utplantingsplanter og sommerblomster vel halvparten. Samlet for de ikke spiselige produksjonene utgjør vekstregulatorene vel to tredjedeler av sprøytingen, skadedyrmidlene en fjerdedel og soppmidlene resten. Når det gjelder spiselige produksjoner sett under ett fordeler bruken seg omtrent likt mellom soppmidler og skadedyrmidler. I tomat og salat var størstedelen skadedyrmidler, mens i agurk var soppmidler mest benyttet.

Prosjektstøtte: Mattilsynet