Færre bor på landbrukseiendommer

I 2017 ble det registrert nærmere 184 000 landbrukseiendommer . Av disse var det drøyt 146 000 eiendommer med bolighus, viser statistikken over landbrukseiendommer. Hver femte eiendom med bolig var ubebodd. Det er store geografiske forskjeller: Mens Vestfold hadde drøyt 6 prosent ubebodde eiendommer, var tilsvarende tall for Nordland 39 prosent. I perioden 2007-2017 ble tallet på personer bosatt på landbrukseiendommer redusert med nærmere 68 000. Møre og Romsdal har hatt den største nedgangen i antall bosatte med 6 600 personer i perioden. Den prosentvise reduksjonen var størst i Finnmark og Nordland med henholdsvis 26 og 21 prosent. En god del av eiendommene uten fast bosetning blir antagelig brukt som fritidsbolig.    

Drøyt 7 prosent av Norges befolkning bodde i 2017 på landbrukseiendom. I Sogn og Fjordane bodde 20 prosent av befolkningen på landbrukseiendom, mens det i Akershus var drøyt 3 prosent.

Mange eiere over 67 år

Over 170 000 landbrukseiendommer hadde personlig eier i 2017.  Gjennomsnittsalderen var knapt 59 år, noe som er 2,5 år høyere enn for ti år siden. På nesten hver tredje personlig eide eiendom var eieren 67 år eller eldre. For ti år siden var denne andelen 24 prosent. 17 200 eiendommer hadde eier som var under 40 år. 13 000 landbrukseiendommer hadde upersonlig eier. De ble altså eid av for eksempel aksjeselskap, stiftelse, stat eller kommune. Hver femte landbrukseiendom hadde mer enn én eier.

1 million bygninger på landbrukseiendommene

Bygninger er viktige i kulturlandskapet, og norske landbrukseiendommer har en omfattende bygningsmasse. I alt ble det registrert i underkant av 1 million bygninger på landbrukseiendommene i 2017. Disse utgjør nærmere en fjerdedel av alle bygninger i Norge. Drøyt 200 000 av bygningene inngikk i det nasjonale SEFRAK-registeret og er bygd før 1900 eller fredet. Nær halvparten av de bebygde landbrukseiendommene hadde minst én SEFRAK-bygning.