Matjorda under press

Tidligere publiserte tall viser at det i snitt ble bygget ned 8 100 dekar jordbruksareal årlig for perioden 2004-2015. Beregninger gjort for 2016-2019 viser imidlertid en svakt nedadgående trend, slik figur 1 viser.

De foreløpige beregningene for 2019 viser en nedbygging på om lag 7 100 dekar, men tatt i betraktning et forventet etterslep i registreringene på om lag 10 prosent, må vi regne med at den reelle nedbyggingen var nærmere 8 000 dekar. Rogaland var også i denne perioden fylket med størst nedbygging.

Resultatene kommer fram i notatet som dokumenterer prosjektet Nedbygging av jordbruksarealer 2016 – 2019 basert på bygningsomriss fra Statistisk sentralbyrå. Målet med prosjektet var å finne fram til en enkel, men treffsikker metode for beregning av årlig nedbygging av jordbruksareal så raskt som mulig etter nedbyggingen er skjedd, i påvente av utviklingen av et fullstendig arealregnskap.

Mest nedbygging til landbruk og bolig

Nedbygging til landbruks- og boligformål utgjør om lag halvparten av den totale nedbyggingen. Dette kan illustreres med tall for 2016, da disse kategoriene utgjorde henholdsvis 27 og 24 prosent av det totalt beregna arealet, slik det fremgår av figur 2. Eksempler på nedbygging til landbruksformål er bygging av driftsbygninger, våningshus og driftsveger i jordbruket.

Mesteparten av boligbyggingen på tidligere jordbruksarealer skjer i eller rett utenfor tettsted, mens nedbygging til landbruksformål hovedsakelig skjer i områdene som ligger mer enn 1 km fra tettsted. Beregningene viser også at mesteparten av nedbygging av jordbruksarealer skjer innenfor 500 meter fra eksisterende tettsteder, som figur 2 viser. Jordbruksarealer som ligger innenfor tettsted eller rett utenfor tettsteder, er lett utsatt for nedbygging og kan i noen tilfeller også være de eneste arealene som er tilgjengelige. Områder med nedbygging i nærheten av eksisterende tettsted, vil som regel føre til at tettstedet utvides.

Nedbygging skjer over alt

Nedbygging av jordbruksarealer skjer også i de minst sentrale kommunene, som figur 3 viser. Foreløpige tall for 2019 viser en påfallende stor nedgang i nedbyggingen av jordbruksarealer for de minst sentrale kommunene.

Spørsmålet er dermed om en vesentlig del av etterslepet i matrikkelføringen befinner seg nettopp i de minst sentrale kommunene (ofte små kommuner med begrensede ressurser). De endelige tallene for 2019 som blir hentet fra matrikkelen i 2021, vil kunne si noe om dette.

Tiltak mot økt nedbygging

Jordbruksarealet i Norge utgjør bare om lag 3 prosent av landarealet, og bare en tredjedel av dette egner seg egner seg for dyrking av matkorn. For å bremse nedbyggingen, vedtok Stortinget i 2015 et mål om at maksimalt 4 000 dekar dyrka jord skal kunne omdisponeres årlig til andre formål innen 2020.

I kjølvannet av dette viser KOSTRA-rapporteringen at vedtak om omdisponering av dyrka jord (fulldyrka og overflatedyrka jord og innmarksbeite) til andre formål enn landbruk gikk ned med om lag 36 prosent fra 2016 til 2017, fra 6 337 til 4 025 dekar (Landbruks- og matdepartementet, 2018-2019).