443684_not-searchable
/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/binfo/aar
443684
statistikk
2021-03-18T08:00:00.000Z
Jord, skog, jakt og fiskeri;Inntekt og forbruk
no
binfo, Gårdbrukernes inntekter og gjeld, jordbruksinntekt, næringsinntekt, bønderInntekt og formue , Jordbruk, Inntekt og forbruk, Jord, skog, jakt og fiskeri
true

Gårdbrukernes inntekter og gjeld

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

201 300

kroner i gjennomsnittlig næringsinntekt fra jordbruk for gårdbrukerne

Gårdbrukernes inntekt og gjeld
2019Endring i prosent
2018 - 20192014 - 2019
Jordbruksbedrifter med personlig bruker (antall)36 846-1,6-9,2
 
Gjennomsnittlig inntekt for brukere (kroner)711 2003,318,1
Lønnsinntekt298 8004,517,0
Næringsinntekt fra jordbruk201 3000,715,9
Andre næringsinntekter84 0002,317,3
Pensjoner63 8006,232,6
Kapitalinntekter o.l.63 3005,019,0
 
Gjennomsnittlig gjeld for brukere (kroner)2 205 0002,016,9

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Næringsinntekt fra jordbruk for gårdbrukere, etter fylke, driftsform, jordbruksareal i drift og brukers kjønn

Næringsinntekt fra jordbruk for gårdbrukere, etter fylke, driftsform, jordbruksareal i drift og brukers kjønn
Næringsinntekt fra jordbrukBrukere etter næringsinntekt fra jordbruk
I altPer brukerBrukere i altUten positiv inntekt1 - 49 999 kroner50 000 - 99 999 kroner100 000 - 249 999 kroner250 000 - 399 999 kroner400 000 kroner og over
Millioner kronerKronerAntallProsent
20177 629200 60038 037311213151118
20187 483199 90037 443321212151118
20197 419201 30036 846321113151118
 
2019
Fylke
Østfold (-2019)494246 1002 00624917181220
Oslo og Akershus (-2019)441234 4001 881291116171017
Hedmark (-2019)664230 6002 881321012141221
Oppland (-2019)749184 8004 051321014151316
Buskerud (-2019)322161 5001 994351315151111
Vestfold (-2019)308251 8001 224291115151020
Telemark (-2019)145112 9001 2844416131369
Aust-Agder (-2019)96147 70064840141512514
Vest-Agder (-2019)133128 2001 03445131112911
Rogaland873229 3003 805261113161320
Hordaland (-2019)343117 1002 9294415121389
Sogn og Fjordane (-2019)459172 6002 659281314171314
Møre og Romsdal423188 9002 241371111131118
Trøndelag - Trööndelage1 285241 0005 33227913151324
Sør-Trøndelag (-2017)000000000
Nord-Trøndelag (-2017)000000000
Nordland460251 8001 827261010161126
Troms - Romsa (-2019)170213 800795281110181222
Finnmark - Finnmárku (-2019)55214 7002553611713925
 
Driftsform
Korn og oljevekster861136 5006 3093214201788
Øvrige jordbruksvekster526147 3003 57043151212711
Hagebruksvekster401344 6001 16426910171126
Storfe mjølkeproduksjon2 144399 5005 367735152546
Storfe kjøttproduksjon636159 0003 99835915191111
Storfe mjølk- og kjøttproduksjon i kombinasjon394441 700891625112452
Sau80185 9009 3224217161564
Øvrige grovfôretende dyr292120 7002 42249111111810
Svin og fjørfe759425 2001 7861657141643
Blanda planteproduksjon85450 1001882510913936
Blanda husdyrproduksjon212412 6005142045121643
Plante- og husdyrproduksjon i kombinasjon309234 6001 315331113141019
 
Jordbruksareal i drift
0 - 4 dekar261230 5001 13335131112920
5 - 49 dekar23162 6003 69259179834
50 - 99 dekar41066 4006 181531913934
100 - 199 dekar1 193123 6009 6563414191798
200 - 299 dekar1 293211 4006 11621816221617
300 - 499 dekar1 874318 2005 88914510192033
500 dekar og mer2 156515 9004 1791025121853
 
Brukere etter kjønn
Menn6 635214 80030 893301113151219
Kvinner784131 6005 95339131415810

Tabell 2 
Gjennomsnittlige inntekter for gårdbrukere, etter fylke, driftsform, jordbruksareal i drift og brukers kjønn. Kroner

Gjennomsnittlige inntekter for gårdbrukere, etter fylke, driftsform, jordbruksareal i drift og brukers kjønn. Kroner
Bruttoinntekt i altLønnNæringsinntekt fra jordbrukAndre næringsinntekterPensjonerKapitalinntekter o.l
2017661 800276 300200 60074 10057 10053 700
2018688 200285 900199 90082 10060 10060 300
2019711 200298 800201 30084 00063 80063 300
 
2019
Fylke
Østfold (-2019)890 600335 500246 100126 40070 800111 800
Oslo og Akershus (-2019)961 300362 900234 400140 10082 000141 800
Hedmark (-2019)733 700269 600230 600107 30064 80061 300
Oppland (-2019)654 700268 700184 80095 00052 60053 600
Buskerud (-2019)806 300326 100161 500134 90066 500117 300
Vestfold (-2019)901 900349 500251 800112 10072 600115 900
Telemark (-2019)682 100362 500112 90088 90078 30039 500
Aust-Agder (-2019)652 000288 300147 70097 20073 40045 300
Vest-Agder (-2019)632 400322 400128 20077 20065 10039 400
Rogaland728 100291 100229 30069 20058 50080 000
Hordaland (-2019)660 500373 100117 10056 20074 20039 900
Sogn og Fjordane (-2019)624 100281 100172 60046 90070 40053 200
Møre og Romsdal642 000290 300188 90065 90064 60032 300
Trøndelag - Trööndelage688 000285 500241 00067 80048 00045 700
Sør-Trøndelag (-2017)000000
Nord-Trøndelag (-2017)000000
Nordland613 600210 700251 80053 00066 70031 500
Troms - Romsa (-2019)558 000205 600213 80055 40066 90016 200
Finnmark - Finnmárku (-2019)564 000214 000214 70064 50057 00013 900
 
Driftsform
Korn og oljevekster852 300418 000136 500114 00090 50093 300
Øvrige jordbruksvekster756 200350 200147 30092 50087 20079 000
Hagebruksvekster892 800286 300344 60081 00079 300101 600
Storfe mjølkeproduksjon621 600106 700399 50058 20023 80033 400
Storfe kjøttproduksjon683 400301 200159 00097 40049 60076 200
Storfe mjølk- og kjøttproduksjon i kombinasjon669 80092 100441 70080 60022 20033 200
Sau615 100346 00085 90064 90077 10041 200
Øvrige grovfôretende dyr670 800328 300120 70088 90062 20070 800
Svin og fjørfe851 100224 100425 20082 80029 00090 000
Blanda planteproduksjon920 200243 600450 10079 20071 50075 800
Blanda husdyrproduksjon761 200190 400412 60093 50022 40042 400
Plante- og husdyrproduksjon i kombinasjon745 700277 400234 600110 30063 60059 900
 
Jordbruksareal i drift
0 - 4 dekar708 800284 300230 50062 80074 90056 400
5 - 49 dekar646 100375 60062 60056 100102 90048 800
50 - 99 dekar655 600375 30066 40065 90092 80055 200
100 - 199 dekar663 100338 100123 60075 00072 20054 200
200 - 299 dekar681 800275 300211 40089 30049 40056 300
300 - 499 dekar727 700222 200318 20088 80034 10064 300
500 dekar og mer982 700173 000515 900147 10026 700120 000
 
Brukere etter kjønn
Menn739 300296 800214 80090 70067 50069 600
Kvinner565 200309 000131 60049 10044 50031 000

Tabell 3 
Gårdbrukere etter næringsinntekt fra jordbruk i prosent av bruttoinntekt, etter fylke, driftsform, jordbruksareal i drift og brukers kjønn

Gårdbrukere etter næringsinntekt fra jordbruk i prosent av bruttoinntekt, etter fylke, driftsform, jordbruksareal i drift og brukers kjønn
Brukere i altAndel brukere etter næringsinntekt fra jordbruk i prosent av bruttoinntekt
0 prosent1-9 prosent10-49 prosent50-89 prosent90 prosent eller mer
201738 0373114271513
201837 4433215271512
201936 8463115271512
 
2019
Fylke
Østfold (-2019)2 006241737148
Oslo og Akershus (-2019)1 881291934135
Hedmark (-2019)2 8813213261811
Oppland (-2019)4 0513113281612
Buskerud (-2019)1 994351830126
Vestfold (-2019)1 224291831148
Telemark (-2019)1 28444192395
Aust-Agder (-2019)648391625137
Vest-Agder (-2019)1 034441522108
Rogaland3 8052614281616
Hordaland (-2019)2 92944172297
Sogn og Fjordane (-2019)2 6592815311610
Møre og Romsdal2 2413613221514
Trøndelag - Trööndelage5 3322613271816
Sør-Trøndelag (-2017)000000
Nord-Trøndelag (-2017)000000
Nordland1 8272611241721
Troms - Romsa (-2019)7952810261421
Finnmark - Finnmárku (-2019)2553511162018
 
Driftsform
Korn og oljevekster6 30932243672
Øvrige jordbruksvekster3 570421826105
Hagebruksvekster1 1642612301912
Storfe mjølkeproduksjon5 36773193437
Storfe kjøttproduksjon3 998351232138
Storfe mjølk- og kjøttproduksjon i kombinasjon89162193439
Sau9 32242192874
Øvrige grovfôretende dyr2 422481321117
Svin og fjørfe1 786157262823
Blanda planteproduksjon1882310232519
Blanda husdyrproduksjon514206182730
Plante- og husdyrproduksjon i kombinasjon1 3153313271710
 
Jordbruksareal i drift
0 - 4 dekar1 1333414251512
5 - 49 dekar3 69259181743
50 - 99 dekar6 18152212042
100 - 199 dekar9 656341931107
200 - 299 dekar6 1162113351815
300 - 499 dekar5 889148312523
500 dekar og mer4 179104253328
 
Brukere etter kjønn
Menn30 8933015271613
Kvinner5 953391428117

Tabell 4 
Renteutgifter og gjeld for gårdbrukere, etter fylke, driftsform, jordbruksareal i drift og brukers kjønn

Renteutgifter og gjeld for gårdbrukere, etter fylke, driftsform, jordbruksareal i drift og brukers kjønn
Renteutgifter i alt. Millioner kronerRenteutgifter per bruker. KronerGjeld i alt. Millioner kronerGjeld per bruker. Kroner
20172 55067 00082 3472 165 000
20182 65170 80080 9052 161 000
20193 00781 60081 2382 205 000
 
2019
Fylke
Østfold (-2019)219109 1005 9152 948 000
Oslo og Akershus (-2019)16085 0004 6812 488 000
Hedmark (-2019)305106 0008 2352 858 000
Oppland (-2019)28369 8007 7121 904 000
Buskerud (-2019)12562 9003 7291 870 000
Vestfold (-2019)12198 8003 4292 801 000
Telemark (-2019)7558 4002 0491 596 000
Aust-Agder (-2019)4670 8001 2661 954 000
Vest-Agder (-2019)7774 1002 1812 109 000
Rogaland396104 00011 3442 981 000
Hordaland (-2019)14950 9004 2901 465 000
Sogn og Fjordane (-2019)12045 1003 4091 282 000
Møre og Romsdal15970 8004 0221 795 000
Trøndelag - Trööndelage536100 40013 4252 518 000
Sør-Trøndelag (-2017)....
Nord-Trøndelag (-2017)....
Nordland16691 0003 7762 066 000
Troms - Romsa (-2019)5467 7001 3181 658 000
Finnmark - Finnmárku (-2019)1768 2004581 796 000
 
Driftsform
Korn og oljevekster39763 00011 1771 772 000
Øvrige jordbruksvekster20256 5005 5981 568 000
Hagebruksvekster9884 3002 7882 395 000
Storfe mjølkeproduksjon607113 10016 2623 030 000
Storfe kjøttproduksjon37293 0009 6042 402 000
Storfe mjølk- og kjøttproduksjon i kombinasjon124139 0003 4123 829 000
Sau43847 00011 5321 237 000
Øvrige grovfôretende dyr17572 2004 5131 863 000
Svin og fjørfe342191 2009 1905 145 000
Blanda planteproduksjon21112 7006273 337 000
Blanda husdyrproduksjon111216 7003 1216 071 000
Plante- og husdyrproduksjon i kombinasjon12091 0003 4162 598 000
 
Jordbruksareal i drift
0 - 4 dekar11399 7003 2082 831 000
5 - 49 dekar17948 6004 6361 256 000
50 - 99 dekar28145 4007 5671 224 000
100 - 199 dekar52154 00013 9871 449 000
200 - 299 dekar44672 80011 8951 945 000
300 - 499 dekar635107 80017 0292 892 000
500 dekar og mer832199 20022 9165 484 000
 
Brukere etter kjønn
Menn2 64985 70071 2842 307 000
Kvinner35860 1009 9541 672 000

Tabell 5 
Gårdbrukere etter størrelse på gjeld, fylke, driftsform, jordbruksareal i drift og brukers kjønn

Gårdbrukere etter størrelse på gjeld, fylke, driftsform, jordbruksareal i drift og brukers kjønn
Brukere i altBrukere etter størrelse på gjeld
0-0,09 millioner kroner0,1-0,9 millioner kroner1-1,9 millioner kroner2-3,9 millioner kroner4 millioner kroner og mer
201738 0377 36310 0236 8827 5616 208
201837 4437 5589 5956 8157 3306 145
201936 8467 6899 1266 5537 1746 304
 
2019
Fylke
Østfold (-2019)2 006317462311424492
Oslo og Akershus (-2019)1 881363444301394379
Hedmark (-2019)2 881426700483574698
Oppland (-2019)4 0518611 136773748533
Buskerud (-2019)1 994477511356388262
Vestfold (-2019)1 224219247203265290
Telemark (-2019)1 284301359238260126
Aust-Agder (-2019)648147155123117106
Vest-Agder (-2019)1 034246208182225173
Rogaland3 8057207195737861 007
Hordaland (-2019)2 929816765556549243
Sogn og Fjordane (-2019)2 659819785480385190
Møre og Romsdal2 241533586397449276
Trøndelag - Trööndelage5 3328621 2261 0201 0921 132
Sør-Trøndelag (-2017)......
Nord-Trøndelag (-2017)......
Nordland1 827360520340320287
Troms - Romsa (-2019)79517322816614583
Finnmark - Finnmárku (-2019)2554975515327
 
Driftsform
Korn og oljevekster6 3091 5271 6431 1461 231762
Øvrige jordbruksvekster3 5701 005982632612339
Hagebruksvekster1 164257282195230200
Storfe mjølkeproduksjon5 3675901 3658331 0491 530
Storfe kjøttproduksjon3 998675907786875755
Storfe mjølk- og kjøttproduksjon i kombinasjon89170193120183325
Sau9 3222 7042 5721 8701 671505
Øvrige grovfôretende dyr2 422447600501577297
Svin og fjørfe1 78670217150378971
Blanda planteproduksjon1882635393949
Blanda husdyrproduksjon51430506283289
Plante- og husdyrproduksjon i kombinasjon1 315288280219246282
 
Jordbruksareal i drift
0 - 4 dekar1 133238235161207292
5 - 49 dekar3 6921 262938642624226
50 - 99 dekar6 1812 0371 6971 141936370
100 - 199 dekar9 6562 4392 7801 9301 740767
200 - 299 dekar6 1161 0341 6871 2071 369819
300 - 499 dekar5 8895311 3281 0661 4221 542
500 dekar og mer4 1791484614068762 288
 
Brukere etter kjønn
Menn30 8935 9757 7145 4356 1615 608
Kvinner5 9531 7141 4121 1181 013696

Om statistikken

Statistikken viser ulike typer inntekter, gjeld, gjeldsrenter mv. for personer som driver jordbruk, uavhengig av jordbrukets betydning som inntektskilde. Beløpene er hentet fra skattestatistikk for personer.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Jordbruksbedrift

Virksomhet med jordbruksdrift, inkludert hagebruk og husdyrhold. Bedriften omfatter alt som blir drevet som en enhet under en ledelse og med felles bruk av produksjonsmidler. Jordbruksbedriften er uavhengig av kommunegrenser. En jordbruksbedrift skal ha et driftssenter på en landbrukseiendom.

Gårdbruker/bruker

Den personen som er hovedansvarlig for drifta av en jordbruksbedrift, og som er registrert i Enhetsregisteret som innehaver av et enkelpersonforetak.

Driftsform

Klassifisering av jordbruksbedriftene etter driftsform er en inndeling som er felles for alle EU- og EØS-landene. Driftsformen til en jordbruksbedrift blir fastsatt ut fra andelen som de ulike plante- og husdyrproduksjonene på bedriften utgjør av den totale produksjonen til bedriften. Driftsforminndelingen til og med 2009 brukte standard dekningsbidrag (SDB) som felles størrelsesmål for de ulike plante- og husdyr­produksjonene. Fra og med 2010 er SDB erstattet med standard omsetning (SO) som felles størrelsesmål. Samtidig ble det gjort noen mindre metodeendringer. Driftsforminndelingene fra og med 2010 er dermed ikke fullt ut sammenlignbare med tidligere inndelinger. Standard omsetning (SO) for en plante- eller husdyrproduksjon er verdien av produksjonen basert på produsentpris. SO er eksklusive direkte tilskudd, merverdiavgift og skatter/avgifter. SO-faktorer blir beregnet på regionalt nivå per dekar og per dyr for aktuelle plante- og husdyrproduksjoner. Videre blir SO-faktorene beregnet som en gjennomsnittlig verdi per år over en referanseperiode på 5 år. Total standard omsetning for en jordbruksbedrift er summen av SO-faktor per dekar/husdyr multiplisert med antall dekar/hus­dyr for alle plante- og husdyrproduksjoner på bedriften.

Bruttoinntekt

Omfatter lønnsinntekter, næringsinntekter, pensjoner og kapitalinntekter.

Personinntekt lønn

Omfatter lønn for utført arbeid og ulike pensjonsgivende stønader.

Personinntekt pensjoner

Omfatter tjenestepensjon og pensjoner fra folketrygden.

Næringsinntekt

Skattemessig overskudd fra næringsvirksomhet.

Næringsinntekt fra jordbruk

Positiv inntekt fra jordbruk hentet fra næringsoppgaven til jordbruksbedrifter med personlig bruker. I tillegg inngår sjukepenger til selvstendig næringsdrivende i jordbruk og inntekter fra ansvarlige selskap og selskap med delt ansvar som driver jordbruk. Fradrag, som blant annet kontingent til næringsorganisasjon, årets underskudd i næringa, framførbart underskudd i næring fra tidligere år, gjeldsrenter og jordbruksfradrag, er ikke trukket fra. Inntekter fra skogbruk eller andre tilleggsnæringer i jordbruksbedriften, som skattemessig blir regnet som egen næring, er inkludert i andre næringsinntekter.

Kapitalinntekter

Kapitalinntekter omfatter renteinntekter, aksjeutbytte, realisasjonsgevinster og andre kapitalinntekter i løpet av kalenderåret. Til fradrag kommer årets realisasjonstap.

Standard klassifikasjoner

I tabellene brukes følgende grupperinger: fylke, jordbruksareal i drift, driftsform og brukers kjønn.

Fylke
Oslo er slått sammen med Akershus. Fra og med 2018 er Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag slått sammen til Trøndelag.





 

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk

Regionalt nivå

Fylke.

Hyppighet og aktualitet

Årlig, ca 55 uker etter referanseåret.

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Fil med avidentifiserte individdata blir lagret i SSB.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å vise inntekter og gjeld for personer som driver jordbruk, uavhengig av jordbrukets betydning som inntektskilde. Et hovedtrekk ved norsk jordbruk er at mange personer som driver jordbruk arbeider deltid i næringa eller har arbeidsinnsatsen konsentrert til deler av året. Mange av disse personene har lønnsinntekt eller annen næringsvirksomhet som hovedinntektskilde.

Statistikk med opplysninger fra enkeltposter på selvangivelsen har vært utarbeidet årlig fra og med inntektsåret 1999. Statistikk basert på opplysninger fra ligningsregisteret for personlige skattytere og andre registre fra Skattedirektoratet har vært utarbeidet siden inntektsåret 1968.

Brukere og bruksområder

Det er stor oppmerksomhet rundt samlet inntekt, inntektssammensetning og inntektsutvikling for personer som driver jordbruk. Viktige brukere av statistikken er: Landbruks- og matdepartementet, Norsk institutt for bioøkonomi, Budsjettnemda for jordbruket, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag mfl.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen.

Sammenheng med annen statistikk

Statistisk sentralbyrå utarbeider også årlig Inntektsstatistikk for alle personlig næringsdrivende . I denne statistikken er de næringsdrivende inndelt etter om hovedinntekta kommer fra næringsvirksomhet eller fra lønn og pensjon.

Norsk institutt for bioøkonomi utgir årlig Driftsgranskninger i jord- og skogbruk. Driftsgranskningene viser økonomiske resultater for ca. 900 gårdsbruk (jordbruksbedrifter) der en betydelig del av familiens inntekt kommer fra jord- og/eller skogbruk. Se http://www.nibio.no for ytterligere informasjon.

Lovhjemmel

Statistikkloven §§2-1, 3-2.

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Jordbruksbedriftene blir drevet av enten en personlig bruker eller en upersonlig bruker. Samtidig som det totale antallet jordbruksbedrifter har gått ned, har tallet på upersonlige brukere økt. Andelen upersonlige brukere har økt fra 1 prosent i 1999 til 6 prosent i 2008. I 2018 utgjør de upersonlige 5 prosnt av populasjonen. Statistikken over gårdbrukernes inntekt og formue omfatter bare jordbruksbedrifter med personlig bruker.

Jordbruksbedriftene har stor variasjon i produksjonsomfang, her inngår alt fra hobbypreget produksjon til bedrifter med millionomsetning. Noen bedrifter har så liten produksjon at de ikke oppfyller skattemyndighetenes krav til næringsvirksomhet.

Den personen som står ansvarlig for drifta benevnes som bruker (gårdbruker). En del av bedriftene skifter bruker i løpet av året. I hovedsak er det brukeren per 31. juli i referanseåret som inngår. Fra og med 2017 er referansedato 1. oktober. For populasjonen av brukere er det hentet inn opplysninger om eventuell ektefelle, registrert partner eller samboer. Før 2005 inngikk bare samboer som hadde felles barn med bruker. Fra og med 2005 omfatter samboere også personer som oppga at de var samboere ved Folke- og boligtellinga 2001 og som fortsatt har samme adresse.

For jordbruksbedrifter drevet av personlig bruker kan ektefeller og registrerte partnere som driver virksomhet sammen, skattemessig dele næringsinntekta. Samboere som ønsker å dele næringsinntekta fra en jordbruksbedrift må organisere drifta enten som et ansvarlig selskap eller den ene må ta ut lønn som ansatt.

Ved publisering presenteres resultater hovedsakelig enten for bare bruker eller samlet for bruker og ektefelle/registrert partner/samboer.

Datakilder og utvalg

Statistikken Gårdbrukernes inntekt og gjeld henter i hovedsak data fra Skattestatistikk for personer. Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk kobler aktuelle data til totalpopulasjonen av personlige gårdbrukere.    

Skattestatistikk for personer bygger på data fra Skattedirektoratets registre. Ligningsregisteret inneholder opplysninger på individnivå om alle beregningsgrunnlagene (ansettelsene) for de ulike direkte skattene, inntekts- og formuesskattene til kommune, fylke og stat samt medlemsavgifter til folketrygden, i tillegg til de ulike fradragene og nedsettelsene i skatt. SL (System for ligning) viser skattepliktige inntekter, inntektsfradrag, formue og gjeld for personer med skatteplikt i Norge. For mer informasjon, se http://www.ssb.no/selvangivelse

Datainnsamling, editering og beregninger

Statistikken er basert på kopling av datafiler som hver for seg har blitt kontrollert ved etablering. Etter kopling blir det kontrollert for ekstremverdier, dvs. verdier for enkeltpersoner, som er så store at de i betydelig grad påvirker resultatene for hele populasjonen av jordbruksbedrifter drevet av personlig bruker. Personlige brukere som oppfyller én eller flere av følgende betingelser blir utelatt i statistikken: hadde mer enn 250 millioner kroner i gjeld eller hadde mer enn 350 millioner kroner i nettoformue. Årlig omfatter dette mellom 8 - 15 personlige brukere.

For å unngå dobbeltregning korrigeres det for tilfeller der bruker og ektefelle/partner/samboer har hver sin jordbruksbedrift. I disse tilfellene blir opplysningene fra skattestatistikken knyttet til den jordbruksbedriften som har størst produksjon. Dette omfatter årlig i underkant av 100 par.

Gjennomsnittstall blir utregnet fra totalverdien av variabelen dividert med alle enheter. For eksempel er gjennomsnittlig lønnsinntekt for bruker lik totalverdien av lønnsinntekt dividert med antall brukere i alt, slik at også brukere uten lønnsinntekt inngår.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Tall blir ikke offentliggjort dersom de kan medføre fare for at den enkelte jordbruksbedrift/bruker kan bli identifisert.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Endringer i skattereglene påvirker datagrunnlaget og dermed kontinuiteten i statistikken. Fra 1991 til 1992 skjedde det en vesentlig omlegging av skattereglene. Statistikken er stort sett sammenlignbar for perioden 1992 - 2002. I 2003 ble det foretatt omfattende endringer i skjemaene som dokumenterer ligningsopplysningene for næringsdrivende. Det var av særlig betydning at jordbruksfradraget ble fratrukket næringsinntekta fra jordbruket før den ble ført i selvangivelsen. Næringsinntekta og bruttoinntekta for 2003 er derfor ikke sammenlignbar med øvrige år. Fra og med 2004 er jordbruksfradraget igjen ført som et fradrag i selvangivelsen.

Endringer i skatteregler gjeldende fra 1. januar 2006 medførte skatteskjerpelse for noen typer inntekter. Dette førte til at skattyterne realiserte inntekter i 2005 for å unngå økt skatt i 2006 eller senere.

Endringer i forskriften for produksjonstilskudd i jordbruket fra og med søknadsomgangen 31. juli 2002 førte til en økning i antall jordbruksbedrifter drevet av andre enn personlig bruker/enkeltpersonforetak (ENK). Dette gjelder særlig samdrift organisert som ansvarlig selskap (ANS) eller selskap med delt ansvar (DA). Videre har forskriftsendringen hatt betydning for antall brukere som søker produksjonstilskudd for egen virksomhet i tillegg til å delta i samdrift. Tidligere måtte deltakere i mjølkesamdrift søke arealtilskudd hver for seg for areal som inngikk i samdrifta. Nå kan deltakerne velge om de vil produsere fôr i egen virksomhet og selge det til samdrifta, eller la samdrifta stå for fôrproduksjonen.

I 2002 ble det dessuten innført et vilkår om at virksomhet som søker produksjonstilskudd skal være registrert som merverdiavgiftspliktig og kunne levere årsoppgave som landbruksforetak. Minstegrensen for merverdiavgiftspliktig omsetning har senere blitt økt. For fortsatt å inkludere små jordbruksbedrifter,ble det innført et nytt vilkår om at virksomhet som har omsetning og uttak av avgiftspliktige varer og tjenester over et gitt minimumsbeløp i løpet av de siste 12 måneder kan søke tilskudd. Minimumsbeløpet for 2013 var 20 000 kroner. Fra og med 2014 er omsetninskravet avviklet mens bunnfradraget øker med 3 000 kroner til 6 000 kroner.

En endret beregning av jordbruksbedriftenes driftsform ble tatt i bruk ved publisering av Bøndenes inntekt og formue 2007. Endringen medførte en nedgang i antall jordbruksbedrifter med driftsformene "Øvrige grovfôretende dyr" og "Plante- og husdyrproduksjon i kombinasjon", mens antall jordbruksbedrifter med driftsformen "Øvrige jordbruksvekster" økte. For andre driftsformer var endringene ubetydelige.

Det er foretatt nye endringer i driftsforminndelingen gjeldende fra og med 2010. Til og med 2009 ble standard dekningsbidrag (SDB) brukt som felles måleenhet for de forskjellige plante-og husdyrproduksjonene på jordbruksbedriften. Fra og med 2010 er SDB erstattet med standard omsetning (SO), og det er gjord noen andre metodeendringer. Disse to driftsforminndelingene er ikke fullt ut sammenlignbare.

I datagrunnlaget for 2012 som SSB mottok fra Skattedirektoratet, var tallene for personinntekt og sykepenger i næring fra jord- og skogbruk slått sammen med personinntekt og sykepenger fra andre næringer. Personinntekter og sykepenger fra fiske var fremdeles spesifisert. Også to tidligere inntektsposter for næringsinntekt fra ansvarlig selskap for hhv. jordbruk, skogbruk og fiske og for andre næringer var slått sammen. I Skattedirektoratets skjema RF1177 Landbruk 2012 inngår imidlertid sykepenger i jordbruket som egen post i beregningsgrunnlaget for jordbruksfradraget. For 90 prosent av personlige brukere kunne sykepenger som var del av jordbruksinntekt hentes fra dette skjemaet. For de øvrige personlige brukerne ble summen av sykepenger i næring benyttet. En del av de personlige brukerne er også deltakere i ansvarlige selskap med jordbruksdrift. For disse ble næringsinntekter fra ansvarlige selskap tatt med som del av jordbruksinntekten.  Sykepenger i jordbruksnæring og næringsinntekt fra ansvarlige selskap utgjorde til sammen 10 prosent av samlet jordbruksinntekt i 2011, 8 prosent i 2012 og 2013 og 7 prosent i 2014. 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Viktigste feilkilden er knyttet til utfyllingen av selvangivelsen. Personer kan føre opp feil inntekt, fradrag, formue eller gjeld eller plassere beløpene i feil rubrikk. Mange av feilene blir oppdaget og rettet opp av ligningskontorene, men feil som ikke påvirker skatte- og avgiftsbeløpene kan bli ignorert. Videre kan det oppstå feil når selvangivelsene blir registrert elektronisk, selv om det blir gjennomført kontroller i forbindelse med registreringen.

Et ubetydelig antall jordbruksbedrifter drevet av personlig bruker mangler opplysninger fra selvangivelsen. Det er ikke foretatt imputering av opplysninger for disse.

Uttrekkene fra Skattedirektoratets databaser skjer før alle klager fra skattyterne er ferdigbehandlet.

Revisjon

Det publiseres kun endelige tall