Akvakultur (avsluttet i Statistisk sentralbyrå), 1999, foreløpige tall

Førstehåndsverdien av solgt laks var i 1999 drøye 8,9 milliarder kroner. Dette er en økning på drøye 17 prosent fra 1998. Totalt ble det solgt snaut 419 000 tonn laks.

Førstehåndsverdien av solgt ørret økte med 26 prosent, og passerte 1 milliard kroner med god margin i 1999. Økningen i verdi skyldes gode priser. Det ble nemlig solgt et mindre kvantum ørret i 1999 enn året før.

Færre sysselsatte...

Trenden med stadig færre sysselsatte i produksjonsfasen fortsetter. Arbeidsinnsatsen blir redusert samtidig som norske oppdrettere setter nye salgsrekorder. I 1999 ble det totalt i lakse- og ørretproduksjonen utført 15 prosent færre timeverk enn i 1995. I løpet av samme periode økte det årlige kvantum av solgt norsk laks og ørret med 68 prosent.

...og de aller fleste er menn

Arbeidsinnsatsen knyttet til produksjon av laks og ørret er i hovedsak utført av menn. I 1999 ble kun 8,4 prosent av totalt timeverk utført av kvinner. Dette viderefører de siste års utviklingstrend. Kvinneandelen er større i produksjonen av yngel og settefisk enn den er i produksjonen av matfisk.

Nordland - nytt laksefylke nummer én

Nordland er nå Norges laksefylke nummer én. I 1999 ble det solgt 85 000 tonn laks produsert i dette langstrakte fylket. Tidligere var Hordaland det største laksefylket. Møre og Romsdal produserer fortsatt mest ørret. Med drøye 19 000 tonn ørret bidro fylket med nesten 42 prosent av det totale salget i 1999.

Mindre tap og svinn

Andel laks rapportert som tap/svinn - fisk som ikke når konsument - er redusert fra 9,9 prosent i 1998 til 7,8 prosent i 1999. 90-95 prosent av denne fisken blir telt opp og destruert. Resterende 5-10 prosent har enten rømt eller blitt spist av rovdyr. I 1999 ble det rapportert om lag 413 000 rømt oppdrettslaks.

Større andel ung fisk

124 millioner laksesmolt/settefisk ble satt ut i sjø i 1999. Dette er nesten 10 millioner flere enn i 1998. Finnmark og Troms hadde den største økningen i utsett av laks. Ved utgangen av 1999 var det 4,8 prosent flere laks i matfiskanleggene enn det var et år tidligere. Biomassen - antall kilo laks - var imidlertid redusert. Andelen av ung fisk i anleggene hadde nemlig økt. 31. desember 1999 var det i alt om lag 265 800 tonn levende laks (151,3 millioner stykker) i norske matfiskanlegg.

Det ble satt ut om lag 20 millioner ørretsmolt i 1999; drøyt 5 millioner flere enn året før. For første gang hadde Finnmark utsett av ørret. Ved utgangen av 1999 var det 27 prosent flere ørret i matfiskanleggene enn det var et år tidligere. Økningen i biomassen var på langt nær så stor. Dette skyldes at andelen av ung ørret har økt. 31. desember 1999 var det i alt om lag 23 400 tonn levende ørret (22,9 millioner stykker) i norske matfiskanlegg.

Fordoblet salg av røye

Kveite er den tredje viktigste arten i oppdrettsnæringa, men det er fortsatt langt fram til solgte mengder av laks og ørret. I 1999 ble det solgt 453 tonn kveite. Salget av oppdrettstorsk var rekordlavt i 1999. Salget av røye/sjørøye hadde en markert oppgang dette året, og 426 tonn er mer enn en fordobling i forhold til året før. Andre fiskearter som ble solgt som oppdrettsfisk i 1999, er piggvar, makrell, sei og ål.

Skalldyr

Det er knyttet stor optimisme til oppdrett av skalldyr. Antall konsesjoner har økt betydelig de siste par årene. Foreløpige tall for 1999 viser at salget av oppdrettet skalldyr ennå ikke har tatt av. Blåskjell er den viktigste arten. 700 tonn blåskjell ble solgt for 5,8 millioner kroner i 1999.

Tabeller:

• Tabell 1 Fiskeoppdrett. Laks og ørret. Solgt mengde og førstehåndsverdi. 1999
• Tabell 2 Fiskeoppdrett. Laks og ørret. Personer i arbeid og arbeidsinnsats, etter type konsesjon. 1999
• Tabell 3 Fiskeoppdrett. Laks og ørret. Kjøp og interne mottak av settefisk1
• Tabell 4 Fiskeoppdrett. Laks. Beholdning av matfisk fra 1. januar 1999 til 31. desember 1999. 1 000 stk.
• Tabell 5 Fiskeoppdrett. Laks og ørret. Beholdning av matfisk pr. 31. desember 1999, etter generasjon