Landsskogtakseringen, 2011-2015

Beregninger fra Landsskogtakseringen for takseringsperioden 2011-2015 viser at det står 840 millioner kubikkmeter trevirke på det produktive skogarealet. Den årlige tilveksten i den produktive skogen var på 24,1 millioner kubikkmeter. Av det utgjorde tilveksten i barskog 18,8 millioner kubikkmeter. Til sammenlikning ble det hogd 10 millioner kubikkmeter bartretømmer til industriformål i 2015. Den totale årlige tilveksten på 26,1 millioner kubikkmeter økte fra 25,9 millioner året før og er den største tilveksten som er beregnet.

Mest gran

Selv om volumet av lauvskogen har økt med over 45 prosent de siste ti årene, er det granskogen som har stått for den største volumøkningen. De siste takstresultatene viser at grana fortsatt er det vanligste treslaget og utgjør 44 prosent av det stående tømmervolumet. Deretter følger furua med 31 prosent, mens lauvskogen utgjør 25 prosent av volumet.

En fjerdedel av landet er produktiv skog

I alt er det beregnet et produktivt skogareal på litt over 83 000 kvadratkilometer. Dette utgjør over en fjerdedel av landarealet. Vernet produktiv skog er ikke tatt med her. I tillegg er det nesten 57 000 kvadratkilometer uproduktiv skog og annet trebevokst areal.

Andelen hogstmoden skog øker

For hele landet sett under ett utgjorde arealet av eldre hogstmoden skog 41 prosent av den produktive skogen i siste takseringsperiode. For 10 år siden var denne andelen 36 prosent. Østfold, Akershus, Oslo og Hedmark har i gjennomsnitt 32 prosent eldre hogstmoden skog og er den regionen med den minste andelen.

Større areal med død ved

På landsbasis er det registrert livsmiljøer med liggende død ved på 16 prosent av det produktive skogarealet, som er en liten økning fra tidligere registreringer. Telemark, Agder-fylkene og Tøndelags-fylkene hadde størst andel skog med liggende død ved, mens Østfold, Akershus, Oslo og Hedmark hadde minst.