Statistikk innhold
Statistikk om
Skogeiendommer
Statistikken gir en oversikt over skogeiendommene og deres utnyttelse. Det publiseres tall for antall eiendommer, eierkategorier, skogareal, hogst og skogfond.
Utvalgte tall fra denne statistikken
- Skogeiendommer og produktivt skogarealLast ned tabell som ...Skogeiendommer og produktivt skogareal
2023 Antall eiendommer Andel Produktivt skogareal Andel I alt 125 449 100,0 70 871 198 100,0 Produktivt skogareal i dekar 25-99 dekar 42 946 34,5 2 387 376 3,4 100-249 dekar 32 798 26,1 5 371 695 7,6 250-499 dekar 21 549 17,2 7 667 393 10,8 500-999 dekar 15 350 12,1 10 764 370 15,2 1 000-1 999 dekar 7 976 6,4 10 986 268 15,5 2 000-4 999 dekar 3 629 2,9 10 710 802 15,1 5 000-19 999 dekar 966 0,8 8 372 585 11,8 20 000 dekar eller mer 235 0,2 14 610 709 20,6 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Skogeiendommer fordelt på fylke og eiendomsstørrelseLast ned tabell som ...Skogeiendommer fordelt på fylke og eiendomsstørrelse1
2023 I alt Størrelsesklasse etter produktivt skogareal i dekar 25-99 dekar 100-249 dekar 250-499 dekar 500-999 dekar 1000-1999 dekar 2000-4999 dekar 5000-19999 dekar 20 000 eller mer Hele landet 125 449 42 946 32 798 21 549 15 350 7 976 3 629 966 235 Fylke Oslo og Viken (2020-2023) 17 709 5 665 4 502 3 013 2 326 1 270 644 241 48 Innlandet 20 545 7 260 4 901 3 191 2 316 1 475 899 399 104 Vestfold og Telemark (2020-2023) 9 715 2 958 2 322 1 656 1 291 872 504 : : Agder 10 920 3 022 2 528 2 030 1 743 1 026 497 : : Rogaland 5 049 2 087 1 407 801 478 218 53 : : Vestland 17 713 6 597 5 322 3 220 1 871 564 121 : : Møre og Romsdal 9 029 3 456 2 567 1 536 1 007 377 80 : : Trøndelag - Trööndelage 14 125 3 938 3 231 2 635 2 238 1 313 623 106 41 Nordland - Nordlánnda 10 983 4 007 2 996 1 958 1 285 579 129 17 12 Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku (2020-2023) 9 661 3 956 3 022 1 509 795 282 79 9 9 1Eiendom i Landbruksregisteret med minst 25 dekar produktivt skogareal. En skogeiendom er det totale produktive skogarealet en eier eier i en kommune. Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Produktivt skogareal fordelt på fylker og størrelsesklasserLast ned tabell som ...Produktivt skogareal fordelt på fylker og størrelsesklasser1
2023 I alt Størrelsesklasse etter produktivt skogareal i dekar 25-99 dekar 100-249 dekar 250-499 dekar 500-999 dekar 1000-1999 dekar 2000-4999 dekar 5000-19999 dekar 20 000 eller mer Hele landet 70 871 198 2 387 376 5 371 695 7 667 393 10 764 370 10 986 268 10 710 802 8 372 585 14 610 709 Fylke Oslo og Viken (2020-2023) 11 505 989 317 539 738 445 1 077 483 1 633 385 1 762 818 1 969 278 2 022 945 1 984 096 Innlandet 18 913 418 400 728 794 768 1 134 775 1 656 429 2 058 991 2 721 223 3 668 958 6 477 545 Vestfold og Telemark (2020-2023) 6 657 577 164 635 380 395 594 068 913 126 1 207 979 1 481 039 837 044 1 079 291 Agder 6 043 467 169 523 418 345 730 329 1 230 548 1 416 160 1 462 105 : : Rogaland 1 427 393 113 978 228 792 281 257 335 292 292 443 141 831 : : Vestland 4 923 353 369 740 872 637 1 134 347 1 287 620 752 353 329 510 : : Møre og Romsdal 2 610 466 190 013 420 311 544 311 691 646 506 448 218 771 : : Trøndelag - Trööndelage 10 785 102 221 007 536 457 952 689 1 579 462 1 820 705 1 822 577 900 758 2 951 446 Nordland - Nordlánnda 4 477 828 217 921 490 032 691 105 895 135 793 485 346 464 128 853 914 832 Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku (2020-2023) 3 526 606 222 291 491 513 527 029 541 725 374 886 218 005 88 959 1 062 197 1Omfatter eiendommer i Landbruksregisteret med minst 25 dekar produktivt skogareal. Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Skogavvirkning for salg fordelt på fylke og eiendomsstørrelse. KubikkmeterLast ned tabell som ...Skogavvirkning for salg fordelt på fylke og eiendomsstørrelse. Kubikkmeter1
I alt Størrelsesklasse etter produktivt skogareal i dekar 25-99 dekar 100-249 dekar 250-499 dekar 500-999 dekar 1000-1999 dekar 2000-4999 dekar 5000-19999 dekar 20 000 dekar eller mer Hele landet 2019 11 231 975 496 537 1 015 455 1 442 222 1 987 678 1 761 750 1 690 141 1 413 035 1 425 157 2020 10 415 294 429 397 944 861 1 315 083 1 665 483 1 690 554 1 579 837 1 295 981 1 494 098 2021 11 632 299 483 374 1 076 603 1 411 005 1 897 061 1 923 557 1 853 397 1 421 488 1 565 814 2022 11 856 018 403 918 954 209 1 415 301 2 022 884 1 985 939 1 880 619 1 648 117 1 545 031 2023 11 442 375 413 359 909 142 1 316 191 1 923 321 1 923 673 1 698 266 1 569 847 1 688 576 Fylke Oslo og Viken (2020-2023) 2 984 428 91 000 237 605 317 956 496 628 498 283 465 636 480 968 396 352 Innlandet 4 551 170 164 477 256 029 386 124 575 037 608 228 694 308 887 674 979 293 Vestfold og Telemark (2020-2023) 1 159 992 32 190 85 147 131 230 178 423 261 434 194 238 76 470 200 860 Agder 834 133 19 207 56 231 116 128 195 780 211 237 165 970 : : Rogaland 138 308 14 132 33 039 35 268 18 985 27 382 : : : Vestland 440 415 47 777 124 987 97 070 121 462 32 620 9 509 : : Møre og Romsdal 269 358 15 140 42 609 63 855 68 062 : : : : Trøndelag - Trööndelage 782 924 17 480 50 399 112 715 198 080 168 340 130 672 39 905 65 333 Nordland - Nordlánnda 216 865 10 912 16 374 35 411 50 727 48 921 9 130 13 113 32 277 Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku (2020-2023) 64 782 1 044 6 722 20 434 20 137 : : : : 1Omfatter eiendommer med minst 25 dekar produktivt skogareal. Skogavvirkningstallene er basert på data fra Skogfondregisteret. Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ...
Om statistikken
Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 28. mars 2025.
Personlig skogeier
Skogeier som eier skog i egenskap av enkeltperson. Sameier blir eid av flere personlige skogeiere. I denne statistikken er det for sameier plukket ut en referanseperson.
Upersonlig skogeier
Staten og Opplysningsvesenets fond, statsallmenninger og bygdeallmenninger, aksjeselskap, stiftelser, kommuner og fylker mv.
Skogeiendom
Landbrukseiendom med minst 25 dekar produktivt skogareal.
Navn: Skogeiendommer
Emne: Næringsliv og teknologi
Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk.
Fylke og kommune.
Årlig.
SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.
SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.
Formålet med statistikken er å gi et bilde av skogbrukets betydning som næring og en oversikt over skogeiendommene og hvordan de blir utnyttet. Statistikken om hvem skogeierne er gjennom opplysninger om alder, kjønn og inntektsforhold blir fra og inntektsåret 2008 publisert i statistikken Skogeiernes inntekt.
2006 er første år med fulltelling av skogeiendommer basert på registre. Tidligere har det vært fulltelling av skogeiendommene i de fullstendige landbrukstellingene i 1979 og 1989, og det har vært separate skogbrukstellinger i 1920-27, 1957 og 1967. I mellomtiden har tilsvarende strukturstatistikk vært basert på utvalgsundersøkelser.
Strukturstatistikk for skogbruket blir først og fremst brukt i offentlig forvaltning og av organisasjonene i skogbruket. Forsknings- og utdanningsinstitusjoner og media er andre sentrale brukere av statistikken.
Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.
SSB publiserer årlig en egen skogavvirkningsstatistikk og en skogkulturstatistikk med de samme datakildene som i denne statistikken. Det er koblingen mot Landbruksregisteret som gjør at vi her kan fordele skogavvirkning- og skogkulturstatistikken etter størrelsesgrupper. Statistikken kan sammenlignes med tall fra Landbrukstellingene i 1979 og 1989. Utvalgstellingene for Landbruket i 1990-årene og Landbruksundersøkelsen i 2000 og i 2004 har også mye sammenliknbar statistikk, selv om de bygger på utvalg.
Landsskogtakseringen publiserer også tall for produktivt skogareal. Dette tallet er høyere enn det produktive skogarealet med bakgrunn i eiendommene i Landbruksregisteret. For det første omfatter Landsskogtakseringen all produktiv skog. For eiendommene vi bruker fra Landbruksregisteret er det en avgrensing til eiendommer med minst 25 dekar produktivt skogareal. Landsskogtakseringen får dessuten med en del lauvskog som oppfyller kravene til produktiv skog, men som skogeierne selv ikke regner som produktiv. Landsskogtakseringen har ikke problemer med frafall.
Det blir både publisert statistikk der skogeiendommen er enheten og der den personlige skogeieren er enheten i statistikken Skogeierens inntekter. Her gir vi en kort forklaring av sammenhengen mellom skogeier og skogeiendom: En skogeiendom er summen av det produktive skogarealet en skogeier eier innenfor en kommune. Siden et par tusen skogeiere har skog i flere kommuner, blir det et lavere tall for personlige skogeiere enn for skogeiendommer med personlig skogeier.
Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).
Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk, hovedområde Landbruk, fiskeri og akvakultur, delområde Skogeiendommer.
Statistikken for skogeiendommene omfatter alle eiendommer med minst 25 dekar produktivt skogareal. Ved publisering av resultater for skogeiendommer har vi i de tilfellene der en eier er registrert med flere eiendommer i Landbruksregisteret i en og samme kommune, slått dem sammen til en eiendom. En statsallmenning blir alltid regnet som en skogeiendom.
Til og med 2011 har statistikken omfattet skogeiendommer med minst 25 dekar produktivt skogareal i Landbruksregisteret. Eiendommer med en og samme eier i en kommune er slått sammen til en eiendom.
I forbindelse med Landbrukstelling 2010 ble det tatt i bruk en ny metodikk for å definere populasjonen av landbrukseiendommer. Ved hjelp av opplysninger fra digitale kart (digitalt eiendomskart fra Matrikkelen og AR-STAT m.fl), registeropplysninger fra Matrikkelen og Landbruksregisteret ble det utarbeidet en ny populasjon over landbrukseiendommer og skogeiendommer. Denne metoden ble igjen endret fra og med 2022 slik at at antallet skogeiendommer økte fra tidligere år. Se også avsnittet Om Sammenliknbarhet over tid og sted.
Opplysningene om landbrukseiendommene kombineres med opplysninger på eiendomsnivå fra ulike datakilder som Skogfonddatabasen til Landbruksdirektoratet og Virkesdatabasen for skogfond- og måleopplysninger (VSOP).
Statistikken bygger på kobling av ulike registre. De viktigste registrene er Skogfonddatabasen og Virkesdatabasen for skogfond- og måleopplysninger, digitalt markslagskart, Landbruksregisteret og Matrikkelen. Innholdet i datafilene er kontrollert hver for seg og etter at alt er koblet sammen. Arealopplysninger blir kontrollert ved mistanke om feil. Eksempler på slik kontroll er landbrukseiendommer som har avvirket for salg, men som står oppført uten produktivt skogareal eller med et areal som ikke står i forhold til avvirkningskvantumet. Arealet på større skogeiendommer blir kontrollert både opp mot Landbruksregisteret og Gårdskart på nett.
Ansatte i SSB har taushetsplikt.
SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.
SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.
Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.
For å sikre konfidensialitet benyttes metoden undertrykking i denne statistikken.
Statistikken for skogeiendommer kan sammenliknes med statistikk fra de fullstendige Landbruks- og Skogbrukstellingene. Antall skogeiendommer har variert en del gjennom årene. Skogbrukstellinga 1967 viste at det var vel 128 300 skogeiendommer med minst 25 dekar produktivt skogareal. Ved Landbrukstellinga i 1979 var antallet redusert til 120 900 skogeiendommer. Ved tellinga 10 år etter var det 125 500 skogeiendommer. Med utgangspunkt i Landbruksregisteret i 2005 var det 116 502 skogeiendommer. I 2009 var det igjen 120 000 skogeiendommer. Ved innføring av ny metode for å identifisere landbrukseiendommer i 2012, ble antall skogeiendommer 131 800. For 2014 har vi ved å benytte andre grunnlagsregistre havnet på 128 200 skogeiendommer. For 2022 ble metoden for å velge ut landbrukseiendommer endret slik at antallet økte med om lag 2 000 landbrukseiendommer, noe som igjen førte til at antallet skogeiendommer økte med nesten 1 600 eiendommer. I definisjonen av en landbrukseiendom er kravet at eiendommen skal ha minst 5 dekar jordbruksareal og/eller minst 25 dekar produktivt skogareal. Det er også et krav at eiendom benyttes eller kan benyttes til landbruksformål. Det er i en del tilfeller vanskelig å avgjøre om en eiendom skal regnes som en landbrukseiendom. Vi har til nå brukt skjønn for en del eiendommer som vi er usikre på. Fra og med 2022 har vi etablert en mer fast linje med mindre bruk av skjønn. Vi tar utgangspunkt i eiendommene i Landbruksregisteret og supplerer med alle eiendommer eid av enkeltpersoner og et utvalg eiendommer eid av upersonlige eiere fra arealressurskartet. Eiendommene som hentes fra arealressurskartet oppfyller areal kravene til en landbrukseiendom, men finnes ikke i Landbruksregisteret.
Den største feilkilden fra 2012 er mangelfull eiendomsidentifikasjon i Matrikkelen. En har funnet at ca 920 000 dekar produktivt skogareal ligger på eiendomsteiger som ikke har gårds- og bruksnummer. Andre feilkilder er feilføringer og manglende opplysninger ved innlegging av data i de ulike databasene som statistikken bygger på. Under editeringen av dataene i de ulike databasene kan det også oppstå nye feil.
Til og med 2011 var det omtrent 2-3 prosent av tømmeret vi ikke klarte å knytte til en eiendom eller som ble avvirket på skogeiendommer med mindre enn 25 dekar produktivt skogareal. Fra og med 2012 henter vi data om skogavvirkning fra Skogfonddatabasen i stedet for Virkesdatabasen VSOP. I kombinasjon med at antall eiendommer har økt, er det ubetydelig mengder tømmer som ikke kan knyttes til en eiendom. For personer som eier skog i sameie, bygger personopplysninger i statistikken bare på opplysninger om oppgitt referanseperson.