Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Mer skog - noe mindre tilvekst
Tømmervolumet i norske skoger fortsetter å øke. De siste resultatene fra Landsskogtakseringen viser at volumet økte med 17 millioner kubikkmeter fra 2006 til 2007. I alt står det 765 millioner kubikkmeter tømmer i skogene våre. Livsmiljøet til skogenes truede arter er også blitt kartlagt.
Den årlige tilveksten er i overkant av 25 millioner kubikkmeter. For andre året på rad var det en liten nedgang i den årlige tilveksten. Fra 1933 og fram til nå har tilveksten økt jevnt fra omkring 10 millioner kubikkmeter.
Det blir mer lauvskog
Takstresultatene viser at grana var det vanligste treslaget med 45 prosent av det stående tømmervolumet, deretter fulgte furua med 33 prosent. Lauvskogen utgjorde 22 prosent av volumet. I løpet av de siste tiårene har lauvandelen blitt større på bekostning av grana. I 1967 besto 52 prosent av skogen av gran og 17 prosent var lauvskog. Furuandelen har vært stabil. Grana sto for 54 prosent av tilveksten, mens de tilsvarende tallene for furu og lauvskog var henholdsvis 24 og 22 prosent.
Grana øker på Vestlandet
Grana står sterkest i Trøndelagsfylkene. Der er 63 prosent av skogvolumet gran, men også i skogfylkene på Østlandet står grana for over halvparten av skogvolumet. I Nordland og Troms er 62 prosent av volumet lauvskog. På Vestlandet er volumet nå ganske likt fordelt mellom gran, furu og lauv, mens grana for 15 år siden bare sto for en fjerdedel.
Livsmiljøer for truede og sårbare arter i skog
De viktigste livsmiljøene for sårbare og truede arter er nå kartlagt for hele landet. Denne kartleggingen har fulgt samme metodikken som ved de obligatoriske miljøregistreringer i skog i forbindelse med vanlig skogbruksplanlegging. På landsnivå ble det registrert liggende, død ved på 12 prosent av det produktive skogarealet. Men det er store regionale forskjeller. I de sentrale skogfylkene Hedmark, Østfold, Oslo og Akershus hadde bare 6 prosent av det produktive skogarealet tilstrekkelig forekomst av liggende, død ved til å bli registrert. Den samme regionale tendensen ser en for flere av livsmiljøene. Les mer om klassifisering og kartlegging av livsmiljøer i skog på nettsidene til Skog og landskap .
Det produktive skogarealet under barskoggrensa, med unntak av Finnmark, er beregnet til 74 148 kvadratkilometer. I tillegg er det 17 100 kvadratkilometer uproduktiv skog. Om lag 120 000 kvadratkilometer av landarealet er skogkledd.
Tabeller:
- Tabell 1 Stående kubikkmasse under bark og årlig tilvekst under bark. Hele landet. 1933-2007. 1 000 m3
- Tabell 2 Totalareal, etter markslag og takserte regioner. km2
- Tabell 3 Produktivt skogareal, etter hogstklasse. Landsskogtakseringen. 1 000 ha og prosent
- Tabell 4 Stående kubikkmasse under bark, etter markslag, treslag og takserte regioner. 1 000 m3
- Tabell 5 årlig tilvekst under bark, etter markslag, treslag og takserte regioner. 1 000 m3
- Tabell 6 Registrert forekomst av ulike livsmiljøer i produktiv skog, etter region. 2003-2007. Hektar og prosent
Tilleggsinformasjon
Tallene fra Landsskogtakseringene er basert på takstresultater fra de siste fem årene.
Kontakt
-
Trond Amund Steinset
E-post: trond.amund.steinset@ssb.no
tlf.: 40 81 13 73