Landsskogtakseringen, 2004-2008

Av det totale tømmerkvantumet på 784 millioner kubikkmeter står 725 millioner kubikkmeter på det produktive skogarealet. Den årlige tilveksten i den produktive skogen var på 23,6 millioner kubikkmeter i 2008, mens den totale årlige tilveksten var i underkant av 25 millioner kubikkmeter. For tredje året på rad er det beregnet en liten nedgang i den årlige tilveksten.

Lauvskogen har økt mest

Takstresultatene viser at grana er det vanligste treslaget, med 45 prosent av det stående tømmervolumet. Deretter følger furua med 32 prosent. Lauvskogen utgjorde 23 prosent av volumet i 2008.

Dersom vi ser på utviklingen de siste 40 årene, er det volumet av lauvskogen som har hatt den største relative veksten, med 136 prosent økning. I samme periode har volumet av furuskogen økt med 90 prosent, mens granvolumet har vokst med 56 prosent.

I alt har det blitt 80 prosent mer trevirke i de norske skogene de siste 40 årene.

Mer gran på Vestlandet

Grana står sterkest i Trøndelagsfylkene, der 63 prosent av skogvolumet består av gran. Også i skogfylkene på Østlandet står grana for over halvparten av skogvolumet. I Nordland og Troms er imidlertid 62 prosent av volumet lauvskog. På Vestlandet er volumet nå ganske likt fordelt mellom gran, furu og lauv, med omkring en tredjedel hver. For bare15 år siden utgjorde grana kun en fjerdedel av det totale tømmervolumet i denne delen av landet.

Mest liggende død ved i Telemark og Agder

På landsnivå ble det registrert liggende død ved, som er et viktig livsmiljø for sopper og insekter, på 12,7 prosent av det produktive skogarealet. Det er imidlertid store regionale forskjeller på dette området. I de sentrale skogfylkene Hedmark, Østfold, Oslo og Akershus hadde bare 6,2 prosent av det produktive skogarealet tilstrekkelig forekomst av liggende død ved til å bli registrert i denne målingen. I Telemark og Agder-fylkene ble det derimot registrert liggende død ved på 18,5 prosent av det produktive skogarealet. Den samme regionale tendensen ser en for flere av livsmiljøene. Les mer om klassifisering og kartlegging av livsmiljøer i skog på nettsidene til Skog og landskap .

Det produktive skogarealet under barskoggrensa for hele landet med unntak av Finnmark er beregnet til 74 148 kvadratkilometer. I tillegg er det 17 100 kvadratkilometer uproduktiv skog. Tar en med alt trebevokst areal, er om lag 39 prosent av landarealet skogkledd.

Tabeller:

• Tabell 1 Stående kubikkmasse under bark og årlig tilvekst under bark. Hele landet. 1933-2008. 1 000 m
• Tabell 2 Totalareal, etter markslag og takserte regioner. 2000-2004. km
• Tabell 3 Produktivt skogareal, etter hogstklasse. Landsskogtakseringen. 1 000 ha og prosent
• Tabell 4 Stående kubikkmasse under bark, etter markslag, treslag og takserte regioner. 2004-2008. 1 000 m3
• Tabell 5 årlig tilvekst under bark, etter markslag, treslag og takserte regioner. 2004-2008. 1 000 m
• Tabell 6 Registrert forekomst av ulike livsmiljøer i produktiv skog, etter region. 2004-2008. Hektar og prosent