Landsskogtakseringen, 2005-2009

For første gang inngår også skog over barskoggrensa i det totale tømmerkvantumet, som nå er beregnet til 823 millioner kubikkmeter. Av dette står 749 millioner kubikkmeter på det produktive skogarealet. Den årlige tilveksten i den produktive skogen var på 23,1 millioner kubikkmeter i 2009, mens den totale årlige tilveksten var i underkant av 24,8 millioner kubikkmeter. For fjerde år på rad viser beregningene en liten nedgang i den årlige tilveksten.

Mer lauvskog

Takstresultatene viser at grana er det vanligste treslaget, med 44 prosent av det stående tømmervolumet. Deretter følger furua med 32 prosent. Lauvskogen utgjorde 25 prosent av volumet i 2009.

De siste ti årene har volumet av lauvskogen hatt den største relative veksten, med 30 prosent økning. I samme periode har volumet av furuskogen økt med 11 prosent, mens granvolumet har vokst med 17 prosent. I alt er det nå 125 millioner kubikkmeter mer trevirke i de norske skogene enn for ti år siden. Det har altså vært en stor tilvekst selv om noe av økningen fra forrige år skyldes at arealer over barskoggrensa også er innlemmet.

Større skogareal

I alt er det beregnet et skogkledd areal på 123 840 kvadratkilometer. Det produktive skogarealet, som fra og med takstperioden 2005-2009 også omfatter arealer over barskoggrensa, er beregnet til 79 963 kvadratkilometer. Produktivt skogareal som er vernet eller båndlagt til annet formål enn skogbruk, inngår ikke. Det gjør heller ikke produktivt skogareal i Finnmark, som ennå ikke er beregnet.

Tabeller:

• Tabell 1 Stående kubikkmasse under bark og årlig tilvekst under bark. Hele landet. 1933-2009. 1 000 m
• Tabell 2 Totalareal, etter markslag og takserte regioner. 2005-2009. km
• Tabell 3 Produktivt skogareal, etter hogstklasse. Landsskogtakseringen. 1 000 ha og prosent
• Tabell 4 Stående kubikkmasse under bark, etter markslag, treslag og takserte regioner. 2005-2009 1 000 m
• Tabell 5 årlig tilvekst under bark, etter markslag, treslag og takserte regioner. 2005-2009. 1 000 m