Skogavvirkning for salg

Bruttoverdi av industrivirke

Verdien av skogsvirket på det stedet det er levert til kjøper (bilvei, vassdrag, fabrikktomt mv.)

Industrivirke

Alt avvirket skogsvirke som kan videreforedles, det vil si alt virke med unntak av ved til brensel.

Fra og med driftsåret 1986/87 ble "industrivirke" innført som begrep i stedet for "tømmer og kubb" som ble nyttet tidligere.

Sortimenter/virkeskategorier

Sortimentsinndelingen som ble benyttet fram til 1996 er forsøkt videreført. Fra og med 1997 inngår imidlertid utlegg av skurtømmer i "annet skurtømmer", mens det tidligere gikk under "massevirke".

Grovt grantømmer har blitt ført slik:

• som "spesialtømmer" fra 1996 til april 1998
• som "prima skurtømmer" fra april 1998 - april 1999
• som "annet skurtømmer" fra april 1999

Den øvrige sortimentsinndelingen er vist i det følgende:

• Spesialtømmer omfatter stolper, påler, finér- og innleggstømmer, spesial skurtømmer, eksporttømmer av spesialtømmerkvalitet og annet tømmer av spesialtømmerkvalitet.
• Prima skurtømmer er tømmer klassifisert som prima etter målereglement for skurtømmer målt i kvalitetsklasser av 1. august 1990 og annet prima skurtømmer når tømmeret er målt i kvalitetsklasser etter regler med tilsvarende kvalitetskrav. Fra 2012 er dette et utgående sortiment.
• Sekunda skurtømmer er tømmer klassifisert som sekunda etter målereglement for skurtømmer målt i kvalitetsklasser av 1. august 1990 og annet sekunda skurtømmer når tømmeret er målt i kvalitetsklasser etter regler med tilsvarende kvalitetskrav. Fra 2012 er dette et utgående sortiment.
• Annet skurtømmer omfatter toppmålt tømmer av skurtømmerkvalitet som ikke er målt i kvalitetsklasser, skurtømmer av samme kvalitet, men målt etter andre målemetoder (f.eks. midtmålt, veid), svilletømmer, andre spesielle skurtømmersortimenter med kvalitetskrav som ikke overstiger vanlig toppmålstømmer og eksporttømmer av vanlig skurtømmerkvalitet. Prima og sekunda skurtømmer er utgående sortimenter. Det meste av skurtømmer inngår i sortimentet annet skurtømmer fra 2012. 
• Sams skurtømmer og massevirke er tømmer målt i hele lengder, kvantumsmålt tømmer, virke målt på rot og annet virke som er en blanding av skurtømmer og massevirke.
• Massevirke omfatter virke målt etter målereglene for klavemålt massevirke, virke av samme kvalitet målt med andre målemetoder, kubb, industrived, sponplatevirke og annet virke av tilsvarende eller dårligere kvalitet vesentlig beregnet til bruk i treforedlings- og sponplateindustrien.
• Annet rundvirke er kasse- og tønnestavkubb, props og minetømmer, rundlast, gjerdestolper staur o.l.
• Ved til brensel er skogvirke (stammevirke) levert til brensel (utgår fra 2006).
• Skogsflis er flis av rundvirke av bar og lauv og av GROT (greiner og topper). Ulike flistyper er nye virkeskategorier i VSOP fra 2011. Per i dag blir tallene ikke publisert.

Kjøpergrupper (Brukes ikke fra 2015):

• Sagbruk og trevareindustri omfatter sagbruk, tønnefabrikker, kassefabrikker, fabrikker for trekonstruksjoner og fabrikker for trehus.
• Tremasse- og celluloseindustri omfatter fabrikker som framstiller tremasse, halvkjemisk masse og cellulose, enten for salg eller for videreforedling i egen bedrift.
• Trefiber- og sponplateindustri er trefiberplatefabrikker (wallboardfabrikker) og sponplatefabrikker.
• Andre norske kjøpere omfatter impregneringsverk, møbel- og innredningsindustri, trekullindustri, tremjøl- og treullfabrikker, finér- og parkettindustri, skips- og båtbyggerier, fyrstikkfabrikker og øvrige kjøpere som ikke hører til i de andre gruppene. Virke til eksport ble fram til 1998 ført under andre kjøpere.
• Utenlandske kjøpere omfatter sagbruk, industri eller andre kjøpere utenfor Norge. Denne gruppen var fram til 1998 inkludert i "Andre kjøpere".

Fordelingen på kjøpergrupper er satt opp etter første avtaker etter ev. omsetningsledd som skogeierforening eller lignende, og ikke etter hvor virket blir foredlet.

Treslag- og sortimensinndeling ved tømmersalg

Navn: Skogavvirkning for salg
Emne: Jord, skog, jakt og fiskeri

Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk

Foreløpige tall gis på fylkesnivå, og fra 2006 gis også gjennomsnittspriser etter måned. Endelige tall gis på kommunenivå.

Hyppighet: Årlig til og med 2006, kvartal fra og med 2007.

Aktualitet: Statistikken følger kalenderåret. Foreløpige årstall tall gis ca. 3 uker etter statistikkårets utløp. Endelige tall er tilgjengelige i Statistikkbanken ca. 5 måneder etter statistikkårets utløp. Kvartalsvise tall frigis ca. 3 uker etter kvartalets slutt.

Årlig rapportering til Eurostat, UNECE, FAO og ITTO via Joint Forest Sector Questionnaire og kvartalsvis rapportering av månedstall for gjennomsnittspriser og kvantum til en nordisk-baltisk nettside for avvirkningskvantum og priser.

Grunndata blir lagret elektronisk. Fra og med 2003 foreligger korrigerte data for industrivirke på skogeiernivå og fra og med 2010 foreligger korrigerte data etter periode (måned).

Formålet med denne statistikken er å gi detaljert informasjon på kommunenivå om avvirkning av skogsvirke for salg. De første registreringer ble foretatt i forbindelse med skogbrukstellingen i begynnelsen av 1920-årene. Før dette forelå en rekke beregninger over avvirkningen i landet, vesentlig bygd på skjønnsmessige anslag. Innføringen av skogvernloven av 1932 ga grunnlag for å samle inn årlige oppgaver via skogrådene fra og med 1936/37. I perioden 1920-1935/36 foreligger det ikke løpende undersøkelser over avvirkningen. På grunnlag av andre statistiske oppgaver for skogbruket ble det imidlertid utført tilbakegående beregninger over avvirkningen for årene fra 1918/19-1935/36. Oppgaver over den totale salgsavvirkningen på kommunenivå foreligger fra og med 1936/37. Den gang ble statistikken fordelt etter kvantum bartretømmer, lauvtretømmer, barved og lauvved. Etter den tid er disse endringene foretatt:

• Kjøpergrupper ble tatt inn fra driftsåret 1962/63.
• Bruttoverdien av virket ble tatt inn i statistikken fra driftsåret 1965/66.
• Sortimentsinndelingen har variert noe gjennom tiden. Den inndelingen som brukes i dag, ble innført fra driftsåret 1970/71.
• Selgergruppe ble tatt inn fra driftsåret 1980/81.
• Fra og med 1996 følger statistikken kalenderåret.
• Fra og med 2006 utgår opplysninger om ved til brensel.
• Fra og med 2006 til og med april 2015 gis gjennomsnittspris per m3 etter måleperiode.
• Fra og med mai 2015 gis gjennomsnittsprisen etter regnskapsmåned.
• Fra og med 2011 innhenter vi også tall for flisvirke, men de blir ikke publisert.

Statistikken brukes av offentlig forvaltning, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, bransjeorganisasjoner, internasjonale organisasjoner mm. Resultatene inngår for øvrig i Totalregnskapet for skogbruket som utarbeides av Statistisk sentralbyrå og som er en del av Nasjonalregnskapet. Fra og med 2007 rapporteres avvirkningskvantum og gjennomsnittspris per kubikkmeter for ulike tresalg og sortiment månedlig til en nordisk-baltisk nettside for avvirkningskvantum og priser.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Les mer om prinsipper for likebehandling på ssb.no. 

Endelige tall skiller seg lite fra de foreløpige på lands- og fylkesnivå. På kommunenivå vil det kunne være til dels store avvik.

Andre offentlige organer publiserer avvirkningstall fra skogfondregnskapet basert på regnskapsperiode. Disse tallene er ikke feilrettet og avviker noe fra SSBs tall som er basert på måleperiode.

Statistikkloven §§2-1, 3-2 (adm. edb-systemer)

Ikke relevant

Statistikken omfatter alt skogsvirke som er avvirket for salg. Den registrerte avvirkningen er netto avvirkning. Rundvirke til brenselsformål og skogsflis inngår ikke i statistikken. Det gjør heller ikke tømmer som blir klassifisert som utlegg. Avfall i form av råte, ikke nyttbar topp mv. er heller ikke med. Avvirket kvantum gis i kubikkmeter fast mål uten bark og blir fordelt på sortimenter, selgergrupper og kjøpergrupper. Statistikken publiseres etter måleperiode.

Statistikken omfattet fram til 1995/96 det virket som var levert i løpet av driftsåret (1. august-31. juli). Fra og med 1. januar 1996 følger statistikken kalenderåret. Statistikken for driftsåret 1995/96 og for kalenderåret 1996 overlapper hverandre med 7 måneder.

Fra og med 2006-årgangen gis det kvartalsvis statistikk (første gang i april 2007).

Statistikken over industrivirke bygger på opplysninger fra Landbruksdirektoratets virkesdatabase for skogfond og måleopplysninger (VSOP). Databasen drives av Skog-Data AS. VSOP ble tatt i bruk som kilde for denne statistikken fra og med 1. januar 1996. Fra 2015 mottar vi data direkte fra Landbruksdirektoratet.

Til og med 1995 ble oppgaver over avvirkning i privat- og kommuneskoger gitt av landbrukskontorene i de enkelte kommuner. Oppgavene over avvirkningen i bygdeallmenningene og i Statens skoger og Opplysningsvesenets fonds skoger ble gitt av allmenningsstyrene og skogforvalterne. Skogavdelingen hos Fylkesmennene samlet inn oppgavene og videresendte dem til Statistisk sentralbyrå.

Opplysningene om ved til brensel utgår fra og med 2006. For tidligere årganger bygger disse opplysningene på anslag gjort ved Fylkesmannens landbruksavdeling.

Fulltelling. I henhold til en ny forskrift om skogfond som trådte i kraft 3. juli 2006, skal alt skogsvirke som avvirkes til foredling, salg eller eksport bli målt og volumberegnet, og måleopplysningene skal lagres i den landsomfattende virkesdatabasen VSOP.

Opplysningene kommer direkte fra målingen av det omsatte tømmeret. Tømmer solgt på rot blir registrert på den måneden salgskontrakten inngås. Der tømmer er målt av tømmermålingsforening, er data overført elektronisk til Skog-Data AS. Opplysninger om tømmer målt av andre blir fylt ut på skjema og sendt Skog-Data AS. Fra og med 2005-årgangen har Skog-Data tatt i bruk web-registrering. Det er et tilbud til de kommuner og fylker som ønsker å registrere manuelle innrapporteringer selv.

Fra og med 2006 mottar vi også rapporter om innmålt kvantum med tilhørende verdi hver måned. Fra og med våren 2015 får vi de månedsvise rapportene og de årlige datafilene fra Landbruskdirektoratet. Tidligere fikk vi disse dataene fra Skog-Data AS.

Fram til og med 2005 har fylkesmannens landbruksavdeling sendt anslag over kvantum og verdi av ved til brensel for salg på skjema direkte til Statistisk sentralbyrå. På grunn av varierende kvalitet ble imidlertid tall for 1998 ikke publisert. Fra og med 2006 er denne statistikken avviklet.

Statistisk sentralbyrå foretar automatiske sumkontroller og sjekker datamaterialet med hensyn til sannsynlig kjøpergruppe og sannsynlig prisnivå for de enkelte sortimenter. Korreksjoner og etterbetalinger som gjelder et tidligere år fjernes, i den grad de lar seg oppdage.

Kvantum som er innmålt som ved og vrak blir fjernet fra statistikken. Det utgjør i størrelsesorden 3 prosent av samlet kvantum.

Kvantum og verdi summeres opp per kommune, periode, sortiment, kjøper- og selgergruppe. Gjennomsnittspris per sortiment beregnes ved hjelp av kvantum og verdi.

Ikke relevant

Ingen data blir publisert slik at enkeltpersoner kan identifiseres.

Brudd og endringer i tidsserien er beskrevet under avsnitt "Formål og historie".

Statistikken over industrivirke antas å ha lite feil på fylkesnivå. Feilkilder for data fra VSOP-basen er korrigeringer av tidligere innregistrerte opplysninger og registrering av etterbetalinger eller bonuser. Korrigeringer som har vært innrapportert til Skog-Data AS på skjema, har blitt registrert med den dato da korreksjonen ble foretatt, og ikke med den dato da feilen ble gjort. Dette medfører at feil og korreksjon av feil kan komme på hver sin side av et årsskifte. Korreksjoner som åpenbart gjelder året før, er fjernet. Feil gjort i statistikkåret og som først blir korrigert året etter, er det ikke mulig å oppdage. Ved etterbetalinger og utbetaling av bonus er ofte opplysningene mangelfulle slik at det ikke lar seg gjøre å finne ut hvilke tømmersalg de gjelder. Slike beløp har blitt fordelt på alle aktuelle tømmersalg veid etter kvantum.

For virkeskategorien "Sams skurtømmer og massevirke" er tall for levert kvantum sannsynligvis noe høyt. Dette skyldes praksisen med innrapportering av tømmermålingsopplysninger på skjema. På en av skjematypene som har vært i bruk, registreres ikke virkeskategori. Dette medfører at alt tømmer rapportert på denne type skjema, havner i kategorien "Sams skurtømmer og massevirke". Virke solgt på rot inngår også i "Sams skurtømmer og massevirke". Kvantumet tømmer solgt på rot registreres på det tidspunktet det blir skrevet salgskontrakt. Det kan derfor skje at dette virket blir avvirket et annet år enn det blir solgt. Fra og med 1996 er verdien på dette virket oppgitt uten tillegg for driftsutgiftene ved å få virket fram til leveringssted. Disse to forholdene gjør at gjennomsnittsprisen per kubikkmeter for dette sortimentet varierer mye.

Statistikken over ved til brensel for salg ble avviklet i 2006. Den var ikke basert på målinger eller tellinger. Den var kun basert på anslag etter beste skjønn og var derfor usikker.

Ikke relevant