Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Stabil inntekt fra skogbruk
For skogeiere med overskudd fra skogbruket var gjennomsnittlig næringsinntekt 35 000 kroner i 2010. For fire av fem var skoginntekten mindre enn dette gjennomsnittet.
I 2010 var det 23 300 personlige skogeiere med positiv næringsinntekt fra skogbruket. Fire av fem hadde en skattbar inntekt fra skogbruket på under 35 000 kroner, mens 7 prosent hadde en inntekt fra skogbruket på over 100 000 kroner.
Samlet næringsinntekt fra skogbruk på 899 millioner kroner
De aller fleste skogeiendommer i Norge er eid av enkeltpersoner. Totalt er det registrert 110 500 personlige skogeiere med minst 25 dekar produktivt skogareal. Disse eierne hadde en samlet næringsinntekt fra skogbruket på 815 millioner kroner i 2010, mot 813 millioner året før. I tillegg var næringsinntekt fra skogbruk på til sammen 84 millioner kroner i 2010 ført på skogeiers ektefeller, samboere og partnere. Tilsvarende tall var 88 millioner i 2009.
Størrelsen betyr mest
Næringsinntekten fra skogbruket varierer i stor grad med størrelsen på skogarealet. Skogeiere med positiv næringsinntekt, som har mellom 5 000 og 20 000 dekar produktivt skogareal, hadde i 2010 en gjennomsnittlig næringsinntekt fra skogbruket på 182 000 kroner. Til sammenlikning var gjennomsnittet for skogeiere med mer enn 20 000 dekar 471 000 kroner.
Oppgang i bruttoinntekten
Den gjennomsnittlige bruttoinntekten til skogeiere med overskudd i skogbruket, var 502 000 kroner i 2010. Det er en økning på 36 000 kroner fra året før. Næringsinntekt fra skogbruket utgjorde 7 prosent av bruttoinntekten, mens andre næringsinntekter utgjorde 32 prosent og lønnsinntekter 42 prosent. Resten av bruttoinntekten kom fra pensjon og andre inntekter.
Kvinnene hadde størst gjennomsnittlig skoginntekt
17 prosent av de med positiv næringsinntekt fra skogbruk, var kvinner. De hadde i gjennomsnitt en næringsinntekt på 37 000 kroner. For mennene var tilsvarende inntekt 34 000.
Personlige skogeiereNår skogeiendommen eies av én eller flere enkeltpersoner, kalles eierne personlige skogeiere. De fleste av landets skogeiere er personlige eiere. Noen skogeiendommer har flere personlige skogeiere. I de tilfellene er en av eierne referanseperson i denne statistikken. Inntekter fra resten av eierne i sameiene inngår ikke i statistikken. Upersonlige skogeiereI denne kategorien finner vi staten og Opplysningsvesenets fond, kommuner, allmenninger, aksjeselskap, stiftelser med flere. Gjennomsnittsinntekt i skogbruketFor å jevne ut inntektstopper er det normalt gjennomsnittlig næringsinntekt fra skogbruket for de fem siste årene som er skattepliktig næringsinntekt fra skogbruket. I forbindelse med eiendomsoverdragelse kan næringsinntekt fra skogbruk direktelignes i inntil åtte år. DatagrunnlagInntektsstatistikken bygger på opplysninger fra de personlige skogeiernes selvangivelse og likning. Det er bare levende personer med oppgitt likningskommune som inngår i statistikken. |
Tabeller:
- Tabell 1 Gjennomsnittlige inntekter, gjeld, bruttoformue og utlikna skatt for personlige skogeiere med positiv næringsinntekt, skogbruk, etter fylke, størrelsen på produktivt skogareal, alder og kjønn. 2010. Kroner
- Tabell 2 Inntekter, gjeld, skattepliktig bruttoformue og utlikna skatt for personlige skogeiere med minst 25 dekar produktivt skogareal, etter fylke, størrelsen på produktivt skogareal, alder og kjønn. 2010. Millioner kroner
- Tabell 3 Næringsinntekt skogbruk for personlige skogeiere, etter størrelse på inntekta. 2009 og 2010. Millioner kroner
Tilleggsinformasjon
Det er gjennomsnittlig overskudd for de fem siste årene som vanligvis er skattepliktig næringsinntekt fra skogbruket. I forbindelse med eiendomsoverdragelse kan næringsinntekt skogbruk liknes direkte i inntil åtte år.
Kontakt
-
Terje Olav Rundtom
E-post: terje.olav.rundtom@ssb.no
tlf.: 91 38 60 61
-
Trond Amund Steinset
E-post: trond.amund.steinset@ssb.no
tlf.: 40 81 13 73