Skogkultur, 2005

I 1980-årene og fram til begynnelsen av 1990-årene ble det årlig tilplantet om lag 300 000 dekar med skog. I 1994 var arealet redusert til i overkant av 200 000 dekar og siden har nedgangen fortsatt. I 2003 ble det slutt på å gi statstilskudd til skogplanting, og det forsterket nedgangen.

I tilegg til bortfallet av statstilskuddet, er det flere årsaker til denne reduksjonen. Tømmerhogsten var rekordhøy i årene rundt 1990, med over 10 millioner kubikkmeter industrivirke for salg enkelte år, men falt så til et nivå mellom 7 og 9 millioner kubikkmeter i årene etterpå. Det har igjen redusert behovet for å plante ny skog. En annen årsak er at tidligere var planting den dominerende foryngningsformen, mens det nå er blitt mer utbredt å forynge skogen naturlig. I 2005 investerte skogbruket til sammen 73 millioner kroner i nyplanting og suppleringsplanting. I gjennomsnitt kostet det 634 kroner å nyplante ett dekar med skog. Da er kostnaden både til plantekjøp og utplanting inkludert. Mest planting ble utført i Hedmark og Oppland. Målt etter tilplantet areal sto disse to fylkene for 46 prosent av all utført skogplanting i 2005.

Investeringer i skogkultur

Målt etter investert beløp har skogplanting tidligere vært den største enkeltinnvesteringen innenfor skogkultur, men i 2005 ble planting passert av ungskogpleie. I alt ble det investert 172 millioner kroner i skogkultur. Av dette ble 33,5 millioner kroner dekket av offentlige tilskudd, mens skogeierne dekket de resterende 138,5 millionene. Utenom skogplanting ble 79 millioner kroner investert i ungskogpleie og 20 millioner til andre formål som markberedning, gjødsling, grøfting og lignende.

Mer ungskogpleie

Ungskogpleie er stell av ungskogen fram til førstegangs tynning. Fra 2003 til 2004 økte arealet hvor det var utført slikt arbeid med nær 150 000 dekar. Økningen skyldtes i hovedsak at det igjen ble gitt tilskudd til slik investering. Denne oppgangen har fortsatt i 2005, om enn ikke så mye. I alt ble det utført ungskogpleie på 283 000 dekar i 2005, en oppgang på 22 900 dekar fra 2004.

Mest markberedning i Hedmark

Markberedning er å fjerne vegetasjon flekkevis, og formålet er å legge forholdene til rette for naturlig foryngelse og skape gode vokseforhold for utplantede skogplanter. Totalt 49 600 dekar ble markberedt i 2005, en nedgang på 8 100 dekar fra året før. Nær 50 prosent av all markberedning ble utført i Hedmark.

Mindre skoggrøfting

Totalt ble 1 627 dekar med skogsmark og myr grøftet i 2005, en nedgang på 1 200 dekar fra 2004. Av dette utgjorde skogsmark 1 575 dekar og myr 52 dekar. Til sammenligning ble det i 1991 grøftet 25 000 dekar med skogsmark og 4 700 dekar med myr. Nedgangen skyldes både økte miljøhensyn og reduserte tilskudd. I tilegg har tidligere tiders omfattende grøfting tørrlagt store deler av de egnete områdene.

Sprøyting av skog

I skogbruket blir det sprøytet med kjemiske midler for å holde gras og lauv nede i nyplantinger og ungskogfelter. De siste årene har det blitt sprøytet stadig mindre skog. I 2005 er det registrert en liten oppgang fra året før. I 2005 ble 7 000 dekar behandlet med kjemiske midler, en oppgang på 265 dekar fra 2004.

Mer gjødsling av skog

Også skoggjødslingen kan vise til en økning. I alt 9 200 dekar ble gjødslet i 2005, en oppgang på 32 prosent fra 2004.

Tabeller:

• Tabell 1 Skogplanting, etter fylke. 1991-2005
• Tabell 2 Skoggrøfting , etter fylke. 1991-2005
• Tabell 3 Ungskogpleie, etter fylke. 2002-2005
• Tabell 4 Markberedning. Areal og kostnad, etter fylke. 1999-2005
• Tabell 5 Kostnader og offentlige tilskudd til skogkultur, etter fylke. 2001-2005. 1 000 kroner