Småvilt- og rådyrjakt, 2001/2002

Av de i alt 143 800 jegerne som oppga at de var på jakt i 2001/02, hadde 75 800, eller 53 prosent, utbytte fra småvilt- eller rådyrjakt. Jegerne med utbytte felte i gjennomsnitt elleve dyr hver. Ytterligere opplysninger om ulike kategorier jegere finnes under http://www.ssb.no/emner/10/04/10/jeja/ .

Takket være høy svarprosent på jegernes rapportering fra jaktåret 2001/02, kan Statistisk sentralbyrå for første gang publisere tall for alle arter som er oppført på rapportskjemaet. Ikke alle blir kommentert i teksten nedenfor, men de inngår i tabellene.

Rypejakt på det jevne

Rypa er den viltarten det blir felt desidert flest av i Norge, og i gjennomsnitt for perioden 1971-2001 ble det skutt i overkant av 500 000 ryper per år. Utbyttet har imidlertid svingt mye fra år til år. I perioden 1980-1988 lå utbyttet høyt, og det ble felt mellom 600 000 og 700 000 ryper per år. I toppåret 1985 ble det skutt 750 000 ryper. De riktig dårlige periodene har vært mer kortvarige. I årene 1994-1996 ble det felt i underkant av 400 000 ryper årlig, og dette er den lengste perioden hvor antallet har ligget så lavt. Et fellingstall på 482 000 ryper plasserer jaktåret 2001/02 noe under gjennomsnittet for de siste 30 årene.

Flest ryper felt Nordafjells

I jaktåret 2001/02 ble 72 prosent av rypene felt i de fem nordligste fylkene. Året før var tilsvarende andel 77 prosent. I Nordland alene ble det skutt 108 200 ryper, omtrent likelig fordelt på lirype og fjellrype. I Nord-Trøndelag ble det felt 71 800 ryper, hvorav lirype utgjorde 65 prosent.

Storfugl og orrfugl

Storfugl er en fellesbetegnelse på tiur og røy og hører til det mest attraktive viltet blant jaktbare hønsefugler. Det skyldes nok ikke minst størrelsen. I 1988/89 ble det felt 63 300 orrfugler og 25 900 storfugler. Utover 1990-tallet har utbyttet blitt redusert, og i 2001/02 ble det felt 10 500 storfugler og 27 200 orrfugler.

Jerpa er mindre enn storfugl og orrfugl og av den grunn mindre etterstrebet. Det ble felt 3 600 jerper i jaktåret 2001/02, og av disse ble det felt 800 i hver av de to trøndelagsfylkene.

Gjess

I 2001/02 ble det felt 10 800 grågjess, hvorav 61 prosent i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nordland. Kanadagåsa ble satt ut for en del år siden, og bestanden har vokst raskt i antall. Likevel ble det ikke felt mer enn 3 400 fugler i 2001/02. Flest kanadagjess ble skutt i Østfold, Akershus, Hedmark og Agder-fylkene.

Rev og hare

Etter 1981/82 har det blitt skutt stadig færre rever, og jaktåret 1990/91 var et absolutt bunnår med 12 700 felte dyr. De to siste årene har antallet ligget i underkant av 17 000 rever. På 1980-tallet ble revebestanden sterkt angrepet av skabb, og det ga i sin tur et oppsving for haren. I perioden 1984-1992 ble det felt over 100 000 harer årlig, men så kan det virke som om harebestanden fikk et sammenbrudd. I 2001/02 ble det felt 28 600 harer, og det er det laveste antallet som er registrert i de 30 årene småviltstatistikken har vær ført.

Bever

Beveren er i stadig utbredelse, og hvert år blir det åpnet for jakt i nye kommuner. I 2001/02 ble det felt i alt 2 600 dyr. De fleste bevere blir felt i Hedmark, Telemark og Agder-fylkene, og Vest-Agder lå på topp med 600 dyr.

Mårdyr

Minken ble opprinnelig innført fra Nord-Amerika som pelsdyr til oppdrett, og dyr som rømte fra pelsdyrfarmene har etablert ville bestander. Den er ettertraktet som pelsdyr, men felles også som skadedyr. I fiskeoppdrettsanlegg og lakseelver kan den gjøre stor skade. Totalt ble det felt 6 300 minker. Flest var det i Hordaland og Nordland, med henholdsvis 1 200 og 1 100 dyr.

Måren har tidligere vært ettertraktet som pelsvilt og var en tid på begynnelsen av 1900-tallet nesten utryddet. I 2001/02 ble det felt 3 200 mårer.

Nedgang for rådyrjakta

Av de 36 700 jegerne som jaktet rådyr, fikk 14 600 utbytte. Fellingstallet for rådyr har vært i tilbakegang de senere årene, og for høsten 2001 kom det ned i 28 900 felte dyr. Dette innebærer en halvering siden toppåret 1993. OL-vinteren 1994 var det mange steder mye snø som gjorde det vanskelig for rådyrene å overleve. Hard vinter kombinert med et høyt uttak foregående høst kan ha ført til at rådyrstammen mange steder i landet fikk en knekk som den senere ikke har kommet seg over. En annen grunn til at en ser slike svingninger i rådyrbestanden kan være at det ikke brukes rettet avskytning for å styre bestandsstørrelsen.

Tabeller:

• Tabell 1 Småviltjakt. Antall felte hønsefugler, etter fylke. 2001/02
• Tabell 2 Småviltjakt. Antall felte kråkefugler, ringdue og trost, etter fylke. 2001/02
• Tabell 3 Småviltjakt. Antall felte vadefugler, skarv og måke, etter fylke. 2001/02
• Tabell 4 Småviltjakt. Antall felte ender, etter fylke. 2001/02
• Tabell 5 Småviltjakt. Antall felte gjess, etter fylke. 2001/02
• Tabell 6 Småviltjakt. Antall felte pattedyr, etter fylke. 2001/02
• Tabell 7 Rådyrjakt. Antall felte rådyr, etter fylke. 1996/97-2001/02
• Tabell 8 Antall jegere med utbytte av ulike småviltarter og antall felt vilt per jeger. 2001/02
• Tabell 9 Beregnet antall jegere med utbytte av småvilt, etter felt vilt per jeger. 1988/89-2001/02