Aktive jegere

Jeger

Alle som har løst jegeravgiftskort for det gjeldende jaktåret.

Småvilt

Viltartene som inngår i statistikken over småviltjakt.

Hjorteviltjeger

Med hjorteviltjeger menes (i denne sammenhengen) en som har jaktet på en eller flere av følgende hjorteviltarter: elg, hjort, villrein og rådyr.

Småviltjeger

Med småviltjeger menes i denne sammenhengen jakt på småviltartene som inngår i statistikken.

Jaktåret

Et jaktår går fra og med 1. april til og med 31. mars året etter.

Jegeravgift

Alle som skal jakte i Norge, må betale jegeravgift til Viltfondet. Avgiften gjelder for hele jaktåret. Avgiften er et vilkår for å utøve jakt, men gir ikke jaktrett på noe område.

Jegerregisteret

Jegerregisteret er et register over personer som har kvalifisert seg til å drive jakt i Norge, og gir samtidig en oversikt over hvilke av disse personene som har betalt jegeravgiften. For mer informasjon, se hjemmesiden til Jegerregisteret.

Lisensfelling

Lisensfelling er en skademotivert felling der et bestemt antall av en viltart kan felles med hjemmel i naturmangfoldloven. For å kunne delta på lisensfelling må en være registrert som lisensjeger i Jegerregisteret.

Jaktdag

Dager hvor bare en del av dagen har vært brukt til jakt regnes også som én jaktdag.

Klassifisering av småvilt.

Navn: Aktive jegere.

Emne: Jakt.

Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk

Kommune.

Statistikken publiseres årlig, fem måneder etter at jaktåret er avsluttet.

Ikke relevant.

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Formålet med statistikken er å gi informasjon om jaktutøvelsen i Norge. I perioden 1971/1972-1985-1986 ble det registrert hvilken jaktform jegerne planla å delta på. For jaktåret 1994/1995 og fra og med 1997/1998 er det spurt om hvilke jaktformer jegerne faktisk har deltatt på. Fra og med jaktåret 2001/2002 var datagrunnlaget godt nok til at resultater kan publiseres. Fra og med jaktåret 2008/2009 er det gitt tall på kommunenivå.

Statistikken blir laget på oppdrag for Miljødirektoratet. Den er et viktig hjelpemiddel i den nasjonale forvaltningen av småviltet. Sentrale brukere er sentral og lokal viltforvaltning, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, media, interesseorganisasjoner og jegere.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Det publiseres tall over antall felte småvilt og rådyr og antall personer som har løst jegeravgiften.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk, hovedområde Landbruk, fiskeri og akvakultur, delområde Jakt.

Populasjonen defineres av Jegerregisteret, og omfatter alle jegere som har betalt jegeravgiften. Analyse- og innsamlingsenhet er jegeren.

Alle som har løst jegeravgiften for et jaktår må rapportere for det samme jaktåret.

Hver enkelt jeger rapporterer via Altinn eller på tilsendt papirskjema til Statistisk sentralbyrå. Innsamlingsperioden går fra begynnelsen av januar til ut juli.

Det blir foretatt faste kontroll- og editeringsrutiner på det innkomne materialet, og rettet opp for absolutte og mulige feil.

Antall jegere blir summert opp og fordelt på fylke og kommune.

Intervjuere og alle som arbeider i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. SSB har utnevnt eget personvernombud.

SSB offentliggjør ikke tall som medfører fare for avsløring av enkeltopplysninger om personer.

For å sikre dette benyttes metodene undertrykking og avrunding i denne statistikken.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Fra og med 1971/1972 til og med 1985/1986 ble det spurt i forkant av jakten hva jegeren hadde tenkt å jakte på. I nåværende undersøkelse blir jegeren spurt i etterkant om hvilken jakt de faktisk utøvde.

Jegeren krysser av for hvilke jaktformer de har deltatt på, og når det gjelder jakt på småvilt og rådyr kontrolleres disse opplysningene mot opplysningene for felte dyr for jegere med utbytte. Antall felte elg, hjort, villrein og gaupe rapporteres på annen måte, og derfor har en ikke den samme kontrollmuligheten av opplysningene om jakt på disse artene. Det kan derfor forekomme at jegeren enten feilaktig oppgir å ha jaktet på en av disse fire artene, eller glemmer å føre opp at de har jaktet på dem. Dette er ikke mulig å avdekke under editering. Det samme er tilfellet for småvilt- og rådyrjegere uten utbytte.

Fra og med jaktåret 2001/2002 har svarprosenten ligget så høyt (over 90) at det ikke er foretatt noen beregninger på frafallet. Det er grunn til å tro at andelen som ikke har jaktet, er atskillig større blant dem som ikke rapporterer, enn blant den som rapporterer. Frafallet av jegere som har deltatt på en eller flere jaktformer, skulle derfor bli betydelig mindre enn frafallet av jegere som ikke rapporterer, men vi har ikke sikre holdepunkter for å kvantifisere dette.

Til og med jaktåret 2000/2001 ble antall jegere beregnet med ulike statistiske metoder. Det kan være variasjoner som dels skyldes de benyttede beregningsrutinene.

Resultatene kan ellers være beheftet med feil som skyldes mangelfulle og uriktige oppgaver fra jegerne.