20 år i år: 100 000 elever på kulturskolen

Musikkskoler har eksistert i Norge i lang tid. De første kommunale musikkskolene så dagens lys på 50-60-tallet. Musikkskolene startet som rene musikkskoler, men har gradvis utvidet tilbudet til å bli musikk- og kulturskoler og nå kulturskoler med ett allsidig tilbud. Kulturskoleloven ble vedtatt 5. juni 1997 og fra da er alle kommuner pålagt å gi tilbud om kulturskole.

Kulturskolen - mindre attraktiv i 2017?

Ved starten av skoleåret i 2001/2002, som er det første året med nasjonal rapportering, var det nær 98 000 elever i kulturskolene. (Jf. boks - GSI-rapportering og KOSTRA). I årene som fulgte var det en jevn økning i elevtallet. I toppåret 2011 ble det registrert drygt 110 000 elever, for deretter å falle til rundt 100 000 i starten på skoleåret 2016/17. Av de totalt 100 000 elevene ved de kommunale kulturskolene siste skoleår var 85 prosent av elevene i grunnskolealder. Elevene i grunnskolealder utgjorde om lag 14 prosent av alle barn i aldersgruppen 6-15 år. Denne andelen har holdt seg stabil, mellom 14 og 15 prosent i rapporteringsårene. Siden 2001 har om lag 1,7 millioner barn vært elever ved de kommunale kulturskolene i Norge.

I skoleåret 2016/2017 var det om lag 124 000 elevplasser i kulturskolene. En elev i kulturskolen kan ha flere plasser. For eksempel kan en elev delta både i piano- og danseundervisning. Tallet på elevplasser har holdt seg nokså stabilt siden nasjonal rapportering startet.

Ventelistene på tilbud til kulturskolene var lengst i 2011 da mer enn 28 000 barn ventet på å slippe til. De to siste årene har kulturskolenes ventelister bestått av rundt 24 500 barn.

Musikk og dans mest populært

Fremdeles er musikkundervisning det faget som trekker flest elever og har flest elevplasser. Hele 83 000, 67 prosent, av de 124 000 elevplassene hadde musikkundervisning siste skoleår. Skoleåret 2010/11 er første året med tilgjengelige data om ulike undervisningstilbud i kulturskolene. De siste årene ser det imidlertid ut til at det har blitt økende interesse for dans. I 2010 fikk 14 prosent av elevene danseundervisning, sju år seinere, i 2016/17 var det 16 prosent, eller 20 300 elever som valgte dans i kulturskolen.

Jentene dominerer

Fra skoleåret 2011/12 omfatter rapporteringen fra kulturskolene til GSI også tall på hvor mange gutter og jenter som følger undervisning i kulturskolene. Figur 3 viser fordelingen av jenter og gutter. To av tre av elevene i kulturskolen er jenter. Denne fordelingen har holdt seg noenlunde stabil. Størst andel jenter var det i skoleåret 2014/15 med 67,3 prosent.

Prioriterer kommunene kulturskolen?

Kulturskoler og KOSTRA henger sammen. I og med at ressurser som kommunene bruker til kulturskolene blir kostnadsført på en egen funksjon for kulturskolen i kommuneregnskapet, kan vi følge med på hvordan kommunene prioriterer kommunens kulturskole. Ikke alle kommuner har egen kulturskole, men alle kommuner skal gi sine innbyggere et kulturskoletilbud, enten ved interkommunalt samarbeid eller de kjøper plasser i en annen kommune, for eksempel nabokommunen gjennom etablerte avtaler.

Figur 4 viser utviklingen av kommunens kostnader til kulturskolene i perioden 2001-2016, løpende kroner. I 2001 var kommunenes netto driftsutgifter til kulturskolene NOK 503 millioner kroner, 0,4 prosent av kommunenes totale utgifter. I 2016 var de netto driftsutgiftene på NOK 1 403 millioner kroner, nær en tredobling i denne perioden. Dette beløpet utgjør 0,5 prosent av samlede netto driftsutgifter til kulturskolene. Fra 2002 har andel penger til kulturskolene holdt seg stabil, mellom 0,5 og 0,6 prosent av kommunens totale utgifter.

KOSTRA-tallene viser at i 2016 brukte kommunene 267 kroner i netto driftsutgifter i gjennomsnitt per innbygger til kulturskolene. Brutto driftsutgifter til kulturskolene per bruker (elev) i 2016 var 19 000 kroner, 5 prosent høyere enn året før.

Ni av ti jobber deltid

I skoleåret 2016/2017 ble det utført 1 800 årsverk til opplæring av kulturskolens elever. Disse årsverkene blir utført av til sammen drygt 5 100 ansatte ved kulturskolene. Ni av ti (86 prosent) av de ansatte arbeidet i deltidsstillinger. Tilsvarende tall for skoleåret 2001/2002 var 90 prosent i deltidsstillinger. 53 prosent av deltidsstillingene var besatt av kvinner i 2001, mens i 2016 var 56 prosent kvinnelige deltidsansatte av de som underviser ved kulturskolen.

Ser vi på dem som arbeider full stilling, 100 prosent, er det liten forskjell i de to årene vi sammenlikner. I 2016 var det 48 prosent kvinner av de fulltidsansatte mens tilvarende tall i 2001 var 47 prosent.