Fedre deltar mer i husarbeid og omsorg

Større likedeling av arbeid ute og hjemme mellom kvinner og menn har vært en viktig målsetting i norsk familie- og arbeidsmarkedspolitikk i flere tiår. De politiske myndighetene har ønsket å legge til rette for at både mødre og fedre skal kunne kombinere barn og jobb på en god måte. Det er gjennomført en rekke reformer som har endret rammene for foreldres tilpasninger mellom yrkesarbeid og familie.

Barnehager og en romslig foreldrepermisjon i forbindelse med fødsler har gjort det enklere for mødre å ha inntektsgivende arbeid. Mens Norge lenge hadde lavere barnehagedekning enn de andre skandinaviske landene, særlig for barn under tre år, har det vært en omfattende utbygging av barnehager på 2000-tallet, og deltakelsen er nå høy også blant de minste barna.

Endring med fedrekvote?

Innføringen av en fedrekvote på fire uker i foreldrepermisjonen på begynnelsen av 1990-tallet skulle stimulere fedre til å involvere seg mer hjemme, både i permisjonstiden og senere. Kvoten er nå utvidet til tolv uker og benyttes av de fleste fedre. Mens barnehager og foreldrepermisjon gjør det lettere for begge foreldre å ha lønnet arbeid, kan kontantstøtten gi mulighet for at en av foreldrene reduserer yrkesarbeidet mens barna er små.

I denne artikkelen viser vi endringer i tiden som går til yrkes- og husholdsarbeid blant gifte og samboende mødre og fedre fra 1980-tallet og til i dag, basert på Statistisk sentralbyrås tidsbruksundersøkelser (se tekstboks om tidsbruksundersøkelser). Tallene for inntektsgivende arbeid omfatter også reisetid til og fra jobb og pauser på arbeidsplassen. Tallene for husholdsarbeid omfatter en rekke ulønnede gjøremål for egen og andres husholdning, både vanlig husarbeid, omsorg for barn, innkjøp og flere andre oppgaver (se tekstboks om inntektsgivende arbeid og husholdsarbeid).

Slike undersøkelser basert på dagbøker regnes som den beste datakilden for informasjon om hvor mye tid som går til ulønnet arbeid, eller husholdsarbeid, i ulike grupper av befolkningen (Robinson 1985), og for å se tid brukt til ulike aktiviteter i sammenheng. Mens yrkesdeltakelse og arbeidstid kartlegges løpende gjennom intervjuundersøkelser, for eksempel Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelser, er det vanskelig å få noe godt bilde av hus- og omsorgsarbeidet i vanlige spørreundersøkelser.

Småbarnsmødre jobber mer ute …

Småbarnsmødre bruker i dag atskillig mer tid til inntektsgivende arbeid enn småbarnsmødre på begynnelsen av 1980-tallet (se figur 1). Mens gifte/samboende mødre med barn 0-6 år i gjennomsnitt brukte 1½ time per dag til inntektsgivende arbeid i 1980, brukte mødre i 2010 3 timer og 10 minutter per dag, som utgjør vel 22 timer per uke.

Tallene er gjennomsnitt for hele året og omfatter både hverdager, helger og ferier (se tekstboks om tolkning av gjennomsnittstall fra tidsbruksundersøkelsen). Både yrkesaktive og ikke yrkesaktive personer inngår. Økningen i mødres yrkesarbeid har vært forholdsvis jevn i den perioden vi ser på her, og bunner dels i at flere mødre utførte yrkesarbeid den dagen de førte dagbok, og dels i at de som utførte yrkesarbeid, brukte mer tid på dette.

Tiden til husholdsarbeid er derimot betydelig redusert, fra i underkant av 7 timer per dag i 1980 til knapt 6 timer per dag i 2010 (omtalt i egen artikkel i denne utgaven av Samfunnsspeilet). Mens det var en klar nedgang i småbarnsmødrenes husholdsarbeid på 1980- og 1990-tallet, har det vært liten endring etter årtusenskiftet. Sett i lys av den sterke økningen i barnehagedeltakelsen blant små barn det siste tiåret, samt økningen i mødres yrkesarbeid, er dette overraskende og kan tyde på at mødre prioriterer barn og familie høyt når de ikke er på jobb. Mødre med barn i alderen 0-6 år kan også ha eldre barn i husholdningen, og husholdsarbeidet kan også være rettet mot disse.

... og gjør mindre i huset

På samme måte som for kvinner generelt bunner den sterke nedgangen i tiden til husholdsarbeid blant småbarnsmødre først og fremst i at det vanlige husarbeidet er kraftig redusert. Mødre med barn 0-6 år bruker nå i gjennomsnitt 2 timer per dag til husarbeid, og dette er 1 time og 24 minutter mindre enn i 1980 (se tabell 1). Nedgangen skjedde på 1980- og 1990-tallet. Omfanget av mødres husarbeid var omtrent det samme i 2010 som i 2000, noe som kan gi grunn til å spørre om vi har nådd en nedre grense for hva som er nødvendig for at en familie skal trives og fungere.

Samtidig med at de vier færre timer til blant annet rengjøring og klesvask, bruker mødre omtrent like mye tid til omsorg i dag som i 1980. Vi minner om at omsorgsarbeid, slik det defineres i tidsbruksundersøkelsen, omfatter perioder der deltakerne har notert i dagboka at stell, pass eller annen hjelp er den viktigste aktiviteten i et gitt tidsintervall. Dette er et snevert mål for omsorg og fanger opp kun en liten del av foreldrenes totale barneomsorg, nemlig aktiviteter som er direkte rettet mot barna.

Det meste av omsorgen foregår parallelt med andre aktiviteter som for eksempel husarbeid, handling, turer eller TV-seing. Det at mødres omsorgsarbeid ikke har gått ned i tid til tross for høyere yrkesaktivitet og mer bruk av barnehager, reflekterer en endret foreldrerolle der foreldre er mer aktivt involvert i barna når de er sammen med dem. Et lignende mønster er vist i andre land (blant annet Bianchi 2000).

Småbarnsfedre mindre på jobb, mer aktive hjemme

Fedre med små barn bruker klart mindre tid til yrkesarbeid i dag enn på begynnelsen av 1980-tallet, mens tiden til hus- og omsorgsarbeid har økt betraktelig (se figur 1). I 1980 brukte gifte/samboende fedre med barn 0-6 år i gjennomsnitt 5 timer og 24 minutter per dag til yrkesarbeid, mens dagens småbarnsfedre bruker om lag 4 timer og tre kvarter per dag. Hele nedgangen har skjedd det siste tiåret og kan ha sammenheng med økningen i mødres yrkesarbeid og i sterke normer og politiske insentiver for at fedre skal engasjere seg mer hjemme. På den annen side kunne vi vente at bedret barnehagedekning det siste tiåret gjør det enklere for begge foreldre å bruke mye tid i yrkeslivet.

Mens yrkesarbeidet tar mindre tid enn tidligere, har det ulønnede arbeidet hjemme økt kraftig. Fedre med barn 0-6 år bruker nå i gjennomsnitt 4 timer og 29 minutter per dag til husholdsarbeid, og dette er omtrent 1½ time mer enn i 1980. Økningen fordeler seg over hele perioden, men har vært mest markert det siste tiåret. Fedre bruker i dag vel 50 minutter mer per dag, eller om lag seks timer mer per uke, til husholdsarbeid enn fedre ved årtusenskiftet. Dette er en stor økning på bare ti år og tyder på en klar endring i fedres dagligliv i retning av større involvering i familiearbeidet.

Økningen i småbarnsfedres husholdsarbeid fordeler seg på flere aktiviteter. Klarest er oppgangen i omsorgsarbeidet, der dagens fedre i gjennomsnitt bruker vel ½ time per dag mer enn fedre i 1980, og om lag 20 minutter mer per dag enn fedre i år 2000 (se tabell 1). Fedre gjør også mer vanlig husarbeid enn før. I 2010 brukte fedre i gjennomsnitt en time og seks minutter per dag til husarbeid, mot 42 minutter per dag i 1980.

Mer likedeling i småbarnsfasen

Ettersom småbarnsfedre bruker mer tid til husholdsarbeid og mindre til yrkesarbeid enn før, mens småbarnsmødre har endret sin tidsbruk i motsatt retning, er kjønnsforskjellene i denne livsfasen blitt betydelig mindre. Mødre bruker imidlertid fremdeles mer tid til husholdsarbeid og mindre tid til yrkesarbeid enn fedre.

Graden av likedeling av husholdsarbeidet angis ofte som fedres tidsbruk i prosent av mødres. Høyere andel innebærer større likedeling. I 1980 utgjorde fedres tid til vanlig husarbeid kun 21 prosent av mødres tidsbruk. I dag er andelen 55 prosent. Fedres tid til omsorgsarbeid utgjør nå 64 prosent av mødres tid, mot kun 44 prosent i 1980. Endringen skyldes at fedre har økt sin innsats på dette området, mens mødres innsats har vært ganske stabil.

Det er fremdeles betydelig forskjell mellom mødres og fedres innsats når det gjelder vedlikeholdsarbeid. Dette er i stor grad typiske mannsoppgaver, og det har ikke vært noen økning i mødres innsats siden begynnelsen av 1980-tallet. I gjennomsnitt bruker småbarnsfedre nesten fire ganger så mye tid på slike oppgaver som småbarnsmødre (se tabell 1). Totalt sett går det imidlertid langt mindre tid til vedlikeholdsarbeid enn til hus- og omsorgsarbeid.

Foreldre med større barn mindre preget av endringer

Mødre med yngste barn i alderen 7-19 år (det vil si at de ikke har barn under sju år) bruker nå atskillig mer tid i yrkeslivet og mindre tid til familiearbeid enn tilsvarende gruppe av mødre på begynnelsen av 1980-tallet (se figur 2). I gjennomsnitt bruker mødre nå 1 time og 22 minutter mer per dag til yrkesarbeid og 1 time og 2 minutter mindre til husholdsarbeid enn mødre i 1980. Også i denne gruppen skyldes nedgangen i husholdsarbeidet først og fremst at vanlig husarbeid som rengjøring og klesvask tar mindre av mødrenes tid (se tabell 2). Både økningen i yrkesarbeidet og nedgangen i husarbeidet skjedde i hovedsak på 1980- og 1990-tallet.

Blant fedre med barn i alderen 7-19 har det har vært forholdsvis beskjedne endringer siden 1980 i tiden til yrkes- og husholdsarbeid. Dagens fedre bruker i gjennomsnitt 16 minutter mindre per dag til yrkesarbeid og 17 minutter mer til husholdsarbeid enn fedre i 1980. Husholdsarbeidet har ikke økt nevneverdig blant denne gruppen av fedre det siste tiåret.

Mens småbarnsfedre bruker mer tid til både omsorgsarbeid og husarbeid enn før, er det først og fremst tiden til vanlig husarbeid og tiden til reiser i forbindelse med husholdsarbeid som har økt blant fedre med større barn (se tabell 2).

Vi ser altså små endringer det siste tiåret i tiden til arbeid ute og hjemme blant foreldre med store barn, mens det har vært betydelige endringer blant dem med mindre barn. Dette må sees i lys av at familiepolitikken særlig har vært rettet mot småbarnsforeldre. Dessuten har rommet for endring kanskje vært større blant småbarnsforeldre, i hvert fall hva mødres yrkesarbeid angår.

Mødre med små barn gjør mye husholdsarbeid

Små barn krever mye tid og omsorg, og i de fleste par har enten mor eller far betalt foreldrepermisjon fram til barnet er omtrent ett år. Noen velger også ulønnet permisjon eller redusert arbeidstid i forlengelse av den betalte permisjonen. Det vil dermed være store forskjeller i tidsbruk hjemme og ute mellom foreldre med helt små barn og dem med litt større barn.

For å belyse dette ser vi nærmere på yrkes- og familiearbeid blant foreldre med barn til og med 12 år, og med en finere aldersinndeling av yngste barns alder enn det som er benyttet hittil (se tekstboks om grupper av foreldre). Barnas alder er definert som alder ved utgangen av året for dagbokføring. Vi skiller mellom dem med barn 0-2 år, dem med yngste barn 3-6 år, og dem med yngste barn 7-12 år. En enda finere aldersinndeling kunne være ønskelig, men ville gi få observasjoner i hver gruppe.

Som vi kunne vente, bruker mødre med barn under tre år betydelig mindre tid til yrkesarbeid enn dem med eldre barn, men det er ingen klar forskjell mellom dem med barn 3-6 år og dem med barn 7-12 år (se tabell 3). Når barna er under tre år, går i gjennomsnitt 2 timer og 8 minutter per dag av mødrenes tid til yrkesarbeid, mot 4 timer og ett kvarter når barna er større. Foreldrepermisjon i barnets første leveår bidrar trolig sterkt til det lave gjennomsnittet blant mødrene med de minste barna.

Husholdsarbeidet er langt mer omfattende blant mødrene med barn under tre år enn blant dem med eldre barn, og dette bunner særlig i at mødre med små barn bruker mye tid til omsorgsarbeid. I gjennomsnitt går nesten 7 timer per dag til husholdsarbeid blant dem med barn under tre år. Av dette går 3½ time til omsorgsarbeid og 2 timer til vanlig husarbeid. Omsorgsarbeidet har mindre omfang når barna er eldre, mens tiden til vanlig husarbeid varierer lite med barnas alder.

For mødre ser det altså ut til at det særlig er den tidlige småbarnsfasen som preges av lite yrkesarbeid og mye husholdsarbeid, herunder omsorg. Riktignok bruker mødre med barn 7-12 år klart mindre tid til husholdsarbeid enn mødre med barn 3-6 år, men forskjellen er mer beskjeden enn den vi ser mellom mødre med barn 0-2 år og mødre med barn 3-6 år.

Fedre gjør mye husarbeid i hele småbarnsfasen

Sammenhengen mellom yngste barns alder og tiden til yrkes- og husholdsarbeid er annerledes blant fedre enn blant mødre. Mens hovedskillet for mødre går mellom dem med barn under og over tre år, går hovedskillet for fedre når barnet fyller sju år.

Det er forholdsvis beskjeden forskjell i omfanget av yrkesarbeidet mellom fedre med barn 0-2 år og fedre med barn 3-6 år (se tabell 3). Fedre med eldre barn bruker imidlertid klart mer tid til yrkesarbeid enn dem med yngre barn.

Også når det gjelder husholdsarbeidet, er omfanget ganske likt for fedre med barn 0-2 år og fedre med barn 3-6 år. Begge grupper bruker om lag 4 timer og 30 minutter per dag til husholdsarbeid. Det meste av dette går til omsorgsarbeid, men mye går også til vanlig husarbeid og til andre oppgaver som innkjøp og reiser i forbindelse med dette. Fedre med barn i alderen 7-12 år bruker i gjennomsnitt 2 timer og 54 minutter per dag til husholdsarbeid, og dette er nesten 1 time og 30 minutter mindre enn fedre med yngre barn. Det er først og fremst omsorgsarbeidet som har mindre omfang når barna er større.

Selv om små barn fremdeles har mindre betydning for fedres enn for mødres tidsbruk, ser det altså ut til at fedre skjærer ned på yrkesarbeidet og bidrar vesentlig hjemme i hele småbarnsfasen. Det at den tidlige småbarnsfasen ikke preges av lite yrkesarbeid på samme måte som blant mødre, reflekterer trolig at far fremdeles tar mindre foreldrepermisjon enn mor i de fleste par.

Omsorg for barn vanskelig å måle

Selv om tidsbruksundersøkelser regnes for å være en god datakilde om ulønnet arbeid, blir de ofte kritisert for å gi et altfor snevert mål for foreldres omsorg for barn (blant annet Folbre mfl. 2005). Uansett hvilken metode man bruker, er det vanskelig å få et fullstendig bilde av tiden som går til omsorgsarbeid. Grunnen er at dette dels består av aktiviteter som er direkte rettet mot barn, slik som stell, leking og hjelp med lekser, dels av tilsyn samtidig som man gjør andre ting, for eksempel lager mat eller ser på TV, dels av at man organiserer og administrerer barnets hverdag ved å følge og hente på trening, delta på foreldremøter og så videre, og dels ved at man er hjemme mens barna sover.

Hittil har vi vist tid til omsorgsaktiviteter som er direkte rettet mot barn eller andre, slik dette framkommer gjennom aktivitetsregistreringen i tidsbruksundersøkelsene. Dette er altså perioder der omsorg er det viktigste gjøremålet. Dette utgjør kun en liten del av foreldres samlede barneomsorg. Særlig gjelder dette for litt større barn, som ofte kan trenge mye tilsyn og oppfølging, men som i mindre grad har behov for direkte stell og hjelp.

Parallelt med aktivitetsregistreringen i dagbøkene markerte deltakerne i tidsbruksundersøkelsene når de var sammen med barna i husholdningen, uavhengig av hvilken aktivitet de selv utfører. Dette fanger opp for eksempel samvær under matlaging, turer og TV-seing. Opplysninger om tid sammen med barn brukes ofte som et supplement til opplysninger om aktivt omsorgsarbeid i analyser av foreldres tidsmønster.

Mye tid med barna

Både mødre og fedre tilbringer selvsagt atskillig mer tid med barna enn det som framkommer gjennom registreringen av omsorgsaktiviteter (se tekstboks med definisjon av tid sammen med barn). Eksempelvis bruker mødre med barn 0-2 år vel åtte timer per dag sammen med barn, mens det aktive omsorgsarbeidet kun utgjør 3½ time (se figur 3). Fedre med barn 0-2 år bruker om lag fem timer og tre kvarter per dag sammen med barn, mens det aktive omsorgsarbeidet utgjør vel 1½ time.

Blant foreldre med større barn utgjør det aktive omsorgsarbeidet kun en liten del av den tiden de er sammen med barna. Eksempelvis er mødre med yngste barn 7-12 år sammen med barn i 4½ time per dag, mens kun 45 minutter går til aktivt omsorgsarbeid. Fedre med barn 7-12 år tilbringer i gjennomsnitt 3 timer og 39 minutter per dag med barn, mens bare 26 minutter, eller 12 prosent, går til omsorgsarbeid.

Sammenligner vi mødres og fedres tidsbruk, er kjønnsforskjellene stort sett mindre når vi ser på den samlede tiden med barn, enn når vi ser på det aktive omsorgsarbeidet. Dette innebærer at en større del av mødres enn av fedres tid med barna består av direkte stell og hjelp. Dette gjelder imidlertid ikke for foreldre med barn i alderen 3-6 år, der det er stor likedeling av både aktivt omsorgsarbeid og tid med barn.

Store endringer i foreldres dagligliv

Både mødres og fedres dagligliv er altså betydelig endret de siste tiårene ved at mødre bruker mer tid i yrkeslivet og mindre på familiearbeid, mens fedre har endret sin tidsbruk i motsatt retning. Kjønnsforskjellene i tidsbruk er betydelig redusert, men mødre bruker fremdeles mindre tid i yrkeslivet og mer tid til familiearbeid enn fedre. Blant foreldre med barn i skolealder har det vært forholdsvis beskjedne endringer siden årtusenskiftet. Blant småbarnsforeldre ser vi derimot betydelige endringer. Dette gjelder særlig for fedrene som har skåret kraftig ned på yrkesarbeidet og trappet opp innsatsen hjemme.

Hvorvidt vi vil se en ytterligere utjevning i årene som kommer, er vanskelig å spå. Etter flere tiår med tydelig nedgang i husarbeidet, har nivået blant mødre vært ganske stabilt det siste tiåret. Muligens er det ikke rom for ytterligere nedskjæringer uten at dette går utover familiens trivsel og velferd. Til tross for at de fleste små barn nå går i barnehagen, og at mødre deltar mer i yrkeslivet enn før, bruker mødre minst like mye tid til aktivt omsorgsarbeid som før. Samtidig har fedres omsorgsarbeid økt. Dette tyder på at både mødre og fedre prioriterer barna høyt når de ikke selv er på jobb.

Referanser

Bianchi, S. M. (2000): Maternal employment and time with children: Dramatic Change or surprising continuity? Demography , Vol. 37, No. 4:401-414.

Folbre, N., J. Yoon, K. Finnoff og A.S. Fuligni (2005): By what measure? Family time devoted to children in the United States, Demography , 42 (2): 373-390.

Holmøy, A., M. Lillegård og T. Löfgren (2012): Tidsbruksundersøkelsen 2010, Dokumentasjon av datainnsamling, analyse av datakvalitet og beregning av frafallsvekter , Notater 3/2012, Statistisk sentralbyrå.

Robinson, J.P. (1985): «The Validity and Reliability of Diaries versus Alternative Time Use Measures», i Juster, F.T. og F.P. Stafford (red): Time, Goods and Well-being , The University of Michigan.

Statistisk sentralbyrå (1983): Tidsnyttingsundersøkelsen 1980-81, Norges offisielle statistikk B378 , Statistisk sentralbyrå.

Statistisk sentralbyrå (1992): Tidsbruk og tidsorganisering 1970-90. Norges offisielle statistikk C10 , Statistisk sentralbyrå.

Vaage, O. (2002): Til alle døgnets tider. Tidsbruk 1971-2000 , Statistiske analyser 52, Statistisk sentralbyrå.

Vaage, O. (2012): Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 , Statistiske analyser 125, Statistisk sentralbyrå.

Tabeller:

• Tabell 1 Tid brukt til ulike typer husholds­arbeid blant gifte/samboende mødre og fedre med barn 0-6 år. 1980-2010. Gjennomsnitt per dag, timer og minutter
• Tabell 2 Tid brukt til ulike typer husholdsarbeid blant gifte/samboende mødre og fedre med yngste barn 7-19 år. 1980-2010. Gjennomsnitt per dag, timer og minutter
• Tabell 3 Tid til yrkesarbeid og ulike typer husholdsarbeid blant mødre og fedre med barn i ulike aldersgrupper. 2010. Gjennomsnitt per dag, timer og minutter