Folk deltar mer politisk
Publisert:
Endret:
Eldre personer skriver stadig flere politiske innlegg på internett, yngre personer går mer i demonstrasjoner, og personer med høy utdannelse er mer politisk aktive enn dem med lavere utdannelse.
- Tallene er hentet fra
- Frivillighet, politisk deltakelse og tillit, levekårsundersøkelsen
- Artikkelen er en del av serien
- Organisasjonsaktivitet, politisk deltakelse og sosialt nettverk, levekårsundersøkelsen (arkiv)
Resultater fra Levekårsundersøkelsen 2020 viser at den hverdagslige politiske deltakelsen er økende i befolkningen, og det tas i bruk nye virkemidler for å påvirke samfunnsutviklingen.
En tradisjonell måte å delta i politiske prosesser er å ta opp samfunnsspørsmål med politikere eller offentlig ansatte. 17 prosent oppgir å ha gjort dette de siste 12 månedene, mot 12 prosent i 2017. I 2020 foregår også mye av den politiske deltakelsen på digitale plattformer, og 15 prosent av befolkningen har skrevet innlegg om eller diskutert samfunnsspørsmål på internett. Dette er en oppgang på hele 8 prosentpoeng siden 2017. Parallelt med denne utviklingen er nå kun 4 prosent av befolkningen som har skrevet innlegg i avis eller tidsskrift som publiseres i fysisk format.1
Eldre og yngre deltar på nye måter
Særlig eldre er blitt mer aktive brukere av internett: mens kun 1 prosent av de 67 år og over hadde skrevet innlegg for å påvirke en politisk sak i 2011, hadde 9 prosent skrevet innlegg eller diskutert samfunnsspørsmål på internett i 2020. Samtidig har ungdom og unge voksne gått i motsatt retning: For personer i alderen 16-24 år har andelen som har skrevet politiske innlegg på internett falt fra 20 prosent i 2011 til 12 prosent i 2020. For denne gruppen har deltakelse i demonstrasjoner overtatt plassen som den mest populære formen for å påvirke politiske prosesser. 17 prosent oppgir i 2020 å ha deltatt i demonstrasjoner i 2020, mot 11 prosent i 2011.1
Figur 1. Politisk deltakelse. 2011-2020. Prosent
2011 | 2014 | 2017 | 2020 | |
Skrevet innlegg i avis eller tidsskrift | 7 | 5 | 5 | 4 |
Skrevet innlegg på Internett | 11 | 8 | 7 | 15 |
Kontaktet politiker eller offentlig tjenestemann | 15 | 13 | 12 | 17 |
Ytt frivillig innsats i parti, organisasjon eller gruppe | 11 | 10 | 10 | 10 |
Deltatt i lovlig offentlig demonstrasjon | 6 | 4 | 6 | 8 |
I befolkningen i alt har 8 prosent deltatt i demonstrasjoner de siste 12 månedene. Dette er det høyeste tallet siden man startet å kartlegge denne politiske deltakelsesformen i levekårsundersøkelsen i 2011, og alle aldersgrupper har økt sin deltakelse i demonstrasjoner. En årsak til denne økningen kan være at sentrale politiske saker den siste tiden har blitt løftet frem i offentligheten nettopp gjennom demonstrasjoner. Det gjelder blant annet klimasaken og Black Lives Matter-bevegelsen.1
Figur 2. Deltakelse i demonstrasjoner, etter alder. 2011-2020
16-24 år | 25-44 år | 45-66 år | 67+ år | |
2011 | 11 | 7 | 5 | 2 |
2014 | 7 | 4 | 5 | 2 |
2017 | 10 | 6 | 5 | 3 |
2020 | 17 | 9 | 7 | 4 |
Høyt utdannede deltar oftere
Det er store forskjeller i politisk deltakelse blant personer med forskjellig utdanningsnivå. De med universitets- og høgskoleutdanning deltar oftere enn dem som har grunnskole eller videregående som høyest fullførte utdanning. For de fleste typer politisk deltakelse er det liten forskjell på de med lang og de med kort universitets- og høgskoleutdanning.
Forskjellen mellom utdanningsgruppene er størst når det gjelder hvor mange som har tatt opp samfunsspørsmål med en politiker eller offentlig ansatt. Mens 22 prosent av personer med høyere utdanning har gjort dette, har bare 12 prosent av grunnskoleutdannede gjort det samme.1
Høyt utdannede skriver også innlegg om samfunnsspørsmål i aviser og tidsskrifter oftere enn personer med mindre utdannelse. Her er det samtidig forskjeller mellom de med lang og kort universitets- eller høgskoleutdannelse. Blant de med grunnskole og videregående som høyest fullførte utdanning har 3 prosent skrevet slike innlegg, mot 4 prosent blant de med kort universitets- og høgskoleutdanning, og hele 7 prosent for de med lang universitets- og høgskoleutdanning.
Det er mindre forskjeller i andelen som deltar i partier, organisasjoner eller grupper for å påvirke en sak, selv om det samme mønsteret går igjen. 8 prosent av de med grunnskoleutdanning har gjort dette det siste året, mot 12 prosent av de med lang universitets- og høgskoleutdanning.
Deltakelse i demonstrasjon har heller ikke en sterk sammenheng med utdanningsnivå. 9 prosent med grunnskole og 12 prosent med lang universitets- og høgskoleutdanning har deltatt pådemonstrasjoner de siste 12 måneder. Blant de med videregående som høyeste fullførte utdanning er det imidlertid bare 5 prosent som har deltatt på en demonstrasjon.1
Figur 3. Politisk deltakelse, etter utdanningsnivå. 2020. Prosent
Universitets- og høgskolenivå, lang | Universitets- og høgskolenivå, kort | Videregående skolenivå | Grunnskolenivå | |
Har skrevet innlegg i avis eller tidsskrift for å påvirke en sak siste 12 måneder | 7 | 4 | 3 | 3 |
Har skrevet innlegg på Internett for å påvirke en sak siste 12 måneder | 18 | 19 | 13 | 14 |
Har kontaktet politiker eller offentlig tjenesteperson for å påvirke en sak siste 12 måneder | 22 | 22 | 16 | 12 |
Har ytt frivillig innsats i parti, organisasjon eller gruppe for å påvirke en sak siste 12 måneder | 12 | 13 | 9 | 8 |
Har deltatt i lovlig offentlig demonstrasjon siste 12 måneder | 12 | 11 | 5 | 9 |
Undersøkelsen kartlegger også deltakelse i ulike organisasjoner, frivillig arbeid og medmenneskelig tillit. Omtrent halvparten av befolkningen er medlem i en organisasjon, og fire av ti har gjort frivillig arbeid for organisasjoner. Når det gjelder mellommenneskelig tillit er den stabilt høy i Norge. Kvinner har i gjennomsnitt høyere tillit til andre mennesker enn det menn har.
1 Avsnittet er rettet
2 Ny faktaboks
Kontakt
-
Håvard Bergesen Dalen
-
Petter Kristiansen Arnesen
-
SSBs informasjonstjeneste