Fortsatt få som tar seg råd til vaskehjelp

De siste årene har det vært mye medieoppmerksomhet om travle familier som kjøper seg fri fra deler av husarbeidet. Ettersom kvinner bruker mer tid i yrkeslivet enn før, antas det å være en voksende etterspørsel etter tjenester som kan avlaste oss for deler av arbeidet hjemme, særlig husvasken, og trendanalytikere spår at flere vil kjøpe slike tjenester i årene som kommer (VG 2012).

Undersøkelser av befolkningens tidsbruk viser at det går atskillig mindre tid til husarbeid enn for noen tiår siden. Som omtalt i de to foregående artiklene i denne utgaven av Samfunnsspeilet, ser denne nedgangen nå ut til å ha flatet ut. Dette gjelder for både rengjøring og andre typer husarbeid ( Vaage 2012).

Hvor vanlig det faktisk er med privat rengjøringshjelp, kan vi bare få vite gjennom representative spørreundersøkelser. Tidligere studier har vist at privat rengjøringshjelp er forholdsvis lite utbredt i befolkningen som helhet, men at det er store forskjeller etter inntekts- og utdanningsnivå. Andelen med rengjøringshjelp var dessuten forholdsvis uendret fra begynnelsen av 1970-tallet og fram til årtusenskiftet (Kitterød 1998, 2002), mens senere undersøkelser kan tyde på en viss økning etter dette. Eksempelvis oppgav om lag 4 prosent av den voksne befolkning at de hadde privat rengjøringshjelp i år 2000, mot 7 prosent i 2007 ( Kitterød 2002, 2009).

Vanligst blant foreldre og eldre enslige menn

I denne artikkelen viser vi hvordan situasjonen var i 2010, basert på innledningsintervjuet til tidsbruksundersøkelsen som ble gjennomført dette året (se tekstboks om datagrunnlag). Spørsmålet om bruk av private tjenester lød som følger: «Har du/husholdningen for tiden noen form for betalt, privat hjelp til rengjøring av boligen eller annet husarbeid? Kommunal hjemmehjelp regnes ikke med.»

Totalt oppgir 5 prosent av den voksne befolkning at husholdningen har slik hjelp. Andelen er den samme for kvinner og menn (se tabell 1). Som vi kunne vente, er det imidlertid en viss variasjon mellom folk i ulike familiefaser (se tekstboks med definisjon av familiefase). Bruken av betalt vaskehjelp er lavest blant unge enslige som ikke bor sammen med foreldre, mens den er høyest blant eldre enslige menn og blant gifte/samboende foreldre med barn boende hjemme.

Blant småbarnsforeldre (barn 0-6 år) oppgir 9 prosent blant både mødre og fedre at de har privat hjelp hjemme. Blant foreldre med eldre barn rapporterer imidlertid mor og far litt forskjellig. Mens 10 prosent av mødrene sier husholdningen har hjelp til husarbeidet, er andelen blant fedrene kun 4 prosent.

En slik forskjell er ikke observert i tidligere studier, og det er usikkert hva den skyldes. En mulighet kan være at foreldrene rapporterer forskjellig dersom husholdningens egne tenåringer får betalt for å gjøre rent. Det at forskjell mellom kvinners og menns rapportering kun er å finne blant foreldre med større barn, kan støtte en slik antakelse. Ettersom prosenttallene er basert på et utvalg av befolkningen, er det en viss usikkerhet knyttet til dem, men forskjellen mellom mors og fars svar er statistisk signifikant (det er lite trolig at den skyldes tilfeldigheter).

Vi kan heller ikke se bort fra at noen unnlater å oppgi kjøp av rengjøringshjelp dersom dette betales «svart». En tidligere undersøkelse der man også spurte hvor mye folk betalte for rengjøringstjenester, viste imidlertid at prisen i de fleste tilfelle lå klart under det «hvite» markedet (Kitterød 2002). Dette tyder på at folk ikke unnlater å oppgi at de har rengjøringshjelp selv om tjenesten kjøpes «svart».

Mest utbredt i høystatusgrupper og i Oslo og Akershus

Ettersom travelhet og tidspress særlig forbindes med barnefasen, ser vi nærmere på bruk av rengjøringshjelp blant gifte/samboende mødre og fedre med minst ett barn under 20 år boende hjemme. Vi baserer oss på svar fra både mødre og fedre. Tabell 2 viser andelen med slik hjelp blant ulike grupper av foreldre. Noen av kjennetegnene de er gruppert etter, som for eksempel antall barn, yngste barns alder og foreldrenes arbeidstid, fanger opp behovet for rengjøringshjelp, mens andre, som husholdningens inntekt, fanger opp muligheten for å kjøpe hjelp.

Det er selvsagt også andre forhold som har betydning for hvorvidt folk benytter rengjøringshjelp eller ikke. Eksempelvis kan noen ha motforestillinger mot å slippe fremmede inn i huset, og det kan være vanskelig å finne noen man stoler på og er fornøyd med. En del kan også mene at bruk av rengjøringshjelp strider mot de sterke likhetsidealene i Norge.

Totalt oppgir 8 prosent av foreldrene at husholdningen har privat rengjøringshjelp. Dette er omtrent samme nivå som i en undersøkelse fra 2007, der 10 prosent oppgav å kjøpe slike tjenester ( Kitterød 2009).

Bruk av rengjøringshjelp ser ut til å være litt mer utbredt blant foreldre med små enn med store barn og mer utbredt blant dem med flere barn enn blant dem med bare ett barn, men forskjellene er beskjedne.

Som ventet er det en klar positiv sammenheng mellom bruk av rengjøringshjelp og foreldrenes arbeidstid. Eksempelvis har 20 prosent rengjøringshjelp når mor jobber minst 45 timer per uke, mot bare 3 prosent når hun jobber 1-29 timer per uke. Det er imidlertid få mødre som jobber minst 45 timer per uke, kun 5 prosent i vårt utvalg i denne analysen.

Bruk av rengjøringshjelp er også klart mer utbredt blant foreldre med lang utdanning enn blant dem med kortere utdanning, og klart mer utbredt i grupper med høy inntekt enn i grupper med den laveste inntekten. Eksempelvis har 24 prosent rengjøringshjelp blant foreldre med en husholdningsinntekt på minst 900 000 kroner etter skatt, mot bare 2 prosent av foreldre med en husholdningsinntekt under 600 000 kroner. Igjen er det viktig å huske på at grupper med mye bruk av rengjøringshjelp omfatter færre foreldre enn grupper med lite bruk av slik hjelp. Mens 13 prosent av foreldrene i vårt analyseutvalg tilhører den høyeste inntektsgruppen, er 40 prosent i den laveste.

Det er også klart vanligere å kjøpe rengjøringstjenester i Oslo og Akershus enn i landet for øvrig, og særlig Vestlandet, Trøndelag og Nord Norge. Et lignende mønster er vist i tidligere analyser ( Kitterød 2009 ).

Høy inntekt viktigst

Slike sammenhenger mellom to og to faktorer, for eksempel mellom rengjøringshjelp og bosted, eller rengjøringshjelp og mors utdanningsnivå, kan være vanskelige å tolke. Kanskje bunner forskjellene mellom landsdeler egentlig i at foreldre i Oslo og Akershus har høyere inntekt enn foreldre på for eksempel Vestlandet, og kanskje bunner forskjellene mellom utdanningsgrupper i at mødre med lang utdanning har lengre arbeidstid og høyere inntekt enn mødre med kortere utdanning?

For å kunne skille bedre mellom de ulike forklaringene har vi laget en analyse som tar hensyn til flere mulige forklaringsfaktorer samtidig, en såkalt multivariat analyse. Faktorene er de samme som i tabell 2, men noen av dem er gruppert litt annerledes. Resultatene vises i tabell 3 (se tekstboks for tolkning av den multivariate analysen).

I analysen i tabell 3 forsøker vi å isolere betydningen av ulike faktorer for bruk av rengjøringshjelp i barnefamilier, det vil si at vi for eksempel ser på forskjeller mellom foreldre i ulike landsdeler, gitt likhet på andre områder. Vi sammenligner da foreldre med like gamle barn, like mange barn, samme utdanningsnivå, samme arbeidstid og så videre.

Mors arbeidstid og utdanning avgjørende?

Også etter justering for andre forskjeller er bruk av rengjøringshjelp mer utbredt blant foreldre med små enn med store barn, og mer utbredt blant dem med flere barn enn blant dem med bare ett barn.

Det er i den multivariate analysen også en klar positiv sammenheng mellom lengden på mors arbeidstid og kjøp av rengjøringshjelp, mens betydningen av fars arbeidstid forsvinner når vi tar hensyn til at par der far jobber mye, har høyere inntekt enn par der far jobber mindre. Også betydningen av fars utdanning blir borte når vi justerer for inntektsforskjeller. Mors utdanningsnivå har imidlertid betydning også når vi tar hensyn til andre forskjeller mellom utdanningsgruppene, men det er kun for gruppen med kort utdanning (1-4 år) fra universitet eller høgskole at effekten er statistisk signifikant.

Som vi kunne vente, er det en sterk positiv sammenheng mellom kjøp av rengjøringshjelp og husholdningens inntekt også etter justering for andre forskjeller. Det er særlig foreldre med minst 900 000 kroner i samlet inntekt etter skatt som skiller seg ut ved at de ofte har hjelp hjemme.

Også sammenhengen mellom bosted og bruk av rengjøringshjelp består i den multivariate analysen. Det er særlig foreldre i Oslo og Akershus og i østlandsområdet ellers som skiller seg ut med høy bruk av slike tjenester. Dette gjelder altså etter at vi har justert for forskjeller i inntekt, utdanning og en rekke andre forhold, og reflekterer muligens at det er lettere å få tak i slike tjenester i østlandsområdet enn i landet for øvrig. Kanskje er det også en viss «smitteeffekt», slik at terskelen for å kjøpe rengjøringshjelp er lavere når dette er vanlig der man bor.

Hva når begge foreldre har full jobb?

Det er først og fremst familier der begge foreldre har full jobb som antas å kjøpe seg fri fra deler av husarbeidet. Om lag 45 prosent av foreldrene i vårt analyseutvalg tilhører par der begge jobber minst 37 timer per uke. Her oppgir 12 prosent at husholdningen har rengjøringshjelp. Slike tjenester er imidlertid vanligere når både mor og far har lange arbeidsuker. Omtrent 10 prosent av foreldrene tilhører par der begge parter har en ukentlig arbeidstid på minst 40 timer. Blant disse har 25 prosent rengjøringshjelp. I den lille gruppen av par der begge parter jobber minst 45 timer per uke (kun 2 prosent av analyseutvalget), har 27 prosent rengjøringshjelp.

Kjøp av husvask er altså mest utbredt når både mor og far bruker mye tid i yrkeslivet, men selv når begge jobber mer enn vanlig fulltid, står det store flertallet, tre fjerdedeler, for rengjøringen selv. Dette stemmer med resultatene fra den multivariate analysen (se tabell 3), som viser en sterk sammenheng mellom inntekt og rengjøringshjelp også etter justering for arbeidstid og andre faktorer.

Mer privat hjelp i årene som kommer?

Sett på bakgrunn av den store medieoppmerksomheten om tidspress i toinntektsfamilier, er det kanskje overraskende at vi ikke ser en sterkere økning i kjøp av privat rengjøringshjelp. Det er vanskelig å si hvorvidt den forholdsvis lave bruken reflekterer at folk flest ikke synes de trenger slik hjelp, at det er vanskelig å få tak i gode tjenester til en akseptabel pris, at folk ikke ønsker å slippe fremmede inn i huset, eller kanskje at det å ha rengjøringshjelp strider mot det sterke likhetsidealet i Norge. De store forskjellene mellom inntektsgrupper kan tyde på at mange ikke tar seg råd til slike tjenester fordi de er uforholdsmessig dyre, men det er verdt å merke seg at selv i de høyeste inntektsgruppene er det kun et mindretall som har rengjøringshjelp.

For befolkningen som helhet sank tiden brukt til rengjøring og rydding av boligen markert i perioden 1970-1990, men har siden vært relativt stabil, slik som nevnt tidligere. Kvinner bruker atskillig mer tid til rengjøring enn menn, men kjønnsforskjellen er blitt mindre ved at menn har økt sin innsats noe, mens kvinner har redusert sin (se artikkelen om husarbeid i dette nummer av Samfunnsspeilet). Kanskje har større likedeling dempet behovet for ekstern hjelp?

Selv om andelen med rengjøringshjelp er forholdsvis lav for alle foreldre sett under ett, er den høy i bestemte grupper. I områder og miljøer der mange har lang utdanning og høy inntekt kan man nok lett overvurdere utbredelsen av slike tjenester i befolkningen som helhet.

Det er vanskelig å si hvorvidt flere vil skaffe seg rengjøringshjelp i årene som kommer. Blant par der begge parter har lang arbeidstid, er slik hjelp ganske utbredt. Det er imidlertid forholdsvis få mødre som jobber veldig mye. En slik tilpasning er vanligst blant dem med lang utdanning. Ettersom nye generasjoner av kvinner tar stadig mer utdanning, vil vi kanskje se flere med lang arbeidstid i tiden framover, noe som kan gi økt etterspørsel etter hjelp til husarbeidet utover det partneren bidrar med. Kanskje vil det også bli mer sosialt akseptert å kjøpe rengjøringstjenester i tiden framover.

Referanser

Holmøy, A., M. Lillegård og T. Löfgren (2012): Tidsbruksundersøkelsen 2010. Dokumentasjon av datainnsamling, analyse av datakvalitet og beregning av frafallsvekter, Notater 3/2012, Statistisk sentralbyrå.

Kitterød, R.H. (1998): Kjøp av rengjøringstjenester - større sosial ulikhet blant kvinner? Sosiologisk tidsskrift (6) 3:185-208.

Kitterød, R.H. (2002): Få har rengjøringshjelp, men stor variasjon mellom grupper, Samfunnsspeilet 4-5, 2002, Statistisk sentralbyrå.

Kitterød, R.H. (2009):Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper, Samfunnsspeilet 1, 2009, Statistisk sentralbyrå.

VG (2012): «Vi kjøper oss fri» av S. A. Bugge, Ø. Larsen-Vonstett og M. Norman, Verdens Gang 21.1.2012.

Vaage, O. (2012): Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 , Statistiske analyser 125, Statistisk sentralbyrå. (

Tabeller:

• Tabell 1 Andel med privat rengjøringshjelp blant kvinner og menn i ulike familiefaser. Prosent
• Tabell 2 Andel med privat rengjøringshjelp blant gifte/samboende foreldre med barn under 20 år. Prosent
• Tabell 3 Resultater fra logistisk regresjon av hvorvidt husholdningen kjøper privat rengjøringshjelp eller ikke. Gifte/samboende foreldre med barn under 20 år. N=1389