Fritid og kultur

Flere går på kino

Antallet kinobesøk har de senere årene variert rundt 2,6 besøk per innbygger i året. Besøksfrekvensen var lavest i 1992 med 2,2 besøk per innbygger, og høyest i 2001 med 2,8 besøk. I 2002 var vi i gjennomsnitt på 2,7 kinobesøk. Selv om det er blitt færre kinoer og sitteplasser, har det vært en økning i antallet forestillinger i perioden, fra 134 000 i 1980 til 244 000 i 2001. Dette kan delvis tilskrives oppblomstringen av flerkinoanlegg. Likevel har antallet besøk gått ned fra 17,5 millioner i 1980 til 12,5 millioner i 2001. Nedgangen i besøkstallet skjedde først og fremst i første halvdel av 1980-tallet, mens besøkstallet siden slutten av tiåret stort sett har variert rundt 11-12 millioner.

Denne langsiktige nedgangen i besøkstallet har skjedd selv om andelen som har vært på kino i løpet av ett år, ikke har endret seg noe særlig. Fra begynnelsen av 1990-tallet og til 2002 ser det derimot ut til at en større andel av befolkningen har vært på kino, fra 52 prosent i 1992 til 66 prosent i 2002. Andelen var dette året 64 prosent blant menn og 69 prosent blant kvinner.

Antall besøk per innbygger har ikke økt i samme grad som andelen som har vært på kino. økningen har derfor først og fremst skjedd ved at det er flere som går sporadisk på kino. Dette gjelder særlig eldre personer. Mens 8-10 prosent i aldersgruppen 67-79 år var på kinobesøk per år ved begynnelsen av 1990-tallet, er andelen økt til 20 prosent i 2002. Den norske filmen "Heftig og begeistret" gjorde for øvrig sitt til at besøksandelen i denne aldersgruppen nådde helt opp til 32 prosent i 2001.

Teater og opera: Svake besøkstall midt på 1990-tallet

Det har vært en svak økning i antallet forestillinger ved institusjonsteatrene på 1990-tallet. Antallet teater- og operaforestillinger økte fra 1980 til 1993. Fra 1993 til 1997 gikk antallet forestillinger noe ned. Senere har det vært en økning, og antallet forestillinger var på om lag 7 800 i 2001.

Besøkstallene økte parallelt med antallet forestillinger fra 1980 til 1993. Utviklingen i besøkstallene har imidlertid vært ujevn over perioden. I 1993 da statistikken omfattet noe flere teatre, var tallet 347 besøk per 1 000. Fra 1993 til 1997 falt besøkstallet med 16 prosent, men har siden økt og var på 313 besøk per 1 000 innbyggere i 2001.

Publikumsundersøkelser tyder på at teater- og operatilbudet når ut til flere. Andelen som har vært i teater siste året har økt fra 44 prosent i 1991 til 50 prosent i 2000, 44 prosent blant menn og 57 prosent blant kvinner.

Endringen i andelen på opera er vanskeligere å fastslå. Besøksandelen er i utgangspunktet liten, og om endringen er betydelig eller ikke, kan være vanskelig å fastslå. 6 prosent av befolkningen hadde vært på en opera- eller operetteforestilling siste år i 2000.

økende besøk på klassiske konserter

I 1990 ble det holdt 296 symfonikonserter. I 1997 var tallet økt til 406 og ytterligere til 607 i 2000. I 2001 sank antallet til 509 konserter. Dette skyldes i hovedsak en betydelig nedgang fra året før i antallet konserter med Oslo Filharmonien og Tromsø Symfoniorkester.

Mens det var om lag 220 000 tilhørere på symfonikonserter i 1990, var antallet om lag 300 000 i 2001. Denne økningen finner vi igjen i besøksandelen blant befolkningen. Mens det i 1991 var 27 prosent som oppga at de hadde vært på konsert med klassisk musikk, samtidsmusikk, kirkemusikk eller kor, var andelen 37 prosent i 2000. Blant kvinner var andelen 41 prosent mens den var 32 prosent blant menn.

Liten nedgang i kulturell egenaktivitet

Mens 35 prosent av befolkningen oppga at de drev med egenaktivitet på kulturfronten i 1994 var andelen 32 prosent i 2000. Slik egenaktivitet er enten at de har opptrådt på et musikk- eller teaterarrangement siste to år, har utstilt en eller annen form for bildekunst eller kunsthåndverk siste to år, eller spiller et musikkinstrument regelmessig. Nedgangen gjelder både menn og kvinner. Det er likevel kvinner som er de mest aktive. Blant dem var det 37 prosent om oppga kulturell egenaktivitet i 2000, mens andelen var 27 prosent blant menn.

Færre i musikkorps

I 1984 var det 2 232 korps tilsluttet Norges Musikkorps Forbund. Antallet har siden sunket, til 2 045 i 1990 og videre til 1 717 i 2001. Også antall medlemmer i forbundet har sunket betydelig. I 1986 var det i underkant av 129 000 medlemmer. I 2001 hadde medlemstallet sunket til i underkant av 68 000.

Svak økning i fjernsynsseingen

Til tross for økt tilgang til fjernsynskanaler og flere kanaler som sender programmer døgnet rundt, har vi ikke fått noen sterk økning i fjernsynsseingen. I 1991 var det 39 prosent som hadde tilgang til kanaler formidlet via satellitt. Dette har økt til 66 prosent i 2002. Andelen som ser fjernsyn en gjennomsnittsdag har i samme periode økt fra 81 til 85 prosent. Tiden vi ser på fjernsyn har i samme periode økt med om lag 20 minutter.

Mindre radiolytting, mer platespilling

Interessen for radioen har ikke økt de siste 10 årene, til tross for økt tilbud på kanaler og sendetid. Det har vært en nedgang i andelen som hører på radio en gjennomsnittsdag, fra 71 prosent i 1991 til 58 prosent i 2002, mens tiden vi bruker når vi lytter på radio har holdt seg noenlunde konstant. Det kan se ut som om cd-plater og kassetter i noe større grad enn tidligere forsyner seg av lyttermarkedet.

Mens det i 1992 ble solgt 9,9 millioner musikkfonogram, var salget kommet opp i om lag 13,1 millioner i 2001. 37 prosent oppga at de lyttet på plater eller kassetter en gjennomsnittsdag i 1996. I 2002 var andelen 49 prosent.

Nedgang i avislesingen

Antallet eksemplarer av dagsaviser per 1 000 innbyggere økte nokså jevnt gjennom 1980-tallet. I 1980 var det 429 eksemplarer per 1 000 innbyggere, sammenlignet med 688 i 1992. Denne økningen skjedde ganske parallelt med økningen i antallet husholdninger, antallet eksemplarer per husholdning økte mer beskjedent. Etter 1992 har tallet sunket temmelig jevnt, til tross for at antallet husholdninger har fortsatt å vokse. I 2001 var nettoopplaget per 1 000 innbyggere nede i 553. Det har samtidig vært en nedgang i andelen som leser avis per dag. Mens 85 prosent oppga å ha lest avis per dag i 1994, var andelen nede i 77 prosent i 2002. Om denne nedgangen har sammenheng med økende tilgang til elektroniske aviser på Internett, er det for tidlig å si noe sikkert om.

Variasjoner i bokutgivelser og boklesere

Antallet skjønnlitterære bokutgivelser har variert en del de siste 20 årene. Det var en økning fra 1986 da det var 903 utgivelser, til 2 037 utgivelser i 1995. Senere har det vært en liten nedgang, til 1952 skjønnlitterære bokutgivelser i 2002. Av de skjønnlitterære bøkene som ble utgitt i 2001, var 42 prosent norske og 58 prosent utenlandske.

De senere årene har det også vært en nedgang i antall utlån per innbygger i folkebibliotekene. Mens det i 1992 var 4,9 utlån per innbygger, sank andelen til 4,0 i 2001. Fra 1993 til 2001 har antall folkebibliotek sunket fra 1 184 til 974. Dette kan muligens være med på å forklare utlånsnedgangen. Andelen som leser bok på fritiden en gjennomsnittsdag har ikke hatt samme jevne nedgang. I 1991 var det 24 prosent som oppga at de leste bok på fritiden en tilfeldig valgt dag. Andelen sank til 17 prosent per dag i 1997, men har så økt og har kommet opp i 23 prosent i 2002. Dette året var andelen 17 prosent blant menn og 28 prosent blant kvinner. Blant dem som leste bok var det 64 prosent som leste roman eller novellesamling. Blant kvinnelige boklesere var det 67 prosent som leste denne typen bøker en gjennomsnittsdag.

økt medietilbud har ikke påvirket på kulturvanene betydelig

Til tross for at tilbudene fra radio, fjernsyn og andre elektroniske medier har økt betydelig de senere årene, har ikke dette ført til noen voldsom økning i mediebruken. Det økte tilbudet synes heller ikkeå ha hatt noen negativ virkning på bruken av de mer tradisjonelle kulturtilbudene.

Flere kvinner med i idretten

Antall medlemmer i Norges Idrettsforbund økte jevnt og trutt fra om lag 1,4 millioner i 1980 til 1,9 millioner i 1998. Deretter har det vært en liten nedgang, og antallet var i underkant av 1,8 millioner i 2002. I 1980 utgjorde kvinner 34 prosent av medlemmene. I 2002 var kvinnenes andel om lag 38 prosent. I 1991 oppga 27 prosent av befolkningen at de hadde deltatt i et idrettsarrangement i løpet av de siste to årene. Andelen økte til 32 prosent i 2000.

Ferieovernattinger øker

De siste ti årene har det vært en viss økning i nordmenns ferieaktivitet. Mens vi i 1994 i gjennomsnitt hadde 13,7 overnattinger på feriereiser siste 12 måneder, var antallet overnattinger 15,0 i 2002. Overnattingene har økt for både menn og kvinner, men kvinner hadde i 2002, som også i alle tidligere målinger, flere overnattinger enn menn. I 2002 var tallet 14,4 for menn og 15,5 for kvinner. Antallet ferieovernattinger øker med økende husholdningsinntekt. Mens de som har en husholdningsinntekt på under 400 000 kroner har 11-12 overnattinger per år, har de som tjener 500 000 kroner eller mer 19 ferieovernattinger i gjennomsnitt. Personer som er bosatt i Oslo eller Akershus har flere ferieovernattinger enn dem som er bosatt i andre deler av landet.

Andelen som ikke har vært på noen feriereise i det hele tatt siste 12 måneder, har sunket. Mens det i 1998 var 28 prosent som ikke hadde vært på ferie, var andelen 23 prosent i 2001 og 25 prosent i 2002. Også denne endringen gjelder både menn og kvinner.

Flere har viktigste feriemål utenfor Norden

Mens det var 32 prosent som hadde viktigste feriemål utenfor Norden i 1993, var andelen økt til 41 prosent i 2002. Den høyeste andelen ble likevel registrert i 1998, da 45 prosent oppga at viktigste feriemål var utenfor Norden.

Tabell

• Fritid og kultur

  Til tabellen