Ikke lenger nedgang i husarbeidet

Det ulønnede arbeidet i husholdningene omfattes med stor interesse fra flere hold. Interessen knytter seg til omfanget og verdien av dette arbeidet, til hvordan det endres over tid, og til hvordan det fordeles mellom kvinner og menn. Den beste datakilden for å studere slike aktiviteter er tidsbruksundersøkelser basert på dagbøker der deltakerne noterer sine gjøremål i ett eller flere døgn (se tekstboks).

3 timer og 25 minutter per dag

Statistisk sentralbyrås tidsbruksundersøkelse fra 2010 viser at befolkningen i alderen 16-74 år bruker 3 timer og 25 minutter per dag til husholdsarbeid i gjennomsnitt (se tabell 1). Dette er litt mindre enn hva som går til inntektsgivende arbeid, der det brukes 3 timer og 36 minutter per dag ( Vaage 2012 ). Disse tallene er gjennomsnitt for alle personer og for alle dager i året (se tekstbokser om tidsbruksundersøkelser og husholdsarbeid).

Det meste av tiden til husholdsarbeidet, 41 prosent, går med til vanlig husarbeid, mens 14 prosent går til vedlikeholdsoppgaver, 18 prosent til omsorgsarbeid og 12 prosent til kjøp av varer og tjenester. Både mengden og sammensetningen av det ulønnede arbeidet er betydelig endret siden 1971 da den første tidsbruksundersøkelsen ble gjennomført i Norge (tabell 1). Det er også stor variasjon mellom ulike grupper i hvor mye tid som brukes til husholdsarbeid, for eksempel mellom unge og gamle, mellom kvinner og menn, og mellom dem som har barn i husholdningen, og dem som ikke har barn.

Tre kvarter mindre enn på begynnelsen av 1970-tallet

Ved inngangen til 1970-tallet brukte den voksne befolkning i gjennomsnitt 4 timer og 9 minutter per dag, eller vel 29 timer per uke, til husholdsarbeid (se tabell 1). Tiden til husholdsarbeid gikk kraftig ned på 1970-tallet. Deretter så vi en svakere nedgang fram til år 2000, da befolkningen i gjennomsnitt brukte 3 timer og 18 minutter per dag til husholdsarbeid. Tidsbruksundersøkelsen 2010 viser ingen ytterligere reduksjon etter dette, snarere en utflating eller en svak økning.

Husholdsarbeidet består av mange ulike oppgaver, og det er først og fremst det vanlige husarbeidet vi bruker mindre tid på. I 1971 brukte den voksne befolkning i gjennomsnitt 2 timer og 30 minutter per dag til husarbeid, mot bare 1 time og 24 minutter i 2010. Dette innebærer at vi i dag bruker 7 timer og tre kvarter mindre per uke til husarbeid enn hva man gjorde i 1971. Også her skjedde den største endringen på 1970-tallet. Nivået i 2010 er omtrent det samme som i 2000.

Vi vet ikke sikkert hva som er grunnen til at husarbeidet nå tar mindre tid. Både flere tekniske hjelpemidler og mer bruk av ferdigvarer spiller antagelig en viss rolle. Dessuten er normer og forventninger som er knyttet til arbeidet hjemme, endret, og det er trolig andre standarder for hva som er en ren og ryddig bolig i dag enn på begynnelsen av 1970-tallet. Dessuten kan husarbeidet til en viss grad komprimeres og effektiviseres for å tilpasses andre gjøremål, for eksempel yrkesarbeid (Berg 1988). Når kvinner bruker mer tid i yrkeslivet, blir det mindre tid til husarbeid. Privat rengjøringshjelp er fremdeles forholdsvis lite utbredt i Norge (se egen artikkel i dette nummer av Samfunnsspeilet).

Mindre forskjell mellom kvinner og menn

Kvinner bruker mer tid til husholdsarbeid enn menn, men forskjellen er atskillig mindre i dag enn på begynnelsen av 1970-tallet. I gjennomsnitt bruker kvinner i alderen 16-74 år nå 3 timer og 30 minutter per dag til husholdsarbeid, mens menn bruker 3 timer. I 1971 brukte kvinner hele 5 timer og 55 minutter per dag til husholdsarbeid, mens menn brukte kun 2 timer og 13 minutter. Mindre kjønnsforskjell er altså i hovedsak et resultat av at kvinner har skåret kraftig ned på sin innsats hjemme, men også at menn har økt sin innsats en del.

Det er først og fremst vanlig husarbeid kvinner nå bruker mindre tid på. I 1971 brukte de i gjennomsnitt 4 timer og 14 minutter per dag til husarbeid. Nå går det 1 time og 49 minutter til de samme oppgavene (se figur 1). Forskjellen utgjør altså nesten 2½ time per dag, eller nærmere 17 timer per uke, og er så markant at enkelte har snakket om en revolusjon i kvinners dagligliv (Langsether og Lømo 1997). Når det gjelder andre typer husholdsarbeid, som vedlikeholdsarbeid, omsorgsarbeid, kjøp av varer og tjenester og så videre, har det vært beskjedne endringer i kvinners tidsbruk.

Selv om menn gjør mer husholdsarbeid enn før, oppveier ikke dette den kraftige nedgangen blant kvinner. Det har vært opptrapping av tiden menn bruker til husholdsarbeid hvert tiår siden 1971, men økningen var mer beskjeden på 1990-tallet enn de øvrige tiårene. Økningen fordeler seg på flere aktiviteter: vanlig husarbeid, omsorgsarbeid, innkjøp av varer og tjenester og reiser i forbindelse med husholdsarbeid. Vedlikeholdsarbeidet er derimot endret lite (se figur 1).

Mens kvinner fremdeles bruker mer tid enn menn til hus- og omsorgsarbeid, bruker menn mer tid enn kvinner til vedlikeholdsoppgaver. For det øvrige husholdsarbeidet er det små kjønnsforskjeller i tidsbruk.

Flere menn gjør husarbeid

Gjennomsnittstallene som er vist hittil, omfatter både dem som utførte husholdsarbeid den dagen de førte dagbok, og dem som ikke utførte slike oppgaver (se tekstboks om tidsbruksundersøkelser). Endringer i en gruppes tidsbruk kan ha sammenheng med endringer i andelen som utfører en gitt aktivitet den dagen de fører dagbok, og/eller i tidsbruken blant dem som har utført aktiviteten.

Den kraftige nedgangen i vanlig husarbeid blant kvinner bunner først og fremst i at de som utfører slike oppgaver den dagen de fører dagbok, bruker atskillig mindre tid enn før (se tabell 2). De aller fleste kvinner, vel 90 prosent, gjør noe husarbeid i løpet av en gjennomsnittsdag, og denne andelen har vært ganske stabil. Tidsbruken per kvinne som utførte husarbeid den dagen de førte dagbok, er imidlertid kraftig redusert, fra 4 timer og 27 minutter per dag i 1971 til om lag 2 timer per dag i 2010. Husarbeid inngår altså fremdeles i de fleste kvinners dagligliv, men omfanget er langt mindre enn før.

Økningen i menns husarbeid sett under ett har sammenheng med at flere bruker tid til slike aktiviteter i løpet av en dag. Mens kun 48 prosent utførte husarbeid en gjennomsnittsdag i 1971, var andelen 78 prosent i 2010. Gjennomsnittlig tidsbruk per mann som utførte husarbeid den dagen de førte dagbok, har imidlertid vært ganske stabil. Husarbeid er altså blitt en del av de fleste menns dagligliv, nesten på samme måte som for kvinner, men omfanget er fremdeles mindre for menn.

Mindre husarbeid blant kvinner i yrkesaktiv alder …

Kvinner i alle aldere bruker mindre tid til husholdsarbeid, men tydeligst er endringen i aldersgruppene 25-44 år og 45-66 år (se figur 2). Kvinner bruker her om lag 2 timer og 20 minutter mindre per dag til husholdsarbeid enn i 1971. Dette tilsvarer godt og vel 16 timer per uke. Samtidig har det vært en kraftig økning i yrkesarbeidet blant kvinner i disse aldersgruppene. Også tiden til fritidsaktiviteter har økt ( Vaage 2012 ).

Endringene skjedde i all hovedsak fram til år 2000. Det siste tiåret har det vært forholdsvis beskjeden nedgang i husholdsarbeidet blant kvinner i de fleste aldersgrupper, og blant 25-44-åringene kan det faktisk se ut til å ha vært en svak økning.

I de fleste aldersgrupper er det først og fremst det vanlige husarbeidet det brukes mindre tid på (se figur 3), og nedgangen i husarbeidet er mer omfattende enn nedgangen i den samlede tiden til husholdsarbeid. Blant de eldste kvinnene (67-74 år) var det ingen endring i tiden til vanlig husarbeid det siste tiåret. I øvrige aldersgrupper seg vi en svak nedgang.

… og mer blant menn i alderen 25-44 år

Blant menn har husholdsarbeidet økt i samtlige aldersgrupper bortsett fra den yngste (16-24 år), der nivået er omtrent det samme i dag som i 1971 (se figur 2). Det er de eldste mennene som bruker mest tid til husholdsarbeid, og det er også her vi ser den største økningen. Menn i alderen 67-74 år bruker nå i gjennomsnitt 4 timer og 10 minutter per dag til husholdsarbeid, mot bare 2 timer og 33 minutter i 1971. Økningen har blant annet sammenheng med en sterk nedgang i yrkesarbeidet som følge av lavere pensjonsalder. Dessuten er dagens eldre menn trolig mer vant til å delta i arbeidet hjemme enn eldre menn for noen tiår tilbake.

Også menn i alderen 25-44 år gjør betydelig mer husholdsarbeid enn før. Dette er en aldersgruppe som ofte har barn i husholdet. I gjennomsnitt bruker menn her 3 timer og 22 minutter til husholdsarbeid per dag, og dette er en time mer enn i 1971.

Mens det har vært beskjedne endringer i kvinners husholdsarbeid det siste tiåret, ser vi en økning blant menn i flere aldersgrupper, og særlig blant 25-44-åringene. I gjennomsnitt bruker menn i denne aldersgruppen 34 minutter mer per dag, eller nesten 4 timer mer per uke, til husholdsarbeid nå enn i 2000. Dette er en stor endring på kun ti år og reflekterer betydelige forandringer i menns dagligliv.

Menn i alle aldersgrupper bruker mer tid til vanlig husarbeid nå enn i 1971 (se figur 3), men økningen i det vanlige husarbeidet er mer beskjeden enn økningen i det totale husholdsarbeidet.

Mindre husarbeid av alle slag

Ettersom det først og fremst er det vanlige husarbeidet som er redusert de siste tiårene, ser vi nærmere på endringer i ulike typer husarbeid (se tekstboks). Vi skiller mellom 1) matlaging, som nå utgjør 40 prosent av husarbeidet 2) oppvask og rydding av bord, som utgjør 16 prosent av husarbeidet 3) rengjøring og rydding av bolig, som utgjør 29 prosent av husarbeidet 4) vasking og stryking av tøy, som utgjør 10 prosent av husarbeidet 5) søm og vedlikehold av tøy og sko, som i dag tar så lite tid at det blir under ett halvt minutt per dag for den voksne befolkning sett under ett 6) fyring, vedhugging og vannhenting, som utgjør 4 prosent av husarbeidet, samt 7) egenproduksjon av matvarer, som utgjør kun 1 prosent av husarbeidet (se tabell 3).

Nedgangen i husarbeidet fordeler seg på flere oppgaver. Befolkningen i alderen 16-74 år bruker nå i gjennomsnitt 16 minutter mindre per dag til matlaging enn på begynnelsen av 1970-tallet, 14 minutter mindre til oppvask og rydding av bord, 10 minutter mindre til rengjøring og rydding av bolig, 8 minutter mindre til vasking og stryking av tøy, 13 minutter mindre til søm og vedlikehold av tøy og sko og 7 minutter mindre til egenproduksjon av matvarer, slik som for eksempel bærplukking eller grønnsaksdyrking. Det siste tiåret har det vært små endringer for samtlige typer husarbeid.

Klesvask fortsatt kvinners ansvar, maten lages av begge

For matlaging og rengjøring har det vært en viss omfordeling mellom kvinner og menn, ved at en kraftig nedgang i kvinners tidsbruk er møtt av en viss økning i menns (se tabell 4). Når det gjelder oppvask, vasking og stryking av tøy samt vedlikehold av sko og tøy, har det derimot vært en klar nedgang i kvinners tidsbruk, men ingen økning i menns. Både kvinner og menn bruker mindre tid til egenproduksjon av matvarer enn før, mens tiden til fyring, vedhugging og vannhenting har vært stabilt lav for begge kjønn.

Graden av likedeling av husarbeidet angis ofte i statistikken som menns tidsbruk i andel av kvinners (se figur 4). Høye andeler innebærer stor grad av likedeling. Menns husarbeid utgjør nå 54 prosent av kvinners husarbeid, mot bare 15 prosent i 1971, og graden av likedeling har økt forholdsvis jevnt i hele perioden. Skiller vi mellom ulike typer husarbeid, er matlaging blant de gjøremål der likedelingen er størst. Menns tidsbruk utgjør her 60 prosent av kvinners. Vasking og stryking av tøy er blant de minst likedelte oppgavene. Menns tidsbruk utgjør her 21 prosent av kvinners, men både menn og kvinner bruker forholdsvis lite tid til slike gjøremål.

Småbarnsmødre - seks timer til husholdsarbeid per dag

Omfanget og sammensetningen av husholdsarbeidet varierer betydelig mellom ulike familiefaser (se figur 5). Eksempelvis krever små barn mye tid og omsorg, mens unge som bor hos sine foreldre, gjerne nyter godt av foreldrenes innsats og ikke trenger å gjøre så mye husarbeid selv. Deltakerne i undersøkelsene er delt inn i familiefaser ut fra hvor gamle de er, om de er gifte/samboende eller enslige, om de har barn boende hjemme eller ikke, samt hvor gamle barna er.

Mest husholdsarbeid finner vi blant gifte/samboende kvinner med barn i alderen 0-6 år. I gjennomsnitt bruker kvinner her nesten 6 timer per dag til husholdsarbeid. To timer går med til vanlig husarbeid, og vel 2 ½ time går til omsorgsarbeid. Som omsorgsarbeid regnes stell, pass eller annen hjelp som er notert i dagboka som den viktigste aktiviteten i et gitt tidsintervall (se tekstboks om husholdsarbeid). Dette er et snevert mål for omsorg og dekker selvsagt bare en liten del av foreldrenes totale barneomsorg. Det meste av den samlede omsorgen utføres parallelt med andre gjøremål (se artikkel om foreldres tidsbruk i dette nummeret av Samfunnsspeilet).

Også gifte/samboende mødre med eldre barn bruker mye tid til husholdsarbeid, i gjennomsnitt 4 timer og 10 minutter per dag. Husarbeidet er like omfattende som blant mødre med yngre barn, men omsorgsarbeidet tar mindre tid. Omsorg for større barn tar gjerne andre former og utføres samtidig med andre gjøremål i større grad enn omsorgen for yngre barn. Enslige mødre bruker også mye tid til husholdsarbeid. Ettersom det er få observasjoner i denne gruppen, skiller vi ikke mellom dem med små og store barn.

Mye husholdsarbeid finner vi også blant gifte/samboende kvinner i alderen 67-79 år, over yrkesaktiv alder. I gjennomsnitt bruker de 4 timer og 39 minutter per dag til slike gjøremål, og mye av dette, om lag 3 timer, går til vanlig husarbeid. Husarbeidet er altså mer omfattende her enn blant kvinner i barnefasen. Som vi kunne vente, er det barn og unge som bor sammen med sine foreldre, som bruker minst tid til husholdsarbeid.

Eldre enslige menn gjør mye husarbeid

Blant menn finner vi mest husholdsarbeid blant gifte/samboende fedre med barn 0-6 år (4 timer og 29 minutter per dag), i den lille gruppen av enslige fedre (4 timer og 19 minutter per dag), og blant gifte/samboende menn i alderen 67-79 år (4 timer og 15 minutter per dag) (se figur 5). Den sistnevnte gruppen bruker nesten like mye tid til husholdsarbeid som kvinner i tilsvarende familiefase, men sammensetningen av husholdsarbeidet er litt annerledes. Menn gjør her mindre vanlig husarbeid og mer vedlikeholdsarbeid enn kvinner.

Enslige i alderen 67-79 år er den gruppen av menn som bruker mest tid til vanlig husarbeid - i gjennomsnitt 2 timer og tre minutter per dag i 2010. Dette er nesten like mye som vi finner blant kvinner i tilsvarende alder og familiefase.

Også blant gutter og menn ser vi minst husholdsarbeid utført av dem som bor sammen med foreldrene sine. De som er 9-15 år gamle, bruker i gjennomsnitt 48 minutter per dag til slike gjøremål, og de som er 16-24 år gamle, bruker i gjennomsnitt 1 time og 12 minutter. Dette er mindre enn for jenter/kvinner i tilsvarende grupper.

Er gulvet nådd?

Etter tre tiår år med nedgang i husholdsarbeidet, ser vi altså ingen ytterligere nedgang det siste tiåret. Hvorvidt dette kan tolkes dit hen at vi har nådd en nedre grense for hvor mye ulønnet arbeid som er nødvendig for at dagliglivet skal gå rundt, er vanskelig å si.

Omfanget av den ulønnende innsatsen hjemme er til en viss grad et spørsmål om prioritering og avveininger i forhold til andre gjøremål, men for de fleste er et visst minimum av matlaging, rengjøring og rydding nødvendig for at hverdagen skal fungere. Dette gjelder særlig når det er barn i husholdningen. Den kraftige nedskjæringen av vanlig husarbeid i aldersgrupper som ofte har barn boende hjemme, kan indikere at det her er lite rom for ytterligere reduksjon.

Blant kvinner og menn i pensjonsalder har husholdsarbeidet trolig et større innslag av mer fritidspregede aktiviteter enn blant foreldre med små barn. Dette kan gi større fleksibilitet og et visst rom for nedskjæring til fordel for andre gjøremål. Men det kan også tenkes at eldre bruker mye tid på oppgaver hjemme på grunn av nedsatt helse.

Mannsrollen tydelig endret

Som nevnt tidligere, har det skjedd en betydelig omfordeling av husholdsarbeidet, det vil si en kraftig nedskjæring blant kvinner og en viss økning blant menn. Husarbeid er nå en del av de fleste menns dagligliv, samtidig som de fremdeles står for det meste av vedlikeholdsarbeidet. Hvorvidt vi vil se en ytterligere utjevning av kjønnsforskjellene i tid til ulønnet arbeid, er vanskelig å spå, og dette vil trolig også variere etter familiefase.

Den klare økningen i menns ulønnede arbeid vitner om en ganske annen mannsrolle i dag enn for noen tiår tilbake. Utvidelsen av fedrekvoten i foreldrepermisjonen de siste årene kan kanskje gi grunn til å vente at nye generasjoner av menn vil bruke enda mer tid til ulønnet arbeid også når barna blir større.

Blant eldre 67-79 år bruker menn nå nesten like mye tid til husholdsarbeid som kvinner, noe som kan tyde på at nye generasjoner av eldre menn har mer erfaring med dette enn tidligere generasjoner. For de gifte/samboende er sammensetningen av det ulønnede arbeidet imidlertid litt forskjellig for menn og kvinner, ved at menn bruker mindre tid til husarbeid og mer til vedlikeholdsarbeid enn kvinner. Enslige eldre menn bruker derimot nesten like mye tid til vanlig husarbeid som enslige eldre kvinner.

Referanser

Berg, A. J. (1988): «Husarbeid som et trekkspill om teknologi», i M. Lie, A.-J. Berg, H. Kaul, E. Kvande, B. Rasmussen og K. H. Sørensen (red): I Menns bilde. Kvinner, teknologi, arbeid , Trondheim: Tapir forlag.

Langsether, Å. og Aa. Lømo (1997): Bedre tid? Gifte kvinners tidsbruk. Endringer 1970-1990 , Norsk institutt for oppvekst, velferd og aldring, Rapport 10/97.

Vaage, O. (2012): Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 , Statistiske analyser 125, Statistisk sentralbyrå.

Tabeller:

• Tabell 1 Tid brukt til ulike typer husholdsarbeid blant personer 16-74 år. 1971-2010. Gjennomsnitt per dag, timer og minutter
• Tabell 2 Tid brukt til husarbeid blant kvinner og menn 16-74 år. 1971-2010. Gjennomsnitt for alle, andel som utførte husarbeid, og gjennomsnitt for dem som utførte husarbeid. Timer og minutter/prosent
• Tabell 3 Tid brukt til ulike typer husarbeid blant personer 16-74 år. 1971-2010. Gjennomsnitt per dag, timer og minutter
• Tabell 4 Tid brukt til ulike typer husarbeid blant kvinner og menn 16-74 år. 1971 og 2010. Gjennomsnitt per dag, timer og minutter