Over 67 år - og fortsatt aktiv

I dag kan en person forvente å leve mellom 15 og 25 år etter endt yrkesliv. Overgangen fra en tilværelse som yrkesaktiv til en tilværelse som pensjonist innebærer for mange at en stor del av livet må fylles med nye gjøremål. I dag pensjoneres man tidligere enn for 40 år siden. Samtidig har levealderen økt, og de eldres helse er generelt blitt bedre. Dette skulle tilsi at forutsetningen for en aktiv alderdom stadig har blitt bedre.

Det er imidlertid gjort få analyser av hva eldre i pensjonsalder fyller tiden sin med, og hvordan dette har endret seg de siste tiårene. Er det frivillig arbeid, hjelp og omsorg for andre eller mer husarbeid? Ser eldre mer på TV enn før? Reiser de og treffer venner?

I denne artikkelen ser vi nærmere på tidsbruk blant eldre mellom 67 og 79 år, basert på Statistisk sentralbyrås tidsbruksundersøkelser 1971-2010 (se tekstboks om tidsbruksundersøkelser). Hvordan har tidsbruken i denne aldersgruppen endret seg de siste 40 årene? Hvordan forandres tidsbruken fra tidlig pensjonsalder (67-74 år) til senere pensjonsalder (75-79 år)? Og på hvilke måter bruker menn og kvinner tiden sin forskjellig i denne fasen av livet? (Se tekstboks om hvilke aktiviteter som inngår i tidsbruksundersøkelsen.)

Mye oppmerksomhet har vært knyttet til at andelen eldre i befolkningen vil øke dramatisk de nærmeste tiårene. Da er det viktig å få kunnskap om deres hverdag, og tidsbruksundersøkelsene er en viktig kilde til slik kunnskap. Tidsbruksdata for aldersgruppen 75-79 år, som ble inkludert i undersøkelsen fra og med 1990, har ikke tidligere blitt benyttet til analyse. I denne artikkelen ser vi derfor også nærmere på denne gruppen.

Eldre menn jobber mindre ...

I 1973 ble pensjonsalderen senket fra 70 til 67 år, og i etterkant av denne reformen har også retten til avtalefestet pensjon (fra 62 år) blitt etablert. Dette har bidratt til en tydelig og jevn nedgang i tid til inntektsgivende arbeid for aldersgruppen 67-74 år, og spesielt gjelder dette menn (se figur 1). For menn har tiden til inntektsgivende arbeid en gjennomsnittsdag sunket fra 3 timer i 1971 til 3 kvarter i 2010. Andelen menn i denne aldersgruppen, som har arbeidet en gjennomsnittsdag, har gått ned fra 44 til 12 prosent i samme tidsrom. På ukebasis vil det si at menn i pensjonsalder i dag har nesten 16 timer mer å bruke på andre sysler enn de hadde i 1971.

Til tross for at kvinner generelt har økt sin tid til inntektsgivende arbeid markant de siste tiårene, har ikke de eldste kvinnene (67-74 år) tatt del i denne utviklingen i særlig grad. Deres tid til yrkesarbeid har sunket fra 48 minutter i 1971 til kun 8 minutter per dag i 2010. Andelen eldre kvinner som har utført inntektsgivende arbeid en gjennomsnittsdag, har samtidig sunket fra 20 til 2 prosent på disse 40 årene. Det vi imidlertid kan merke oss, er at de få kvinnene som faktisk jobber i denne alderen, jobber omtrent like mange timer som menn gjør, litt mer enn seks timer per dag, mens de i 1971 jobbet omtrent halvparten så mye.

… mens kvinner gjør mindre i huset

Når det gjelder eldre kvinners tidsbruk, er den mest markante endringen siden 1971 mindre husholdsarbeid (se figur 2). Kvinner i alderen 67-74 år bruker en time mindre til husholdsarbeid per dag i 2010 enn de gjorde i 1971, noe som frigjør 7 ekstra timer per uke til andre sysler.

Det har vært knyttet mye interesse til utviklingen i det ulønnede arbeidet de siste tiårene. Spesielt har det vært interesse for utviklingen i hvordan det ulønnede arbeidet fordeles mellom kvinner og menn. På grunn av kvinners stadig økende yrkesdeltakelse har menns deltakelse i det ulønnede arbeidet kommet i fokus, og det har på mange måter vokst frem nye idealer og forestillinger knyttet til likestilling mellom kvinner og menn (Connell 1995, Aarseth 2011).

Denne oppmerksomheten rundt likestilling har imidlertid i størst grad vært rettet mot småbarnsforeldre, og da spesielt fedre i alderen 25-44 år som bidrar vesentlig mer til husholdsarbeidet enn før. Det har generelt vært mindre interesse for hvordan eldre kvinner og menn fordeler husholdsarbeidet (se også Kitterøds artikkel om husholdsarbeid i dette nummeret av Samfunnsspeilet).

Mest likestilt på hjemmebane

Resultatene fra tidsbruksundersøkelsen kan tyde på at likedelingsidealene også har nådd den eldre generasjonen kvinner og menn. Mens kvinner i alderen 67-74 år bruker over en time mindre på husholdsarbeidet enn de gjorde for 40 år siden, finner vi den største økningen i denne type arbeid blant menn i samme aldersgruppe. Menn i alderen 67-74 år bruker i 2010 fire timer og ti minutter til husholdsarbeid daglig, en time og 40 minutter mer enn i 1971, mens kvinnene bruker fire timer og 32 minutter.

Menn og kvinner i alderen 67-74 år deler dermed husholdsarbeidet likere enn alle andre aldersgrupper (se figur 2). Denne trenden har man også funnet i studier av eldres tidsbruk i andre land (Gauthier og Smeeding 2010).

Det skal imidlertid nevnes at den store økningen vi ser i eldre menns husholdsarbeid, ikke bare kommer av at de legger ned flere timer enn før. Noe av økningen skyldes også at mange flere menn i denne aldersgruppen nå faktisk bidrar til dette arbeidet, spesielt det tradisjonelle husarbeidet, slik som klesvask, oppvask og matlaging. I 1971 utførte 61 prosent av mennene i alderen 67-74 år husarbeidsoppgaver en gjennomsnittsdag. I 2010 har andelen økt til 87 prosent.

Fortsatt noen gamle kjønnsrollemønstre

Ser vi litt nærmere på fordeling av oppgavene innenfor det samlede husholdsarbeidet, trer allikevel noen av de tradisjonelle kjønnsrollemønstrene fremdeles frem (se tabell 1).

Kvinnene bruker en time og et kvarter mer enn menn per dag på det tradisjonelle husarbeidet, mens mennene bruker mer tid enn kvinnene på vedlikeholdsoppgaver og omsorgsoppgaver.

Det siste er kanskje overraskende? Noen av de oppgavene som i tidsbruksundersøkelsen kodes som omsorgsarbeid, er hjelp til andre husholdninger, blant annet det å utføre vedlikeholdsoppgaver for andre eller ha omsorg for andres barn. Blant eldre mennesker (67-74 år) ser vi at hovedvekten av det som er registrert som omsorgsarbeid, knytter seg til hjelp til andre husholdninger. I tillegg er noe av dette arbeidet også pleie og hjelp til voksne i egen husholdning.

Hjelper andre mye mer enn tidligere

Tiden de eldre generelt bruker til å hjelpe andre, har økt markant de siste 40 årene, fra 1 time og 30 minutter per dag i 1971, til 2 timer og 17 minutter i 2010. I tillegg har andelen som utfører slike oppgaver en gjennomsnittsdag, økt fra 10 til 15 prosent. Dette kan trolig også ses i sammenheng med at eldre bruker mindre tid til lønnet arbeid enn tidligere, og dermed har mer tid til andre sysler.

Menn skiller seg ut både ved at flere menn enn kvinner hjelper andre husholdninger, og ved at tiden de faktisk bruker er vesentlig lengre enn for kvinner. Menn bruker mest tid på vedlikeholdsarbeid for andre, men også en god del tid på omsorg for andres barn, i likhet med kvinner i denne alderen, som på dette området bruker noe mer tid enn menn.

Selv om tidsbruksundersøkelsen ikke gir oss anledning til å si hva slags relasjon de eldre har til dem de hjelper, er det nærliggende å tro at økningen i denne typen aktiviteter gjelder hjelp til egne barn, i form av både barnepass og vedlikehold. Når småbarnsforeldre flest i dag er i jobb, har behovet for hjelp i hverdagen trolig økt, og pensjonerte foreldre kan dekke opp for noe av dette behovet.

Andre studier av en ny generasjon besteforeldre har vist at moderne besteforeldre i mange tilfeller utgjør en slags «reservearmé» for sine barn og barnebarn (Hagestad 2006). Samtidig er besteforeldrerollen endret, hevdes det (Hagestad 2006, Hagestad og Herlofson 2009 ). Moderne besteforeldre forventes og ønsker i større grad enn før å ta aktivt del i barnebarnas liv.

Økt fritid for kvinner og menn

Tidligere nevnte endringer i eldres tidsbruk har resultert i økt fritid for både kvinner og menn. I likhet med husholdsarbeidet fordeler tid brukt til fritidsrelaterte aktiviteter seg nå omtrent likt mellom kvinner og menn (se figur 3).

Menn og kvinner i alderen 67-74 år bruker i snitt 8 timer og 11 minutter til fritidsaktiviteter i løpet av en dag i 2010, mens de i 1971 brukte 5 timer og 55 minutter. Ser vi på den grove inndelingen av aktiviteter på inntektsgivende arbeid, husholdsarbeid, fritid, utdanning og personlige behov, er menn og kvinner i pensjonsalder den gruppen som fordeler tiden sin likest sammenlignet med menn og kvinner i alle andre aldersgrupper.

En aktiv alderdom?

Året 2012 er lansert som året for «aktiv alderdom» i EU, ifølge Norges EUdelegasjon (Norges EU delegasjon 2010). Sunn aldring og eldres aktive deltakelse i samfunnet settes på agendaen i Europa og i Norge. Den store økningen i andelen eldre de neste tiårene indikerer at vi må øke kunnskapen om hva som skal til for å få eldre til å stå i jobb lenger, sikre deres helse og derigjennom deres bidrag til samfunnet på ulike måter, for eksempel gjennom frivillighet.

Gjennom tidsbruksundersøkelsen kan vi få noen indikasjoner på hvordan de eldre i dag bruker sin økte fritid. Brukes den frigjorte fritiden blant de eldre til frivillig arbeid, friluftsliv og reiser, eller benyttes tiden i større grad til mer passive fritidssysler som å se på TV, lese, eller å slappe av? Vi har også mulighet til å se hvordan tid brukt på ulike fritidsaktiviteter henger sammen med egenvurdert helse, da dette vanligvis er nært knyttet til et aktivt liv. Opplysningene om egenvurdert helse er hentet fra intervju blant dem som har ført hefte (dagbok) for tidsbruk.

TV-titting har økt mest - til nesten tre timer per dag

Figur 4 viser hvordan tid brukt på ulike fritidsrelaterte aktiviteter har endret seg for 67-74 åringer de siste 40 årene. Det mest slående med denne utviklingen er at det meste av den tiden de eldre har fått av økt fritid, ser ut til å ha blitt omsatt i mer TV-titting. Tiden som brukes foran TV-skjermen, har økt med en og en halv time siden 1971 og utgjør nå over en tredjedel av tiden de eldre bruker på fritidsaktiviteter. 67-74 åringer ser på TV nesten tre timer hver dag. Det er rundt en time mer enn blant 45-66 åringer og en og en halv time mer enn 25-44 åringer. Eldre menn ser på TV 40 minutter mer per dag enn kvinner.

Andre aktiviteter, som friluftsliv og kultur, har holdt seg relativt stabile på de 40 årene. Tid til sosialt samvær, derimot, som gikk opp på 1980- og 1990-tallet, har siden 2000-tallet gått ned med 20 minutter en gjennomsnittsdag.

Frivillig arbeid avhengig av god helse

Egenvurdert helsetilstand ser ut til å ha relativt stor innvirkning på de eldres aktiviteter. For eksempel er det de som uttaler at helsa er utmerket eller meget god som bruker mest tid til frivillig arbeid og organisasjonsdeltakelse. I snitt går 19 minutter daglig til frivillig arbeid og organisasjonsdeltakelse i denne gruppen eldre, mens de som vurderer helsa si som nokså god eller dårlig, kun bruker 6 minutter per dag.

I tillegg har denne type aktiviteter er mest utbredt blant dem som har utmerket helse. Av disse bruker 9 prosent tid på frivillig arbeid en gjennomsnittsdag, nesten dobbelt så mange som de som rapporterer om dårlig helse. Kvinner med utmerket eller meget god helse bruker noe mer tid enn menn til frivillig arbeid. Menn med dårlig helse bruker derimot mer tid til denne typen aktiviteter enn kvinner med samme helsetilstand.

De som vurderer helsa si som nokså god eller dårlig, er mer passive og bruker mer tid på avslapning, TV-titting og radiolytting. Blant annet tilbringer de nesten en halvtime mer per dag foran TV-en. Vi ser også at eldre kvinner med dårlig helse slapper av 23 minutter mer per dag enn kvinner med utmerket eller meget god helse.

Pensjonistene er mye sammen med andre …

Ser vi generelt på sosialt samvær målt i tid, ser det ikke ut til at eldre i aldersgruppen 67-74 år har et mindre sosialt liv enn andre. Faktisk bruker denne gruppen mer tid til sosialt samvær og besøk hos slekt og venner enn aldersgruppene 25-44 år og 45-66 år. Eldre kvinner bruker mer tid på sosialt samvær enn menn, nesten en halvtime mer per dag.

Det er også slik at kvinner med dårlig helse bruker mer tid til sosialt samvær enn dem med god helse når vi ser på aldersgruppen 67-74 år, mens menn med dårlig helse bruker vesentlig mindre tid til sosialt samvær enn de mennene som vurderer helsa si som god. Det ser dermed ikke ut til at dårlig helse bidrar til å hindre de eldre kvinnene i ha et sosialt liv, men at dette kanskje i større grad gjelder mennene.

… og reiser mer enn tidligere

I tidsbruksundersøkelsen spør vi også om hvor man var da en spesiell aktivitet ble registrert - for eksempel hjemme, på hytta eller på reise. Her ser vi at tiden 67-74 åringene oppholder seg på hytte eller ved landsted, har mer enn doblet seg de siste 20-årene, fra 22 til 58 minutter i snitt per dag. Det er imidlertid ikke flere eldre enn før som tilbringer tid på hytte eller landsted, men de eldre som reiser bort på hytta, er der betraktelig lenger en tidligere. I tillegg har andelen eldre som har vært på reise en gjennomsnittsdag, økt fra 57 prosent i 1980 til 75 prosent i 2010, en større økning enn for alle andre aldersgrupper.

Dette kan tyde på at den nye generasjonen pensjonister i større grad enn før benytter pensjonisttilværelsen til å reise og tilbringe tid borte fra hjemmet. Her ser vi imidlertid igjen at andelen som har vært på reise en gjennomsnittsdag, er lavere blant dem som rapporterer om dårlig helse, enn dem som har utmerket eller meget god helse.

Det har altså skjedd relativt store endringer i eldre menns og kvinners tidsbruk de siste 40 årene. Spesielt for menn er at tiden til yrkesarbeid er blitt betydelig kortere, mens kvinner i hovedsak gjør mindre husholdsarbeid. Resultatet er at både menn og kvinner nå bruker tiden sin annerledes enn tidligere - til aktive sysler som å hjelpe andre og delta i frivillig arbeid/organisasjonsarbeid, men også til å se mer på TV. Vi har dessuten sett at tiden brukes noe ulikt avhengig av helsetilstanden de eldre rapporterer.

Hva skjer etter hvert som man eldes?

Fra og med 1990 ble aldersgruppen 75-79 år inkludert i tidsbruksundersøkelsene. Vi ønsker derfor å se nærmere på noen mønstre i denne gruppens tidsbruk, og samtidig forsøke å se etter hvordan eldre i sen pensjonisttilværelse bruker tiden sin annerledes enn eldre i tidlig pensjonisttilværelse.

Det tydeligste mønsteret er at tidsbruken, som forventet, er mer preget av passive aktiviteter blant 75-79-åringene enn blant 67-74-åringene (se tabell 2). Det som øker mest med alderen, er tiden man ser på TV, leser og slapper av. Samtidig øker tiden til nattesøvn og personlige behov generelt i den eldste aldersgruppen.

I tillegg reduseres mange av de gjøremålene som innebærer en viss grad av aktivitet. De eldste, både menn og kvinner, bruker mindre tid på husholdsarbeid, omsorgsarbeid og sosialt samvær. Tid brukt på idrett og friluftsliv ser imidlertid ut til å holde seg relativt lik for de to aldersgruppene. For begge aldersgruppene er tiden registrert som idrett og friluftsliv i all hovedsak knyttet til spaserturer eller forturer i skog og mark. Dette er altså aktiviteter også de eldste fremdeles prioriterer, nesten 40 prosent går turer en gjennomsnittsdag, like mange som de i alderen 67-74 år.

Kvinner blir mer passive enn menn

Vi ser imidlertid at kvinner med alderen reduserer tiden sin til aktive gjøremål i større grad enn menn. Kvinner i den eldste gruppen (75-79 år) kutter ned på husarbeid, mens mennene øker sin tid. De eldste kvinnene bruker også mindre tid på sosialt samvær og omsorgsarbeid (som i hovedsak er hjelp til andre husholdninger) enn kvinnene i alderen 67-74 år, mens for menn er tiden brukt på sosialt samvær relativt lik for de to aldersgruppene. Vi ser også at de eldste mennene fremdeles bruker 11 minutter per dag på frivillig arbeid og organisasjonsdeltakelse, mens kvinner i denne aldersgruppen har redusert sin tid til slike aktiviteter til null.

Det er også kvinnene som blir mest passive blant de eldste. Mens menn i alderen 75-79 år stort sett bruker like mye tid til passive aktiviteter som menn i alderen 67-74 år, bruker de eldste kvinnene vesentlig mer tid til TV-titting og søvn enn kvinnene på 67-74 år.

Tilsynelatende paradoks

Dette mønsteret står kanskje i motsetning til en vanlig oppfattning om kvinners lange levealder og dermed utsikter til en lengre og mer aktiv alderdom enn menn. Det er imidlertid kjent at til tross for menns høyere dødelighet og dermed lavere levealder, har kvinner gjennom hele livet ofte flere sykdommer og helseplager ( Svalund 2005 ).

Dette tilsynelatende paradokset kan ha flere forklaringer. Menns overdødelighet antas delvis å ha biologiske årsaker, men settes også i sammenheng med ulikheter i livsførsel og ulike former for risikoatferd ( Sandnes 2007 ). Kvinners høyere sykelighet forklares blant annet med forskjeller i livsstil og levekår, for eksempel belastninger knyttet til omsorg og arbeidsliv ( Statistisk sentralbyrå 2010 ). Dette kan ha betydning for kvinnenes aktivitetsnivå i den eldste aldersgruppen.

Ser vi tidsbruken for kvinner og menn i den eldste aldersgruppen i sammenheng med egenvurdert helse, kan en større passivitet blant de eldste kvinnene også henge sammen med at flere kvinner enn menn i aldersgruppen 75-79 år vurderer sin helse som nokså god eller dårlig. Det er imidlertid relativt få respondenter i aldersgruppen 75-79 år i undersøkelsen, slik at vi må tolke disse tendensene med forsiktighet.

Tendensen viser allikevel at det er relativt sett flere menn enn kvinner som vurderer helsa som utmerket eller meget god. Denne kjønnsforskjellen er ikke like tydelig hos dem i alderen 67-74 år, selv om det også her er noen færre kvinner enn menn som vurderer helsa si som utmerket eller meget god.

Det ser altså ut til at den symmetrien vi så i tidsbruken blant kvinner og menn i alderen 67-74 år, forskyves noe etter hvert som man blir eldre. Blant de eldste er det mennene som i størst grad tar del i aktive gjøremål, og dermed i større grad blir representantene for en aktiv alderdom.

Referanser

Connell, R. W. 1995. Masculinities . Cambridge: Polity Press.

Hagestad, G. (2006): Transfers between grand-parents and grandchildren, Zeitschrift für Familienforschung , 18, 3, 315-333.

Hagestad, G. og Katharina Herlofson (2009): Dagens besteforeldre: Småbarnsfamiliens støttespillere, Samfunnsspeilet 1/2009, Statistisk sentralbyrå.

Gauthier, Anne H. and Thomothy M Smeeding (2010): «Historical trends in the patterns of time use of older adults.» s. 289-310, i S. Tuljapurkar mfl. Ageing in Advanced Industrial States, Springer Netherlands.

Norges EU-delegasjon (2010): ( http://www.regjeringen.no/nb/sub/europaportalen/aktuelt/nyheter/2010/aktiv-alderdom-pa-agendaen-.html?id=693915 ).

Sandnes (red.) 2007: Helse og bruk av helsetjenester - forskjeller mellom kvinner og menn , Rapport 2007/37, Statistisk sentralbyrå.

Statistisk sentralbyrå (2010): Dette er Kari og Ola , kapittel 4: Kvinner sunnere, men ofte sykere.

Svalund, Jørgen (2005): Helse: Kvinner lever lenger - med flere sykdommer. Samfunnsspeilet 4/2005, Statistisk sentralbyrå.

Aarseth, Helene (2011): Moderne familieliv , Cappelen akademisk.

Tabeller:

• Tabell 1 Tid brukt til ulike husholdsoppgaver en gjennomsnittsdag, etter kjønn. 67-74 år. 2010. Timer og minutter
• Tabell 2 Tid brukt til ulike aktiviteter en gjennomsnittsdag, etter kjønn. 67-74 år og 75-79 år. 2010. Timer og minutter