Viktig kunnskap om befolkningens tidsbruk

Tidsbruksundersøkelsene er den eneste kilden som gir en samlet oversikt over hvordan befolkningen fordeler sin tid på ulike aktiviteter. Hvert tiende år får vi svar på hvor mye tid folk bruker på hvert gjøremål, når de utfører det, hvor de utfører det, og hvem de er sammen med. Opplysningene samles inn ved hjelp av en form for dagbøker (føringshefter) og intervju. Et representativt utvalg av befolkningen noterer hva de gjør, og hvem de er sammen med, for en periode på to døgn. De blir i tillegg intervjuet for å supplere opplysningene fra dagboka.

Utfyller annen statistikk

Tidsbruksundersøkelsene utfyller blant annet levekårsundersøkelsene og registerbasert levekårsstatistikk (se tekstboks) ved at de viser hvordan folk faktisk lever innenfor de muligheter og begrensninger levekårene gir.

Både levekårs- og tidsbruksundersøkelser kartlegger først og fremst faktiske forhold og faktiske handlingsmønstre. De forteller i mindre grad noe om hvordan folk opplever hverdagen, hvilke ønsker og motiver de har, eller hva ulike aktiviteter betyr for den enkelte ( Vaage 2012 ). Undersøkelser av handlingsrammer, faktiske handlingsmønstre og handlingenes betydning for den enkelte er tre forskjellige, men gjensidig utfyllende måter å beskrive samfunnet på ( Statistisk sentralbyrå 1992 ).

Kartlagt hvert tiende år siden 1971

Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjennomført undersøkelser om tidsbruk i 1971, 1980, 1990, 2000 og nå sist i 2010. Resultater fra den siste undersøkelsen ble publisert i januar 2012. Det betyr at vi nå har data om nordmenns tidsbruk for en periode på 40 år. Resultatene kan brukes til å studere virkningen av viktige samfunnsendringer som blant annet:

• Bedre ordninger for foreldrepermisjon og fedrekvote
• Økt barnehagedekning Tidligere avgang fra yrkeslivet
• Forlenget ungdomsfase ved lengre utdanningsperiode for stadig flere
• Bedre økonomi i befolkningen generelt
• Økt sentralisering av bosetting

Ved å sammenligne folks tidsbruk over tid er det lettere å vurdere virkningen av ulike tiltak.

Både i 2000 og 2010 samlet vi inn opplysninger om tidsbruk for barn fra 9-15 år, og vi kan nå for første gang si noe om utviklingen i tidsbruk for denne aldersgruppen.

En rekke land gjennomfører tidsbruksundersøkelser etter tilnærmet samme mønster som den norske. Dermed kan vi også studere visse likheter og forskjeller i tidsbruk på tvers av landegrenser (Gershuny 2000, Kitterød 1992). Internasjonalt samarbeid om tidsbruksundersøkelser har foregått siden 1960-tallet. Fra midten av 1990-tallet har det europeiske statistikkbyrået Eurostat samordnet undersøkelsene, og i dag deltar minst 20 land i dette samarbeidet. I Norden er Norge, Sverige og Finland med.

Det er opprettet en database (HETUS) hvor man foreløpig kan finne sammenlignbare tidsbruksdata fra femten europeiske land (se HETUS). Det gjennomføres tidsbruksundersøkelser også i land utenfor Europa, blant annet i USA, Canada, Japan og Kina.

Hvilke spørsmål kan belyses?

Tidsbruksundersøkelsene er vår viktigste kilde til kunnskap om det ubetalte arbeidet som utføres i samfunnet. Med ubetalt arbeid mener vi alle typer husholdsarbeid som husarbeid, omsorgsarbeid og vedlikeholdsarbeid.

Dagbøkene (se tekstboks om dagboka) forteller hvem som utfører hvilke typer husholdsarbeid, og danner grunnlaget for beregninger av mengden og verdien av husholdsarbeidet. Verdien av husholdsarbeidet kan beregnes ved å bruke som kriterium at husholdsarbeidet kan utføres av en tredjeperson og potensielt sett kan omsettes i et marked, såkalt erstatningsarbeid. Med gjentatte tidsbruksundersøkelser kan vi se hvordan tiden som brukes til slike aktiviteter, endres over tid for menn og kvinner og blant folk i ulike livsfaser.

Inntektsgivende arbeid dekkes også i annen statistikk, for eksempel i SSBs arbeidskraftundersøkelser og registerbasert sysselsettingsstatistikk. Men bare brede studier av folks aktivitetsmønster gjør det mulig å se betalt arbeid i sammenheng med tidsbruken for øvrig. Tidsbruksundersøkelsen et derfor et viktig supplement til andre datakilder ved at vi i tillegg til å se hvor mye tid folk bruker til inntektsgivende arbeid, kan studere når dette arbeidet utføres, og hvilke aktiviteter som kommer før og etter at man er på jobb. Vi kan også se om arbeidet utføres på arbeidsplassen eller hjemme.

Tidsbruksundersøkelsen inneholder detaljerte opplysninger om hva folk bruker fritiden til. Metoden med dagbøker gjør at vi kan studere både hva dagen inneholder, og hvordan den er organisert. Fordi vi også registrerer hvem man er sammen med, og hvor man oppholder seg, kan aktivitetsmønsteret knyttes til samværsmønsteret og til ulike oppholdssteder eller reisemåter ( Vaage 2012 ). Metoden gir oss også mulighet til å studere aktiviteter til ulike tider på døgnet, på ulike dager i uka og for ulike måneder i året.

Offentlig og kommersiell interesse

Tidsbruksundersøkelser er interessante både for praktiske og teoretiske formål, og benyttes av så vel offentlige organer som kommersielle foretak. Resultatene trekkes ofte fram i den offentlige debatten, for eksempel i diskusjoner om familie- og likestillingspolitikk, arbeidstidsordninger, åpningstider i butikker og bruk av nærmiljø. Her er noen eksempler på ulike områder hvor tidsbruksundersøkelsen kan gi viktig informasjon og kunnskap:

• Omsorgsarbeid
• Kjønnsmessig arbeidsdeling
• Likestilling
• Uformell økonomi
• Fritidsforskning
• Bypanlegging
• Forbrukeratferd
• Velferd
• Livsstiler i ulike sosiale lag og aldersgrupper
• Virkninger av teknologisk utvikling

Disse temaene kan formuleres til spørsmål som tidsbruksundersøkelsene kan kaste lys over:

• Hvor utbredt er det ulønnede omsorgsarbeidet? Hvem utfører det?
• Hva er virkninger av reformer rettet mot småbarnsforeldre (kontantstøtte, full barnehagedekning, utvidet foreldrepermisjon og fedrekvote)? Hvor mye tid bruker småbarnsforeldre til omsorg for egne barn, hvor stor valgfrihet og fleksibilitet har de i hverdagen?
• Hvordan er utviklingen i fordelingen av ulønnet og lønnet arbeid? Hvilke konsekvenser har det for innsatsen i hjemmet at stadig flere kvinner går ut i yrkeslivet? Hvordan ser hverdagen i småbarnsfamilier ut når begge ektefeller har full jobb?
• Hvor mye tid brukes til husarbeid, vedlikeholdsarbeid og annet ulønnet arbeid? Og hvem utfører dette arbeidet?
• Fortsetter fritiden å øke, slik den gjorde på 1970-tallet? Har eksplosjonen i medietilbudet gjort oss til TV-slaver, eller skrur vi av fjernsynet til fordel for andre gjøremål? For 2010 kan det være spesielt interessant å se på hvordan medietilbudet har påvirket barns døgnrytme.
• Hvor mye av tiden vår går til å være «forbruker»?
• Har ulike deler av befolkningen ulik livsstil? Er vi blitt mer hjemmekjære, eller har vi fått en mer utadvendt livsstil? Har eldre en mer aktiv livsstil nå enn for 20-30 år siden?

Hva blir registrert?

Som nevnt innledningsvis er tidsbruksundersøkelsen en dagboksundersøkelse (se tekstboks om dagboka). Fra 1971 til 2010 har det vært noen endringer i hva som skal registreres i dagboka. Som vi ser av tabell 1, har hovedaktivitet og oppholdssted/transport vært kartlagt i alle undersøkelsene. Samvær er registrert i alle år med unntak av 1971, mens biaktivitet, det vil si det vi gjør samtidig med noe annet og viktigere, er registrert i alle år bortsett fra 1980. Tid i nærmiljøet ble kartlagt i 1980 og 1990, men ikke i de resterende undersøkelsene ( Holmøy mfl. 2012 ).

I tillegg er de to siste tidsbruksundersøkelsene (2000 og 2010) forskjellige fra de tre foregående på to punkter. For det første er tidsintervallene i dagboka endret fra 15 til 10 minutter. Dette ble gjort for å imøtekomme det europeiske statistikkbyrået Eurostats anbefaling (se tekstboks). Den andre forskjellen er at utvalget i de to siste undersøkelsene også omfatter barn i alderen 9-15 år.

Tidsbruksundersøkelsen 2010

For å ivareta behovet for å sammenligne tall og se utviklingen over en tidsperiode ble det lagt vekt på å følge samme opplegg som i de foregående undersøkelsene. Det ble gjort en del endringer i informasjonsmateriellet, og intervjuet ble også kortere for å lette deltakernes oppgavebyrde. Dette påvirker ikke sammenlignbarheten med de tidligere undersøkelsene.

Til undersøkelsen i 2010 ble det trukket et landsrepresentativt utvalg på 8 500 personer i alderen 9-79 år fra befolkningsregisteret. Av disse var det 222 som enten var døde eller viste seg ikke å tilhøre målpopulasjonen for undersøkelsen, fordi de var bosatt på institusjon eller var i utlandet i seks måneder eller mer. Det endelige bruttoutvalget omfatter dermed 8 278 personer.

I forbindelse med utvalgstrekkingen ble det også fastlagt hvilke to påfølgende døgn den enkelte skulle føre dagbok for. Undersøkelsesperioden dekket ett år, fra 15. februar 2010 til 14. februar 2011.

Når man analyserer data fra undersøkelsen, er det døgn og ikke personer som er enheten. Da hver person har ført tidsbruk for to døgn, blir antall observasjoner dobbelt så mange som antall personer som deltok i undersøkelsen.

Notater hvert tiende minutt i to døgn

De som deltok i undersøkelsen, fikk utdelt en dagbok hvor de noterte ned hva de gjorde, hvor de var, og hvem de var sammen med, hvert tiende minutt i løpet av de to tildelte døgnene. I tillegg ble det gjennomført et telefon- eller besøksintervju på om lag 20 minutter hvor man samlet inn bakgrunnsinformasjon om deltakerne, samt forhold som kan ha betydning for tidsbruken deres. De ble blant annet spurt om:

• Bosted og bolig
• Sammensetning av husholdningen
• Arbeidssituasjon
• Arbeidsoppgaver i hjemmet
• Utstyr i boligen
• Helse og fysisk aktivitet
• Opplevelse av egen tidsbruk

For å gjøre intervjuet kortere hentet vi inn opplysninger om fødeland, utdanning, arbeid, inntekt, formue, trygd og stønader fra offentlige registre.

I løpet av undersøkelsesperioden lot 4 884 personer seg intervjue, mens 3 975 personer førte dagbok. Det svarer til henholdsvis 59 og 48 prosent av dem som var trukket ut til å delta i undersøkelsen. Av disse hadde 18 personer fylt ut dagboka slik at ett av de to døgnene ikke var godt nok ført til å kunne brukes. Dermed er 7 932 døgn blitt benyttet i beskrivelsen av aktiviteter.

Utfordringer ved kartlegging av tidsbruk

Vi vil aldri få svar fra alle som deltar i en statistisk utvalgsundersøkelse, der en gruppe av befolkningen blir trukket ut fra et register for å delta. Noen ønsker prinsipielt ikke å delta, andre har ikke tid, noen er syke, og andre igjen klarer vi ikke å komme i kontakt med. Frafall skaper to hovedproblemer. Vi får større usikkerhet i resultatene, og det kan gi skjevheter i dataene ved at de som svarer på undersøkelsen, skiller seg systematisk fra dem som ikke svarer. Dersom for eksempel andelen eldre som deltar i tidsbruksundersøkelsen, er lavere enn andelen eldre i populasjonen, vil de eldres tidsbruk få for liten betydning i resultatene.

For å undersøke om det er skjevheter kan vi se om fordelingen etter utvalgte kjennemerker som blant annet alder, kjønn og utdanning er annerledes blant dem som har ført dagbok (nettoutvalget), enn blant alle som ble trukket ut til å delta i undersøkelsen (bruttoutvalget). Er det stor forskjell mellom de to fordelingene, sier vi at det foreligger utvalgsskjevhet for dette kjennemerket. Det er vanskelig å oppdage eventuelle skjevheter for kjennemerker hvor vi ikke kjenner den faktiske fordelingen i bruttoutvalget.

Tabell 2 viser at menn er underrepresentert i nettoutvalget med 3,1 prosentpoeng i 2010, mens kvinner er tilsvarende overrepresentert. Vi ser også noen forskjeller etter alder. De største forskjellene finner vi imidlertid knyttet til utdanningsnivå. I gruppen av deltakere med ungdomsskole som høyeste fullførte utdanning er det en underrepresentasjon i nettoutvalget på 6,6 prosentpoeng. Personer med høyere utdanning er derimot overrepresentert med 7,1 prosentpoeng.

I denne undersøkelsen har også føringstidspunktet i dagboka betydning for resultatene. Hvis det samlede frafallet på dagboka fører til at bestemte årstider eller ukedager blir underrepresentert, kan dette gi et skjevt bilde av tidsbruken. Dersom det for eksempel er ekstra stort frafall i sommermånedene, vil sannsynligvis typiske sommeraktiviteter bli underrapportert i datamaterialet. Resultatene viser blant annet at juli og august er de to månedene som har høyest frafall i 2010 ( Holmøy mfl. 2012 ).

Vi kan rette opp skjevheter vi kjenner til, ved å beregne frafallsvekter. Det er tydelig at frafallet i tidsbruksundersøkelsen er påvirket av kjønn, alder og utdanningsnivå. Disse variablene er også korrelert med tidsbruk. Vi har derfor beregnet frafallsvekter som korrigerer skjevheter for disse variablene. Skjevheter som følge av at frafallet er høyere i enkelte perioder av året og på enkelte dager, er justert for gjennom frafallsvektene slik at hver dag i året teller like mye. Skjevheter i datamaterialet og beregning av vekter beskrives nærmere i Holmøy mfl. 2012 .

Svarprosenten går ned

Frafallet blant deltakere i utvalgsundersøkelser generelt har økt vesentlig de siste 30 årene, og det har ligget på et forholdsvis høyt nivå i mange år (Thomsen mfl. 2006).

Undersøkelser som er krevende for deltakerne, har ofte høyere frafall enn undersøkelser som tar kort tid og krever lite. Tidsbruksundersøkelsen krever ganske mye av dem som er med. Deltakerne skal blant annet notere hva de gjør, og hvem de er sammen med, hvert tiende minutt i to døgn. Det som også gjør denne undersøkelsen mer sårbar for frafall, er at dagboka skal føres på to forhåndsbestemte dager.

I tidsbruksundersøkelsen 1970 oppnådde Statistisk sentralbyrå en svarprosent på 58. I 1980 og 1990 gikk det bedre. Da var svarprosenten på dagboka henholdsvis 65 og 64. I 2000 falt den til under 50. Det kan delvis forklares med at vi i 2000 gikk over fra 15 til 10 minutters intervaller for føring av aktiviteter, og det førte til en større oppgavebyrde for deltakerne. I 2010 førte 48 prosent av dem som ble trukket ut til undersøkelsen, dagbok (se figur 1).

Når det gjelder intervjuene (den andre delen av tidsbruksundersøkelsen), ble 85 prosent gjort ved telefonoppringning i 2010. Tilsvarende tall for 2000 var 35 prosent. I 1970 og 1980 ble alle deltakerne intervjuet ved personlig frammøte. Samtidig som andelen intervjuede på telefon har gått opp, har det vært en økning i andelen som fullfører intervjuet, men ikke fører dagbok (se figur 1). Utviklingen kan tyde på at frafallet på dagboka kan bli mindre dersom intervjuet gjøres ansikt til ansikt, før føringsperioden starter.

Hvem er vanskelig å få med?

Noen grupper i befolkningen er spesielt vanskelige å få med i tidsbruksundersøkelsen. I 2010 var dette unge menn i alderen 16 til 24 år, menn fra 25 til 44 år, kvinner over 66 år og personer med bare ungdomsskole eller ukjent utdanning. Årsakene varierer. Blant unge menn er det både mange som ikke ønsker å delta, og stort frafall på dagboka blant dem som har latt seg intervjue. Menn fra 25 til 44 år er vanskelige å komme i kontakt med, mens blant kvinner over 66 år er det en høy andel som ikke ønsker å delta (for flere tall, se Holmøy mfl. 2012).

Undersøkelsen har et frafall på dagboka på litt over 50 prosent. Som vi har nevnt tidligere, har dette medført noen skjevheter blant annet i forhold til kjennemerker som kjønn, utdanning og føringstidspunkt. Da dette er variabler som har betydning for hvordan folk bruker tiden sin, har vi beregnet frafallsvekter som korrigerer disse skjevhetene. Kvaliteten på det som ble ført i dagbøkene, er generelt god, og vi har ikke oppdaget alvorlige feil i kodingen. Vi mener derfor kvaliteten på dataene er tilfredsstillende, og at resultatene fra undersøkelsen gir et godt bilde av tidsbruken i befolkningen.

Referanser

Gershuny, J. (2000): Changing times. Work and Leisure in Postindustrial Society, Oxford University Press.

HETUS: Harmonised European Time Use Survey. (https://ec.europa.eu/eurostat/web/time-use-surveys/publications )

Holmøy, A., M. Lillegård, T. Löfgren (2012): Tidsbruksundersøkelsen 2010. Dokumentasjon av datainnsamling, analyse av datakvalitet og beregning av frafallsvekter , Notater 3/2012, Statistisk sentralbyrå.

Kitterød, R.H. (1992): Tidsnyttingsstudier som samfunnsvitenskapelig datakilde. Dugnad 3-4-1990. Volum 16.

Statistisk sentralbyrå (1992): Tidsbruk og tidsorganisering 1970-90 , NOS C10.

Thomsen, I., Ø. Kleven, J.H. Wang, og L.C. Zhang (2006): Coping with decreasing response rates in Statistics Norway , Rapporter 2006/29, Statistisk sentralbyrå.

Vaage, O. (2012): Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 , Statistiske analyser, Statistisk sentralbyrå. 125.

Tabeller:

• Tabell 1 Tidsbruk kartlagt i dagboka 1971-2010
• Tabell 2 Bruttoutvalg, frafall og nettoutvalg, etter kjønn, aldersgruppe, landsdel og utdanning. Tidsbruksundersøkelsen 2010. Prosent