69 600 per innbygger til helse
Publisert:
Helseutgiftene utgjorde 69 600 kroner per innbygger i 2019. Dette er nesten 3 000 kroner mer enn året før. De foreløpige anslagene viser at de totale løpende helseutgiftene utgjorde 372 milliarder i 2019.
- Tallene er hentet fra
- Helseregnskap
- Artikkelen er en del av serien
- Helseregnskap (arkiv)
Korrigerer vi for lønns- og prisvekst økte helseutgiftene per innbygger med 0,5 prosent fra 2018 til 2019. Dette er noe lavere enn den gjennomsnittlige veksten fra 2013 til 2019 på 0,8 prosent, viser nye tall fra statistikken Helseregnskap.
Figur 1. Helseutgifter som andel av BNP og BNP Fastlands-Norge
Andel av BNP | Andel av BNP-FN | |
2006 | 7.9 | 10.6 |
2007 | 8.1 | 10.3 |
2008 | 8.0 | 10.7 |
2009 | 9.1 | 11.2 |
2010 | 8.9 | 11.1 |
2011 | 8.8 | 11.4 |
2012 | 8.8 | 11.3 |
2013 | 8.9 | 11.3 |
2014 | 9.3 | 11.6 |
2015 | 10.1 | 12.0 |
2016 | 10.5 | 12.1 |
2017 | 10.3 | 12.2 |
2018 | 10.0 | 12.2 |
2019 | 10.5 | 12.3 |
Store variasjoner mellom land og utgifter knyttet til helse
Det er store variasjoner mellom OECD-landene når det gjelder utgifter knyttet til helse. Dette henger sammen med at det er forskjeller mellom landenes ressurs- og inntektsnivå. Land med mye ressurser og høyt inntektsnivå har mer å bruke på helse enn land med mindre ressurser og lavere inntektsnivå. For å kunne sammenligne mellom land er det derfor vanlig å se på helseutgifter som andel av BNP.
I 2019 utgjorde helseutgiftene i Norge 10,5 prosent av BNP. Denne andelen har holdt seg stabil på rundt 10 prosent de siste årene. Det siste året vi har sammenlignbare internasjonale tall er 2018. For dette året var OECD-landenes gjennomsnitt 9 prosent av BNP. I de nordiske landene varierte helseutgiftene i prosent av BNP fra 8 prosent på Island til 11 prosent i Sverige. Mens USA brukte hele 17 prosent av BNP på helse i 2018, var andelen i Tyrkia bare 4 prosent.
Figur 2. .Totale helseutgifter i prosent av BNP for et utvalg OECD-land i 2018 (eller nærmeste år)
Prosent | |
Tyrkia | 4.2 |
Luxembourg | 5.4 |
Latvia | 5.9 |
Island | 8.3 |
OECD- snitt | 9 |
Finland | 9.1 |
Storbritannia | 9.8 |
Nederland | 9.9 |
Norge | 10.2 |
Danmark | 10.5 |
Sverige | 11 |
Frankrike | 11.2 |
USA | 16.9 |
Omtrent halvparten av Norges helseutgifter er knyttet til medisinsk behandling og rehabilitering
Norge har et offentlig helsevesen hvor de fleste helsetjenester i stor grad produseres og finansieres av offentlig forvaltning. I 2017, som er det siste året vi har detaljert informasjon om, var Norges totale utgifter til helsetjenester 340 milliarder kroner. 69 prosent av disse tjenestene ble utført av offentlig forvaltning. Statlig forvaltning stod for 38 prosent, mens kommunal forvaltning stod for 31 prosent.
Statlig forvaltning leverer hovedsakelig spesialisthelsetjenester, mens kommunal forvaltning dekker sykehjemstjenester og hjemmesykepleie, og en del primærhelsetjenester. Samlet sett, i både offentlig og privat sektor, var det sysselsatt om lag 385 000 personer knyttet til å levere helsetjenester i 2017.
Omtrent halvparten av Norges helseutgifter er knyttet til medisinsk behandling og rehabilitering. Samtlige OECD-land bruker størstedelen av helseutgiftene sine på de samme tjenestetypene. 61 prosent av det Norge brukte på medisinsk behandling og rehabilitering i 2017 ble utført av den statlige spesialisthelsetjenesten.
Norge bruker også mye penger på helserelaterte pleie- og omsorgstjenester, hovedsakelig bestående av sykehjemstjenester og hjemmesykepleie. Disse utgjorde om lag 29 prosent av Norges totale helseutgifter i 2017. Kommuneforvaltningen utførte 90 prosent av de helserelaterte pleie- og omsorgstjenestene i 2017.
Figur 3. Fordeling av helseutgifter på de ulike tjenesteområdene i 2019
Prosent | |
Medisinsk behandling og rehabilitering | 48.9 |
Helserelatert pleie og omsorg | 29.2 |
Legemidler og medisinsk forbruksmateriell | 10.4 |
Støttetjenester | 7.5 |
Forebyggende helsearbeid | 2.5 |
Helseadministrasjon | 1.5 |
Faktasider
Kontakt
-
Marius Monsrud
-
SSBs informasjonstjeneste