BNP Fastlands-Norge falt litt mer i mars enn først anslått

- Det makroøkonomiske bildet er dermed ikke vesentlig endret fra de foreløpige tallene vi publiserte 24. april, sier sjef for nasjonalregnskapet, Pål Sletten.

Den gang anslo SSB et fall i BNP Fastlands-Norge på 1,9 prosent i 1. kvartal og 6,4 prosent fra februar til mars, justert for sesongvariasjoner. De mer fullstendige beregningene viser et litt sterkere fall.

- Nedgangen i mars er bråere enn noe vi har sett tidligere. Det sterke fallet i BNP for 1. kvartal kom i all hovedsak etter 12. mars, sier Sletten.

Foreløpige anslag for utviklingen i siste halvdel av mars sammenlignet med første halvdel av mars, publisert før påske, viste en nedgang på rundt 14 prosent.

Nasjonalregnskap 1. kvartal og mars 2020 som nå publiseres, bygger på et mer fullstendig kildemateriale enn de foreløpige tallene, særlig for etterspørselskomponentene. Det foreligger nå blant annet statistikk over utførte investeringer innen olje- og gassutvinning, industri og kraftforsyning, produksjonsindekser for industri og bergverk og for bygge- og anleggsnæringen, samt informasjon om eksport og import av tjenester. I tillegg er oppdaterte tall for offentlige regnskaper og utenriksregnskap, samt beregninger for lønn og sysselsetting innarbeidet. Det er også tatt hensyn til opplysninger fra den nyopprettede kompensasjonsordningen for foretak med stort omsetningsfall.

- Det utvidede kildegrunnlaget reduserer usikkerheten i tallene sammenlignet med de foreløpige anslagene, sier ansvarlig for kvartalsberegningene, Achraf Bougroug.

- På grunn av den uvanlige situasjonen i mars, anser vi likevel månedstallene for å være mer usikre enn vanlig. Det gjelder spesielt tallene for investeringer, samt for import og eksport av tjenester, som i som grad er basert på kvartalsinformasjon, legger Bougroug til.

Nedgangen i BNP Fastlands-Norge skyldes i hovedsak oppdaterte anslag for overnattings- og serveringsvirksomhet, samt for kultur, underholdning og annen tjenesteyting. Bygge- og anleggsvirksomhet faller også noe mer enn først anslått, jf. figur 3 og 4.

Industriproduksjonen falt 1,5 prosent i 1. kvartal og 4,1 prosent i mars. Det er klare forskjeller mellom ulike deler av industrien. I næringene tett knyttet til petroleumsaktiviteten var det en kraftig nedgang, mens næringsmiddelindustrien på sin side opplevde god vekst i både 1. kvartal og mars. Dette skyldes til dels sterk oppgang i produksjon av en del industrivarer som etterspørres av husholdningene.

Aktiviteten i tjenesteytende næringer ble hardt rammet av koronatiltakene og falt samlet med 2,6 prosent i 1. kvartal. I mars var nedgangen på 8,0 prosent. Kultur, underholdning og annen tjenesteyting, samt overnattings- og serveringsnæringen ble særlig hardt rammet, med betydelige fall i både 1. kvartal og mars. Reisebegrensningene medførte at bruttoproduktet i transport utenom utenriks sjøfart også falt markant. Varehandelen, samt tjenester tilknyttet olje- og gassutvikling fikk også merke effektene av koronatiltakene.

Annen vareproduksjon falt 1,1 prosent i 1. kvartal og 5,0 prosent i mars. I denne næringsgruppen inngår kraftproduksjon og fiske, som trakk produksjonen opp i 1. kvartal. I mars var det kraftproduksjonen, med en vekst på hele 9,3 prosent, som stod for det positive vekstbidraget. Bygge- og anleggsvirksomhet var den største negative bidragsyteren i denne næringsgruppen, både i 1. kvartal og i mars.

Bruttoproduktet i offentlig forvaltning hadde en nedgang på 1,2 prosent i 1. kvartal og 6,1 prosent fra februar til mars. Særlig helse- og omsorgstjenester bidro til fallet. Det skyldes bl.a. stenging av barnehager og skoler og redusert aktivitet på sykehusene. Utslagene i offentlig forvaltning er nærmere omtalt i dokumentasjonsnotat 2020/17.

Olje- og gassproduksjonen ble ikke nevneverdig påvirket av koronautbruddet og petroleumsvirksomheten økte 1 prosent i 1. kvartal. Utviklingen fra februar til mars var uendret. Dette medførte at BNP, inkludert oljeutvinning, rørtransport og utenriks sjøfart, falt 1,6 prosent i 1. kvartal. Fra februar til mars var nedgangen på 5,8 prosent.

Husholdningenes tjenestekonsum sterkt redusert

Smitteverntiltakene førte til et umiddelbart fall i husholdningenes konsum. Samlet falt konsumet 11,7 prosent i mars, med størst nedgang i tjenestekonsumet. Omklassifisering av NRK-lisensen fra 1. januar 2020 bidro også til å trekke ned konsumet i 1. kvartal, som endte ned 3,6 prosent.

Varekonsumet falt 4,0 prosent i mars. Nedgangen var særlig sterk i kjøp av klær og sko, men også færre bilkjøp trakk ned. På den andre siden økte konsumet av mat- og drikkevarer kraftig og dempet nedgangen. Det må ses i lys av redusert mulighet til å spise i kantiner og på serveringssteder, redusert handelslekkasje til Sverige og at mange foretok ekstra innkjøp da smitteverntiltakene ble annonsert. I 1. kvartal falt varekonsumet 1,3 prosent.

Tjenestekonsumet falt 15,2 prosent i mars. Fallet var bredt basert, men størst i konsumet av tjenester som ble stengt eller regulert av smitteverntiltak. Dette gjaldt særlig kultur- og fritidstjenester, passasjertransport, hotell- og restauranttjenester, barnehagetjenester og personlig tjenesteyting som frisører og skjønnhetspleie. I 1.kvartal falt tjenestekonsumet 5,0 prosent.

Som følge av reisebegrensningene falt nordmenns konsum i utlandet 56,8 prosent i mars og 16,7 prosent i 1.kvartal. Til gjengjeld falt også utlendingers konsum i Norge. Konsumet i offentlig forvaltning falt 3,9 prosent i mars og forble uendret fra 4. kvartal 2019 til 1. kvartal 2020.

Investeringsfall i alle næringsgrupperinger

Samlede bruttoinvesteringer falt 5,1 prosent i 1. kvartal. Nedgangen var bredt sammensatt. Etter å ha stort sett økt gjennom 2019, falt investeringene både innen petroleumsnæringen og industrien i 1. kvartal. Ellers falt også investeringene i både fastlandsnæringene og offentlig forvaltning med henholdsvis 4,8 og 6 prosent. Fallet i offentlige investeringer må ses i sammenheng med høye kommunale investeringer i 4. kvartal 2019.

Husholdningenes investeringer i bolig falt 4,9 prosent i 1. kvartal. Dette skyldes delvis at boliginvesteringene sank mot slutten av 2019 og i starten av 2020.

Nedgang i både eksport og import

Eksport av varer og tjenester falt med 2,4 prosent i 1. kvartal. Vareeksporten falt mest, og særlig råolje- og naturgass bidro til nedgangen. Tjenesteeksporten anslås også å ha falt, bl.a. som følge av den brå nedgangen i utenlandske reisende til Norge i mars og nedgang i internasjonal transport.

Redusert reisetrafikk bidro også til fall i importen av tjenester. Dette gikk særlig utover nordmenns konsum i utlandet og import av passasjertransporttjenester. Importen av tradisjonelle varer falt gjennom kvartalet og bidro til at samlet import falt med om lag 5 prosent.

Stabil sysselsetting, men nedgang i utførte timeverk

Samlet sysselsetting forble uendret fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i år, justert for normale sesongsvingninger. Denne utviklingen var noenlunde den samme for de fleste næringene. Ett av unntakene var overnatting- og serveringsvirksomhet, der det var et mindre fall i sysselsettingen i 1. kvartal, etter oppgang gjennom fjoråret.

Utførte timeverk gikk ned med 2,3 prosent fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i år. Nedgangen må ses i lys av alle permitteringene i mars måned og øvrig fravær fra jobb forårsaket av virusutbruddet. Arbeid hjemmefra ved bruk av hjemmekontorløsning regnes ikke som fravær fra jobb i denne sammenheng. Mens antall sysselsatte personer ikke påvirkes av permitteringene, slår disse ut i redusert antall utførte timeverk. Nedgangen fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i år var særlig stor innen overnatting og servering, der fallet var på 5,9 prosent og innen kultur, underholdning og annen tjenesteyting der fallet var 5,5 prosent.

Revisjoner

I forbindelse med nye månedstall vil det bli tilbakegående revisjoner. Statistikken som benyttes, vil normalt ikke endres bakover, men sesongjusterte serier kan likevel påvirkes. Dette er en konsekvens av at grunnlaget for sesongjusteringen endres når nye perioder tilføyes. Nasjonalregnskapet har nylig utgitt en artikkel om revisjonene i det månedlige nasjonalregnskapet.

Sammenlignet med forrige publisering av kvartalsvis nasjonalregnskap 7. februar 2020, er anslag for tidligere kvartaler lite endret. Kvartalsveksten for BNP Fastlands-Norge i 4. kvartal 2019 er revidert ned fra 0,2 til 0,1 prosent. Dette påvirker ikke årsveksten i 2019, som fortsatt er beregnet til 2,3 prosent. Husholdningenes konsum er revidert ned fra 0 til -0,4 prosent i 4. kvartal. Det medfører at årsveksten i konsumet i 2019 nedjusteres fra 1,6 til 1,4 prosent.

 

Nasjonalregnskap for april 2020 publiseres 5. juni.