Bruker nærmere 200 milliarder på utdanning
Publisert:
De totale driftsutgiftene til utdanning utgjorde 198,6 milliarder kroner i 2016, som tilsvarer 6,4 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) i Norge. Nærmere 80 prosent av utdanningskostnadene var knyttet til offentlige utdanningsinstitusjoner.
- Tallene er hentet fra
- Utdanningsregnskap
- Artikkelen er en del av serien
- Utdanningsregnskap (arkiv)
Kommunal- og fylkeskommunal forvaltning, som har ansvaret for den største delen av grunnskoler og videregående skoler samt voksenopplæring, stod for 56 prosent av de samlede utdanningskostnadene. Statsforvaltningen tilbyr hovedsakelig høyere utdanning og dekket 24 prosent av de totale kostnadene til utdanning i 2016. Markedsrettede utdanningsinstitusjoner leverer i stor grad ikke-formell utdanning, eksempelvis kjøreskoler, musikkskoler og språkkurs. 5 prosent av utgiftene var knyttet til denne type opplæring, viser tall fra statistikken Utdanningsregnskap. Det meste av kostnadene i ideelle utdanningsinstitusjoner er knyttet til grunn- og videregående skoler. Disse skolenes kostnader utgjorde 4 prosent samme år.
Arbeidsgiver står for kurs og opplæring for egne ansatte. Slik jobbtrening utgjorde 11 prosent av de totale kostnadene til utdanning i 2016.
I tillegg til de løpende driftskostnadene på 200 millioner kroner investerte skolesektoren for om lag 37 milliarder kroner i 2016.
Hvem finansierer de ulike utdanningsnivåene
I Norge er offentlig utdanning gratis, og en stor del av utdanningen finansieres dermed av offentlig forvaltning gjennom direkte finansiering av egne utdanningsinstitusjoner, overføring til ideelle organisasjoner og til husholdninger. Samlet sett finansierte det offentlige 87 prosent av alle de løpende kostnader til utdanning.
De fleste studenter som deltar i høyere utdanning, har rett til støtte/stipend fra Lånekassen, som dekker både semesteravgift, betaling av bøker og skrivesaker. Husholdningene står derfor ikke selv for finansieringen av høyere utdanning, men de betaler i stor grad for annen utdanning, slik som voksenopplæring og kjøreskole. Samlet sett viser utdanningsregnskapet at husholdningene dekket 4 prosent av finansieringen av utdanning i 2016.
Mest penger på grunnskole
Det brukes mest penger, 39 prosent i 2016, på obligatorisk grunnskole, etterfulgt av høyere utdanning med 23 prosent. 18 prosent gikk med til videregående opplæring, mens det brukes om lag like mye på voksenopplæring og annen utdanning, slik som språkskole og musikkskole i tillegg til jobbrelatert opplæring.
Figur 1. Fordeling av utdanningsutgifter, etter type utdanning
Utdanningsutgifter | |
Grunnskole 39 % | 77055 |
Videregående skole 18 % | 35689 |
Høyere utdanning 23 % | 46371 |
Voksenopplæring 4 % | 7922 |
Annen utdanning 4 % | 8001 |
Jobbtrening 11 % | 23072 |
Tilknyttede produkter 1 % | 1529 |
Utdanningsutgiftene per elev/student i grunn- og videregående skole og høyere utdanning utgjorde i snitt i overkant av 144 000 kroner i Norge i 2016. En elev i grunnskolen kostet om lag 122 000 kroner, mens det ble brukt om lag 178 000 kroner på en elev i videregående skole.
Faktaside
Kontakt
-
Pernille Golberg
-
Ann Lisbet Brathaug
-
SSBs informasjonstjeneste