Utdanningsregnskap

Formålet med satellittregnskap for utdanning og jobbtrening er å beregne de totale utgiftene knyttet til utdanning og jobbtrening i samsvar med retningslinjene i Nasjonalregnskapet. Utgiftene til utdanningsformål omfatter alle utgifter, både private og offentlige, som går til forbruk eller investeringer i utdanningstjenester mv. Utgiftene kan finansieres både av offentlige og private kilder, inklusive husholdningene. Som utdanningsutgifter regnes:

• Kostnader som er relatert til å drifte utdanningsinstitusjoner (driftskostnader inklusive lønnskostnader og kapitalslit)
• Direkte kostnader arbeidsgiver har i forbindelse med intern trening/utdanning av de ansatte (jobbtrening)
• Husholdningene utgifter til skrivemateriell etc.

Kostnadene inkluderer ikke studielån, kostnader knyttet til barnehage eller indirekte kostnader slik som skoletransport og kantine.

Satellite Account for education and training: compilation guide (2019)

Utdanningsregnskapet følger klassifiseringssystemet beskrevet i kapittel 3 i Satellite Account for education and training: compilation guide (2019). Her defineres hvilke utgifter som skal inkluderes i de totale utdanningsutgiftene. Utgiftene grupperes i følgende tre dimensjoner/grupper/kategorier:

- Type tjeneste - formål

- Produsent / tilbyder

- Finansieringskilde

Utdanningsutgifter etter type tjeneste (formål)

Formålsinndelingen tar utgangspunkt i hvilken type tjeneste brukeren mottar. Den samme tjenesten kan produseres av flere ulike produsenter, eksempelvis kan høyere utdanning produseres av staten eller private aktører. Utdanningsutgiftene grupperes etter følgende formål (EP - education product) :

• EP1 - Grunnskole
• EP2 - Videregående skole
• EP3 - Høyere utdanning
• EP4 - Voksenopplæring
• EP5 - Annen utdanning
• EP6 - Jobbtrening
• EP7 - Tilknyttede produkter (ikke allokert)

Tilknytte produkter består av produkter direkte knyttet til leveransen av utdanning og trening (f.eks. skrivemateriell), men som ikke kan allokeres direkte til de ulike type tjenestene grunnet manglende informasjon

Utdanningsutgifter etter type tjeneste kan knyttes til andre internasjonale klassifiseringsstandarder som COFOG (classification of the functions of government) og COICOP (classification of individual consumption by purpose)

Utdanningsutgifter etter produsent / tilbyder

Utdanningsutgifter fordelt etter produsent tar utgangspunkt i en næringsklassifisering av den enheten som leverer tjenesten til brukeren. Utgangspunktet er at hver enkelt tjeneste kan relateres til en eller flere produsenter. De ulike hovedgruppene innenfor produsentklassifiseringen er:

• Statsforvaltningen
• Kommuneforvaltningen
• Markedsrettede utdanningsinstitusjoner
• Ideelle organisasjoner
• Andre næringer
• Utlandet

Utdanningsutgifter etter produsent kan kobles mot den internasjonale næringsklassifikasjonen ISIC (International Standard Industrial Classification)

Utdanningsutgifter etter finansieringskilde

Utdanningsutgiftene i Norge kan finansieres av staten via statsbudsjettet, av kommunene og gjennom egenbetalinger fra husholdninger til eksempelvis studieavgifter. Inndelingen slik den er definert er vist under.

• Statsforvaltningen
• Kommuneforvaltningen
• Husholdninger
• Ideelle organisasjoner
• Andre næringer
• Utlandet

Inndelingen av utdanningsutgifter etter funksjon, produsent og finansieringskilde gir en rekke kombinasjonsmuligheter. Eksempelvis kan en ved å kombinere funksjon og produsent/tilbyder få en oversikt over hvem som produserer de ulike tjenestene og hvilket formål disse har. Videre kan dette kombineres med finansieringskilde for å belyse hvem som finansierer forbruket.