Derfor vil nivået på BNP oppjusteres

I likhet med andre land følger Norge internasjonale retningslinjer for føring av nasjonalregnskap. De internasjonale retningslinjene er nylig oppdatert. Det er et krav fra EUs statistikkbyrå, Eurostat, at European System of National and Regional Accounts 2010 (ESA 2010) skal innarbeides i medlemslandene og de øvrige EØS-landenes nasjonalregnskap høsten 2014. Flere av EU-landene har publisert, eller er i ferd med å publisere, nye tall.

To endringer bidrar spesielt til oppjusteringen

De viktigste endringene er at forsknings- og utviklingstjenester og større militære anskaffelser nå skal føres som investering og ikke som løpende driftskostnad. For 2011 betyr det at investeringene økes med rundt 60 milliarder kroner.

Den nye føringsmåten for forskning og utvikling (FoU) kom etter en lengre samordnet innsats internasjonalt for å ivareta FoU på en bedre måte i nasjonalregnskapet. Bakgrunnen var et ønske om sammenlignbare data mellom land, som kan brukes i analyser av produktivitet i næringslivet og FoUs rolle i denne sammenhengen. Fra å betrakte FoU som produksjonskostnader skal nå FoU-kostnader betraktes som en investering i realkapital.

Den andre endringen er knyttet til føringen av større militære anskaffelser. Tidligere retningslinjer la opp til en spesialbehandling av forsvarets anskaffelser av militært utstyr. Dette innebar at det kun var utstyr som også kunne brukes til sivile formål, som skulle føres som investering. Det betød at militære våpensystemer som jagerfly, stridsvogner, ubåter og rakettutskytningsanlegg ble ført som produktinnsats i det året de ble anskaffet, selv om slikt utstyr kunne ha en levetid på mange år. I de nye internasjonale retningslinjene er dette endret slik at de vanlige investeringskriteriene også gjelder for alt militært utstyr.

Andre endringer

Det vil også være andre endringer i forbindelse med denne revisjonen, blant annet som følge av innarbeiding av nytt kildemateriale. For Norges del har ny statistikk på noen områder ført til en nedjustering av bruttoproduktet. Derfor er effekten på BNP samlet sett for 2011 noe mindre enn det kapitaliseringen av FOU og militære anskaffelser ville tilsi alene.

Blant annet er resultatene fra en ny og utvidet forbruksundersøkelse i 2012 blitt innarbeidet i beregningene av husholdningenes konsum. Også beregningene av husholdningenes boligkonsum er gjennomgått, basert på den siste folke- og boligtellingen fra 2011. Resultatet av den nye datagjennomgangen er en liten nedjustering av konsumnivået.

Hvordan påvirkes andre land?

Innføring av de nye retningslinjene slår ulikt ut fra land til land. Mange land får en prosentvis oppjustering av BNP på linje med Norge, mens enkelte land får en langt større økning. Eksempelvis hevet Sverige BNP for 2011 med 5,1 prosent og rundt 85 prosent av oppjusteringen hadde sin bakgrunn i kapitalisering av FoU-utgifter. Nederland oppjusterte BNP for 2010 med 7,6 prosent, der 3 prosentpoeng forklares med endringene i ESA 2010, mens innarbeiding av nytt kildemateriale forklarer resten. I Danmark varierer økningen av BNP mellom 1,6 og 3,1 prosent i revisjonsårene. Den viktigste årsaken til oppjusteringen er den nye føringen av FoU, som i de siste årene trakk opp BNP med 2,5 prosent.

Justering av hva som inkluderes i Fastlands-Norge

I forbindelse med revisjonen av tallserier i november vil innholdet i begrepet Fastlands-Norge endres. Fastlands-Norge ble introdusert gradvis i nasjonalregnskapet på 1970-1980-tallet. Økonomien og næringsstrukturen har endret seg siden begrepet ble innført.

Tradisjonelt har vi holdt petroleumsvirksomhet, inkludert tjenester som leveres til denne virksomheten, samt utenriks sjøfart og supplyvirksomhet, utenfor fastlandsbegrepet. Både de såkalte oljetjenestene og supplyvirksomhen leverer sine tjenester, ikke bare til norsk sokkel, men også globalt. Det har vist seg vanskelig å lage et godt skille mellom hva som skal klassifiseres som tjenester i tilknytning til petroleumsvirksomheten, og hva som skal klassifiseres under annen tjenesteyting. Vi har derfor valgt å la disse «oljetjenestene» og supplyvirksomheten være en del av Fastlands-Norge.

Petroleumsnæringene og tradisjonell utenriks sjøfart holdes som før utenfor begrepet. Dette begrunnes med at petroleumsvirksomheten beskriver uttak av en ressursrente, mens tradisjonell utenriks sjøfart i liten grad sysselsetter norsk arbeidskraft eller har annen etterspørselseffekt i Norge.