Endelig nasjonalregnskap 2018 for produksjon og verdiskaping

Norsk økonomi var i 2018 inne i en konjunkturoppgang, etter en lavkonjunktur som bunnet ut i annen halvdel av 2016. Årsveksten i 2018 var den sterkeste siden 2014. BNP for Fastlands-Norge steg 2,2 prosent i faste priser, om lag samme vekst som i 2019, foreløpig anslått til 2,3 prosent.

Samlet BNP, altså inkludert oljeutvinning, rørtransport og utenriks sjøfart, vokste noe langsommere, med 1,1 prosent fra 2017. Det er 0,2 prosentpoeng lavere enn først anslått. Det skyldes en nedjustering av bruttoproduktet i utvinningsnæringen, som følge av at produktinnsatsen var større enn først anslått.

Mens hovedbildet er lite revidert målt i faste priser, er veksten noe oppjustert i løpende priser. Det gjelder særlig for fastlandsøkonomien, og BNP-deflatoren er tilsvarende høyere enn tidligere anslått, se tabell 1.

BNP for Fastlands-Norge endte på 2 935 milliarder kroner i 2018, mens samlet BNP på 3 554 milliarder kroner, tilsvarende 671 100 kroner per innbygger.

Utviklingen i noen makroøkonomiske hovedstørrelser. Reviderte og tidligere publiserte tall for 2018

Til tabellen

Hovedtrekkene ved norsk økonomi i 2018

Oppgangen i økonomien var bredt basert. Bruttoproduktet økte både i industrien og i tjenestenæringer, med sterk oppgang i varehandel, transport, telekommunikasjon og IKT-tjenester. Landbruket hadde derimot et dårlig år som følge av tørkesommeren 2018, men det var et godt år for fiskeriene og for akvakultur.

Både tjenestenæringene og industrien vokste 0,9 prosentpoeng mer enn tidligere anslag i 2018. Veksten endte på henholdsvis 3,5 prosent for tjenestenæringene og 1,8 prosent for industri. Annen vareproduksjon ble nedjustert 0,9 prosentpoeng, til en vekst på 1,2 prosent. Grunnen til nedjusteringen er hovedsakelig revisjoner i bygg- og anleggsvirksomheten, som igjen henger sammen med en nedjustering av investeringene i næringsbygg.

Bruttoproduktet i utvinningsnæringen falt i 2018. Det skyldes primært at produksjonen gikk ned, som er en naturlig følge av at flere felt modnes uten at nye store felt ble åpnet før helt mot slutten av året. Samtidig var produktinnsatsen høyere enn først anslått. Det gjør at nedgangen i bruttoproduktet er 1,5 prosentpoeng større enn først anslått; målt i faste priser falt bruttoproduktet i utvinning med hele 5,4 prosent i 2018. Den gjennomsnittlige oljeprisen steg i 2018, og målt i løpende priser var bruttoproduktet 25,6 prosent høyere enn i 2017.

Endelige tall for volumvekst i bruttoinvesteringer for Fastlands-Norge ble 1,5 prosent fra 2017 til 2018, ned fra 3 prosent i siste foreløpige beregninger. Selv om dette er en nedjustering, er revisjonen i samme størrelsesorden som tidligere år. Bruttoinvesteringene i utvinningsnæringen vokste for første gang siden oljeprisfallet i 2014, med 0,7 prosent i volum fra 2017 til 2018. Foreløpige beregninger gir at volumveksten øker ytterligere i 2019, anslått til 12,5 prosent. Boliginvesteringene falt derimot 6,5 prosent i 2018, etter å ha steget med et årlig gjennomsnitt på snaut 7 prosent siden 2010.

I 2018 økte husholdningenes konsum 1,7 prosent, mot 2,3 prosent i 2017. Varekonsumet økte 2,5 prosent og var viktigste bidragsyter til konsumveksten. På detaljert nivå er det noen revisjoner i konsumtallene som utlikner hverandre slik at totalbildet er lite endret.

Målt i løpende priser er tallene for offentlig konsum lite endret for 2018, men fordelingen på volum- og prisendring er gjennomgått med mer detaljerte volum- og prisberegninger. De endelige tallene for offentlig konsum viser en volumvekst på 0,5 prosent fra 2017, nedjustert fra 1,4 prosent i foreløpige tall.

Samlet eksport falt 1,2 prosent i 2018 målt i volum. Det skyldes i hovedsak nedgang i petroleumseksporten. Eksport av tradisjonelle varer og tjenester økte med henholdsvis 1,5 og 2,4 prosent i 2018, mot 1,7 og -2,1 prosent i 2017, altså en markant forbedring siden vare- og tjenesteeksporten er i samme størrelsesorden. Volumveksten for samlet eksport er nedjustert med 1 prosentpoeng i forhold til tidligere estimater, hvilket skyldes revisjoner i eksport av tjenester.

Samlet import økte 1,4 prosent i 2018, særlig på grunn av vekst i vareimporten. Også volumendringen i samlet import er nedjustert, med 0,5 prosentpoeng, i endelige tall.

Sysselsettingen tok seg opp i både i 2017 og 2018 etter en svak periode i årene etter oljeprisfallet i 2014 og 2015. Veksten i antall sysselsatte personer var på 1,6 prosent i 2018, uendret fra tidligere anslag. Utførte timeverk samlet for norsk økonomi steg også med 1,6 prosent i 2018. Produktiviteten, målt ved bruttoprodukt for fastlands-Norge per utførte timeverk i fastlands-Norge, steg 0,7 prosent i 2018.

Revisjoner og produksjonssyklus for nasjonalregnskapstall

Det endelige nasjonalregnskapet bygger på et omfattende tallmateriale for ulike deler av norsk økonomi. Mye av kildetilfanget er administrative opplysninger samlet inn til andre formål, som skattedata i forbindelse med skattelikningen for næringsvirksomhet. Dette tallgrunnlaget er først tilgjengelig for beregninger av nasjonalregnskapstall om lag 14 måneder etter utløpet av regnskapsåret. For at brukere, før endelig statistikk foreligger, skal ha tilgang til foreløpige tall for utviklingen i norsk økonomi utarbeides først foreløpige nasjonalregnskapstall i en løpende revisjons- og publiseringssyklus. Det vil da oppstå revisjoner som følge av at datagrunnlaget blir stadig mer fullstendig.

Foreløpige nasjonalregnskapstall utarbeides ved hjelp av andre og ofte mer summariske metoder enn endelige tall, blant annet for å sikre effektiv og pålitelig beregning av de delene av økonomien som mangler et statistikkgrunnlag på kort sikt. Et mål med de foreløpige tallene er at de så tidlig som mulig skal “treffe” nivåer og vekst i de endelige tallene. Dette oppnås ved å anslå utviklingen i ulike regnskapstall ved hjelp av indikatorer. Helliesen (2019) oppsummerer treffsikkerheten i de foreløpige tallene, og siden 1990-tallet har revisjonene vært forholdsvis små.

Omfanget på revisjonene fra foreløpig anslag til endelig tall for 2018 er i hovedsak på linje med tidligere år. Et unntak er veksten i offentlig konsum, samt produksjon og bruttoprodukt i offentlig forvaltning. Her er tall i løpende priser lite revidert, men fordelingen på pris- og volumvekst er endret og volumveksten er dermed nedjustert.