Fastlands-BNP falt 2,5 prosent i 2020

Nasjonalregnskap for 2020 (pdf)

Nedgangen på 2,5 prosent betyr at norsk økonomi klarte seg relativt godt gjennom 2020 sammenlignet med andre land.¹ I 4. kvartal 2020 var BNP Fastlands-Norge 1,3 prosent lavere enn i 4. kvartal 2019, viser sesongjusterte tall fra Nasjonalregnskapet. De fleste store europeiske landene har hatt vesentlig sterkere nedgang.

− Det foreløpige nasjonalregnskapet viser at nedgangen i 2020 ble noe mindre enn mange fryktet da vi sto i den strengeste nedstengingen i mars og april i fjor. Likevel er dette den sterkeste nedgangen vi har målt i fastlandsøkonomien siden tallserien begynte i 1970, og det er antagelig den sterkeste nedgangen siden annen verdenskrig, sier seksjonssjef for Nasjonalregnskapet i SSB, Pål Sletten.

Norsk økonomi i 2020 var preget av store bevegelser gjennom året, og store forskjeller mellom ulike næringer. Selv om nedgangen i mars og april rammet bredt, var den særlig sterk i tjenestenæringer der smittevernhensyn førte til at aktiviteten ble innstilt. Utover høsten fikk vi en gradvis gjeninnhenting i deler av økonomien, som førte til at nedgangen for året sett under ett ikke ble verre.

Nedgangen i økonomien ble dempet av at 2020 hadde 3 flere virkedager enn 2019, noe som isolert sett trakk opp BNP for Fastlands-Norge med 0,6 prosent. Korrigert for dette, anslås nedgangen i 2020 til 3,1 prosent.

På tross av koronapandemien var det også god vekst i norsk olje- og gassproduksjon i 2020. Bruttoproduktet økte nær 9 prosent i volum, særlig på grunn av at det store Johan Sverdrup-feltet kom i drift høsten 2019. Det førte til at nedgangen i samlet BNP, inkludert utvinning, rørtransport og utenriks sjøfart, var på kun 0,8 prosent.

For en fullstendig omtale av 2020, se PDF linket til øverst i artikkelen.

Nasjonalregnskap for 4. kvartal og desember 2020

Mot slutten av oktober økte antallet koronasmittede i Norge, og smitteverntiltakene ble trappet opp. Effekten av tiltakene ble riktignok først synlige i novembertallene, med en nedgang på 0,6 prosent. I desember var veksten i fastlandsøkonomien 1 prosent, i all hovedsak på grunn av oppgang i kraftproduksjon, fiske og akvakultur. Dermed endte 4. kvartal med en vekst på 1,9 prosent.

Selv om smitteverntiltakene ble trappet opp, var de ikke like vidtrekkende i desember som i mars. Skoler og barnehager var fortsatt åpne, begrensningene på tjenestenæringene var mindre strenge og tilgangen på utenlandsk arbeidskraft var noe bedre enn på våren.

Det kan også være at deler av økonomien mot slutten av året var bedre i stand til å tilpasse seg strengere tiltak nå enn i fjor vår.

− Vel så viktig var det sannsynligvis også at næringene som ble mest påvirket av smitteverntiltak allerede var på et lavt aktivitetsnivå. Dermed slo ikke ytterligere nedgang like sterkt ut i BNP som i mars, sier Pål Sletten.

Blandet utvikling i tjenestenæringene

Det var vesentlige forskjeller på hvor hardt tjenestenæringene ble rammet av smittevernsrestriksjoner mot slutten av året. I 4. kvartal falt bruttoproduktet i overnattings- og serveringsvirksomhet 16 prosent fra kvartalet før. Det var også en nedgang innen kultur, underholdning og annen tjenesteyting samt transport utenom utenriks sjøfart, med fall på om lag 4 og 1 prosent i 4. kvartal.

Til forskjell fra de andre hardt rammede tjenestenæringene, falt aktiviteten i forretningsmessig tjenesteyting i 3. kvartal. Lavt aktivitetsnivå i foregående kvartal førte derfor til en sterk vekst for næringsområdet i 4. kvartal, opp i overkant av 20 prosent. Også varehandelen utviklet seg positivt i 4. kvartal, med en vekst på nær 3,5 prosent.

4. kvartal 2020 endte med en sterk sesongjustert vekst i industrien på 3,3 prosent. Det var bred, men avtakende vekst i alle kvartalets måneder. De oljerelaterte næringene sto for det største bidraget til kvartalsveksten, og vokste i underkant av 6 prosent sammenlignet med kvartalet før.

Innen utvinning av råolje og naturgass økte produksjonsvolumet i overkant av 3 prosent i 4. kvartal. Gjennom månedene i 4. kvartal ble det produsert 58,3 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter (MSm3 o.e.), som er om lag 0,8 prosent under nivået i 4. kvartal 2019.

Samlet BNP for Norge, inkludert olje- og gassutvinning, rørtransport og utenriks sjøfart, steg 1,4 prosent fra november til desember. I 4. kvartal endte veksten på 0,6 prosent.

Uendret konsum i husholdningene

Konsumet i husholdningene var uendret fra november til desember, som ga en samlet nedgang på 0,1 prosent i 4 kvartal. Varekonsumet falt 1,1 prosent i desember, og vokste 0,7 prosent i 4. kvartal. Etter en vekst på hele 12,3 prosent i 3. kvartal, steg tjenestekonsumet 0,6 prosent i 4. kvartal. Samlet falt husholdningenes konsum 7,4 prosent fra 2019 til 2020.

Konsumet i statsforvaltningen steg 2,4 prosent i 4. kvartal etter en vekst på 3 prosent i 3. kvartal. Fortsatt innhenting i helsenæringen forklarer det meste av veksten i 4. kvartal. Konsumet i kommuneforvaltningen steg 3,2 prosent i 4. kvartal. Konsumet trekkes opp av vekst i konsumet av pleie- og omsorgstjenester.

Bruttoinvesteringene økte i 4. kvartal

I 4. kvartal steg bruttoinvesteringene 0,9 prosent etter en beregnet nedgang på 0,8 prosent i foregående kvartal. For året 2020 samlet er bruttoinvesteringene i fast realkapital anslått å falle 3,9 prosent. Boliginvesteringene steg 4,7 prosent i 4. kvartal etter 1,2 prosent nedgang i 3. kvartal. Årsnedgangen fra 2019 er anslått til 4 prosent.

For bruttoinvesteringer i fast realkapital ellers er det generelt svak tilgang på god månedsinformasjon, noe som også gjelder for det foreløpige årsanslaget. For petroleumsinvesteringer, investeringer i industri, bergverk og kraftforsyning er informasjon om planlagte investeringer slik de er rapportert av selskapene benyttet.

Eksport og import

Både eksport og import av tradisjonelle varer falt i begynnelsen av koronakrisen, men innhentingen har vært betydelig. Eksporten i tradisjonelle varer vokste ytterligere 6,5 prosent i desember. Raffinerte oljeprodukter utgjorde det største enkeltbidraget for måneden. Den kraftige veksten i desember trakk opp kvartalsveksten i 4. kvartal, som endte på 3,9 prosent samlet. Det var på sin side kraftig månedsnedgang på 7,6 prosent i importen av tradisjonelle varer. I hovedsak var det industriprodukter som bidro til nedgangen. Vekst de to foregående månedene medførte likevel at veksten i 4. kvartal samlet kom på 1,8 prosent. For 2020 sett under ett er nedgangen i eksporten og importen av tradisjonelle varer anslått til henholdsvis 2,3 og 2,5 prosent.

Tjenestehandelen falt kraftig tidlig i koronakrisen, og har i motsetning til varehandelen ikke tatt seg opp igjen. I 4. kvartal var det 2,1 prosent fall i tjenesteimporten, og årsnedgangen er anslått til 29,3 prosent fra 2019. På sin side hadde tjenesteeksporten 2,9 prosent vekst i kvartalet, med en anslått årsnedgang på 13,3 prosent. SSB har færre opplysninger om tjenestehandelen på månedsbasis, og månedstallene er derfor mer usikre. Nedgangen i tjenestehandelen fra mars skyldes særlig fall i reisetrafikken på grunn av restriksjonene på utenlandsreiser. Reisetrafikken utgjør imidlertid en mindre del av tjenesteeksporten enn -importen.

Med kun enkelte unntak var det en positiv utvikling i oljeeksporten i 2020, med en samlet årsvekst på 9,5 prosent fra 2019. I desember fortsatte det positive vekstbildet, med en oppgang på 6,2 prosent for råolje og naturgass. Kvartalsveksten kom på 0,5 prosent.

Eksport av varer og tjenester vokste 5 prosent i desember og 1,8 prosent i 4. kvartal. Samlet import falt 5,9 prosent i måneden, og vokste 0,3 prosent i kvartalet samlet. Fra 2019 var den årlige nedgangen i total eksport 0,9 prosent, mens nedgangen var 12,2 prosent for importen. Vare- og tjenestebalansen mot utlandet er dermed styrket mot 2019, målt i faste priser.

Moderat vekst i sysselsettingen

Samlet sysselsetting steg 0,7 prosent i 4. kvartal, justert for normal sesongvariasjon. For 2020 som helhet falt antallet sysselsatte personer 1,3 prosent fra 2019.

Nærmere omtale av sysselsettingen i pdf, linket til øverst i artikkelen.

Revisjoner

I forbindelse med nye månedstall vil det bli tilbakegående revisjoner. Statistikken som benyttes, vil normalt ikke endres bakover, men sesongjusterte serier kan likevel påvirkes. Dette er en konsekvens av at grunnlaget for sesongjusteringen endres når nye perioder tilføyes. Nasjonalregnskapet har nylig utgitt en artikkel om revisjonene i det månedlige nasjonalregnskapet.

For 2020 er usikkerheten større enn normalt. En må derfor være forberedt på større revisjoner, også fordi en kan få endringer i underlagsmaterialet for beregningene.

På noen områder er det innarbeidet ny grunnlagsstatistikk for tidligere måneder. Makrobildet er likevel fortsatt som tidligere publisert.

¹ For de fleste land foreligger kun såkalte flashestimater for 4. kvartal, og ikke fullstendige kvartalsregnskap.