Frivillige utførte 142 000 årsverk

Når vi regner med verdien av frivillig arbeid, var bruttoproduktet til ideelle og frivillige organisasjoner om lag 136 milliarder kroner i 2017. Det tilsvarer 4 prosent av bruttonasjonalproduktet. Den beregnede verdien av ulønnet arbeid utgjorde 75 milliarder kroner, altså noe over halvparten av det samlede bruttoproduktet til organisasjonene.

Den lønnede sysselsettingen i organisasjonene utgjorde til sammen 91 600 årsverk, 700 fler enn i 2016. En undersøkelse av frivillig arbeid i 2017 fra Institutt for samfunnsforskning anslår at den ulønnede innsatsen tilsvarte 142 000 årsverk. Dette er en nedgang på 5 700 årsverk sammenlignet med tilsvarende undersøkelse gjort i 2014.

Helse, omsorg og utdanning

De ideelle og frivillige organisasjonene leverer viktige velferdstjenester. Som tidligere år er organisasjoner innen helse, omsorg og utdanning de største bidragsyterne til samlet bruttoprodukt i ideell sektor. Til sammen utgjør de 60 prosent av bruttoproduktet når vi ser bort fra den frivillige innsatsen.

Bidraget til organisasjonene innenfor kultur og fritid var på omtrent 10 prosent, mens organisasjonene i de øvrige kategoriene til sammen utgjorde 30 prosent av sektorens bruttoprodukt. Denne sammensetningen er forholdsvis stabil fra år til år.

Frivilligheten størst innen kultur og fritid

Det er stor variasjon i den frivillige innsatsen mellom organisasjonene i de ulike formålskategoriene. Det området med aller mest dugnadsinnsats er innenfor kultur og fritid, som omfatter idretten. I 2017 var i overkant av halvparten av alt frivillig arbeid i denne kategorien.

Når vi regner med det frivillige arbeidet, var 36 prosent av det totale bruttoproduktet til frivillige og ideelle organisasjoner innen kultur, idrett og fritid. Idretten alene sto for om lag 24 prosent av de frivillige årsverkene.

Husholdningene viktigste inntektskilde

Organisasjonene har flere kilder til finansiering. De får inntekter både gjennom salg av tjenester til offentlige og private aktører, offentlige tilskudd, medlemskontingenter, sponsorinntekter, salg av lodd, gaver, innsamlinger med mer. Beregningene som er gjort i satellittregnskapet viser hvordan organisasjonene finansierer den daglige driften. Investeringsmidler og midler til virksomhet i utlandet er holdt utenfor.

Beregningene viser at husholdningene bidro med omtrent 44 prosent av driftsinntektene i frivillig sektor i 2017. Dette kom i tillegg til at husholdningene bidro med ulønnet arbeid i organisasjonene. Staten og kommunene bidro med henholdsvis 28 og 16 prosent av driftsinntektene gjennom kjøp av tjenester og overføringer. De resterende 12 prosentene kom fra næringslivet.

Av midlene fra stat og kommune gikk om lag 78 prosent til virksomheter som leverer velferdstjenester. De statlige midlene gikk i hovedsak til helse og utdanning, mens kommunenes bidrag gikk til omsorgstjenester. Husholdningene bidro til mange av kategoriene, men omtrent 40 prosent av husholdningenes bidrag gikk til organisasjoner innen kultur og fritid, og lokalmiljø og bolig. Over halvparten av midlene fra næringslivet gikk til yrkessammenslutninger og næringslivs- og arbeidsgiverorganisasjoner, samt utdanning og forskning.

Revisjoner

Nasjonalregnskapets tallserier er revidert, som følge av at det er innarbeidet ny informasjon. I satellittregnskapet for ideelle og frivillige har det blitt benyttet reviderte tall for årene 2016 og 2017, noe som medfører at det vil kunne være store endringer i enkelte kategorier sammenlignet med årgangene før 2016. Dette gjelder spesielt tallene som inngår i kultur og fritid grunnet brudd i noen av underseriene. Samlet sett er det derimot mer stabilt. Se revisjon av nasjonalregnskapets tallserier for utfyllende informasjon om hovedrevisjonen.