Historisk høye offentlige investeringer

Dette fremgår av tabeller for et helhetlig nasjonalregnskap for årene 2005 til 2007, som nå er satt opp for norsk økonomi for første gang (se tabeller ) . Med helhetlig nasjonalregnskap menes oppstilling av nasjonalregnskap for institusjonelle hovedsektorer som gir en samlet oversikt over produksjon, inntektsskapning, inntektsbruk og sparing, sammen med investeringer i og beholdning av både finansiell og ikke-finansiell kapital (se veiledning til tabeller) .

Offentlig forvaltning - den største investoren

Overskuddet i offentlig forvaltning økte fra 2005 til 2007. Spareraten - sparing som andel av disponibel inntekt - nådde en foreløpig topp i 2006 med 50,6 prosent. Høye statlige inntekter fra oljevirksomheten er en viktig årsak til dette. Nettoinvesteringer i ikke-finansiell kapital i offentlig forvaltning var i 2007 på 30 milliarder kroner, mens nettofinansinvesteringer utgjorde om lag 400 milliarder kroner. Høye nettofinansinvesteringer gjennom flere år har resultert i en betydelig finansiell formue på offentlig forvaltnings konto. Ved utgangen av 2007 utgjorde nettofordringene overfor innenlandske sektorer 1 314 milliarder kroner, mens nettofordringene overfor utlandet var 1 932 milliarder kroner. Det meste av dette er plassert gjennom Statens pensjonsfond - Utland.

Nedgang i husholdningenes sparing og netto finansformue

Selv med kraftig vekst i lønnsinntektene utviklet disponibel inntekt i husholdningssektoren (husholdninger og ideelle organisasjoner) seg svært moderat i treårsperioden 2005 - 2007. Disponibel inntekt ble sågar redusert fra 2005 til 2006 som følge av et betydelig fall i aksjeutbytte. årsaken var tilpasninger til nye skatteregler for beskatning av aksjeutbytte til personlige aksjonærer, som ble innført i 2006. Samtidig økte konsumet sterkt og spareraten falt fra 10,2 prosent i 2005 til 0,4 prosent i 2007 (se egen boks). Høy vekst i husholdningenes realinvesteringer i form av boligbygging gjenspeiles av sterkt fallende nettofinansinvesteringer i perioden. De fallende finansielle nettoinvesteringene kan i første rekke i spores tilbake til økningen i netto låneopptak som fant sted i treårsperioden. Ved utgangen av 2007 utgjorde husholdningenes nettofordringer eller netto finansformue 417 milliarder kroner, som er vel 56 milliarder kroner lavere enn i 2006 da nettofordringene nådde en foreløpig topp.

Overskuddene i ikke-finansielle foretak har holdt seg på et høyt nivå i treårsperioden sammenlignet med årene før som følge av konjunkturoppgangen som nådde sitt toppunkt på slutten av 2007. Disponibel inntekt og sparing mer enn doblet seg fra 2005 til 2007. Samtidig tiltok investeringene i ikke-finansiell kapital kraftig gjennom hele perioden. Utviklingen gjenspeiles av sterk økning i opptaket av verdipapir- og lånegjeld fra 159 milliarder kroner i 2005 til 341 milliarder kroner i 2007. Beskrivelsen av sammenhengen mellom inntekts- og finansregnskapet for ikke-finansielle foretak svekkes imidlertid noe av et stort statistisk avvik mellom de to delregnskapene.

De ikke-finansielle foretakene har høyere gjeld enn fordringer, men nettogjelden motsvares av store beholdninger av ikke-finansielle eiendeler. Blant annet omfatter foretakenes balanse realkapital i form av produksjonsmidler i bedriftene. Også husholdningssektoren har store beholdninger av ikke-finansielle eiendeler i form av boliger og fritidshus. Til sammen disponerer de to sektorene over 80 prosent av den samlede beholdningen av ikke-finansiell kapital i Norge. Realkapitalen i figur 2 er vurdert til gjenanskaffelsespris, som vil avvike fra gjeldende markedspriser.

Nasjonalregnskapet - samfunnets bokholderi

Nasjonalregnskapet beskriver den norske samfunnsøkonomien både for landet totalt og for de enkelte sektorene med regnet deres økonomiske forbindelser med utlandet. Nasjonalregnskapet tegner et bilde av økonomiske aktiviteter og prosesser gjennom et år eller kvartal, der produksjon av varer og tjenester gir opphav til inntekter som fordeles mellom sektorer, og som benyttes til konsum eller sparing. Videre beskrives investeringer i ulike typer kapital og beholdning av kapital ved utgangen av perioden.

Norge var et av pionerlandene i utviklingen av nasjonalregnskapet. Allerede i mellomkrigstiden arbeidet professor Ragnar Frisch ved Universitetet i Oslo med nasjonalregnskapets definisjoner og begreper. Ifølge hans egne ord fra 1939 skal en med et nasjonalregnskap mene ”en oversikt ikke bare over nasjonalinntekten i et bestemt år eller nasjonalformuen på et bestemt tidspunkt, men en noenlunde fullstendig oversikt over hele den nasjonale økonomiske drift et år, stilt opp på en slik måte at sammenhengen mellom de forskjellige data kommer tydelig fram(og) formuesforandringen skal med bokholderimessig nødvendighet stemme med oppgavene over inntekten, forbruket og sparingen” (Frisch, 1939).

Norge startet løpende publisering av nasjonalregnskapet tidlig på 1950-tallet. Fra begynnelsen ble det lagt stor vekt på beskrivelsen av realøkonomien i form av et realregnskap med vekt på produksjon og anvendelser av varer og tjenester i økonomien. Det ble også raskt utviklet og publisert tall for de ulike sektorenes beholdning av finanskapital. I 1959 ble det i et internasjonalt tidsskrift publisert en banebrytende artikkel av Peter J. Bjerve og Mikael Selsjord, "Financial Accounting Within a System of National Accounts". Her beskrev forfatterene, som var henholdsvis administrerende direktør og medarbeider i SSB, et konkret opplegg for et helhetlig nasjonalregnskap med et fullt integrert finansregnskap. I løpet av 1980-årene ble det utviklet et inntektsregnskap for de institusjonelle sektorene, mens de første tabellene fra et fullstendig utbygd finansregnskap ble publisert rundt 1990. Finansregnskapet, som inntil nylig ble produsert av Norges Bank, er først nå integrert med det øvrige nasjonalregnskapet, 70 år etter at professor Frisch formulerte sin visjon og 50 år etter Bjerve og Selsjord sin artikkel ble publisert.

Tabeller:

• Tabell 1 NASJONALREGNSKAP 2005. Millioner kroner
• Tabell 2 NASJONALREGNSKAP 2006. Millioner kroner
• Tabell 3 NASJONALREGNSKAP 2007. Millioner kroner