Høykonjunktur i sikte

Makroøkonomiske hovedstørrelser 2009-2021. Regnskap og prognoser. Prosentvis endring fra året før der ikke annet framgår

Til tabellen

Internasjonal og norsk økonomi (PDF)

Den internasjonale oppgangskonjunkturen fortsetter

Den internasjonale oppgangskonjunkturen fortsetter, men i et noe mer moderat tempo enn ved inngangen til 2018. Tendensen til svakere internasjonal etterspørsel i første halvår i år er imidlertid antatt å være av forbigående karakter. På mellomlang sikt ser vi som før for oss at den økonomiske veksten gradvis vil avta, i hovedsak som følge en gradvis tilstramning av pengepolitikken, høy gjeld og en underliggende svak produktivitetsutvikling.

Petroleumsinvesteringene er på vei opp

Fra 2016 har fallet i petroleumsinvesteringene gradvis flatet ut og framover ventes det økte investeringer ifølge operatørene på norsk sokkel. Det er i hovedsak utbyggingen av Johan Sverdrup fase 2 som bidrar til dette. Lavere kostnader og forventninger om høy oljepris gjør flere petroleumsinvesteringer lønnsomme. Det planlegges nå flere nye utbygginger, men det er i mange tilfeller usikkert når de kommer. Vi tror petroleumsinvesteringene vil ta seg markert opp de neste årene og at dette vil overta som en viktig driver bak den moderate konjunkturoppgangen. Fallet i oljeinvesteringene de seneste årene gjør likevel at investeringstoppen vi ser for oss i 2020 er rundt 17 prosent lavere enn rekordnivået fra 2013.

 Beskjedne impulser fra finanspolitikken

I perioden fra 2014 til 2017 vokste offentlig konsum og investeringer i gjennomsnitt med rundt 2,5 prosent i året og førte dermed til markert vekst i offentlig etterspørsel. Budsjettimpulsen, målt som endringen i det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet som andel av trend-BNP, var til sammen 1,6 prosentpoeng over denne perioden. Framover venter vi klart lavere vekst i offentlig konsum og investeringer. Vi anslår likevel at finanspolitikken blir om lag konjunkturnøytral i årene som kommer, som følge av at aldringen av befolkningen sammen med reallønnsvekst medfører økte utgifter til alderspensjoner og andre stønader. Ifølge våre beregninger vil budsjettimpulsen holde seg nær uendret gjennom prognoseperioden, og bruken av oljepenger vil være innenfor handlingsregelens krittstrek.

 Krona vil styrke seg i årene framover

Svekkelsen av krona fra 2013 til begynnelsen av 2016 har gitt positive impulser til realøkonomien. Dagens svake krone og en oljepris som antas å holde seg rundt 75 dollar fatet taler for styrking av krona. En kronestyrkelse vil moderere konjunkturoppgangen gjennom å svekke konkurranseevnen for konkurranseutsatte virksomheter. Vi legger til grunn at en euro vil koste rundt ni kroner i 2021. Dette er rundt 60 øre mindre enn dagens nivå, men likevel 90 øre høyere enn det historiske gjennomsnittet siden innføringen av euroen i 1999.

Boligprisene forsiktig opp

Boligprisene falt gjennom det meste av fjoråret etter flere år med kraftig prisvekst som førte til at boligbyggingen var på et høyt nivå. Ifølge våre beregninger vil både boliginvesteringene og boligprisene vokse i moderat tempo i årene som kommer. Økningen i boligprisene blir drevet fram av høyere inntekter, men dempes av noe lavere befolkningsvekst og økte renter. Selv om boligprisene trolig vil øke nominelt ventes realboligprisene å være på et lavere nivå i 2021 sammenlignet med toppen i 2017.

 Renteøkninger framover

Styringsrenten blir trolig satt opp på rentemøtet i september etter å ha vært holdt uendret på rekordlave 0,5 prosent siden mars 2016. Vi har lagt til grunn seks rentehevinger på 0,25 prosentpoeng innen utgangen av 2021. Utlånsrenten for rammelån vil ifølge våre beregninger ligge på 3,8 prosent i 2021, vel ett prosentpoeng høyere enn nivået i 2017.

 Beskjeden vekst i næringsinvesteringene 

I inneværende år ventes det økte investeringer i kraftforsyning, i hovedsak som følge av utbygging av flere vindparker, men også som følge av en videre oppgradering av kraftnettet og installering av smarte strømmålere. I industrien ventes det en markert økning i investeringene i inneværende og neste år, noe som i stor grad kan knyttes til næringsgruppen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri. For tjenestenæringene rapporteres det også om økte investeringer, ifølge Norges Banks regionale nettverk. Vi anslår en vekst i næringsinvesteringene i fastlandsøkonomien på rundt 5 prosent i de nærmeste årene.

 Konsumveksten i husholdningene blir moderat

Etter et hvileskjær i årets første kvartal har konsumveksten igjen tatt seg opp. Hvileskjæret må ses i lys av svak utvikling i bilkjøpene gjennom årets tre første måneder. Høyere realinntekter bidrar til å løfte konsumet, men svak utvikling i formuen og økte renter bidrar til at årsveksten holder seg under 3 prosent i årene framover. Veksten vi ser for oss er på linje med gjennomsnittlig konsumvekst de siste 30 årene, men betydelig lavere enn i tidligere oppgangskonjunkturer.

Lønnsveksten er økende

Vi regner med at den nominelle lønnsveksten vil ta seg videre opp i takt med den bedrede konjunktursituasjonen, høyere aktivitet i petroleumsrelatert virksomhet og lavere arbeidsledighet. I 2018 blir reallønnsveksten nær null som følge av at høyere energipriser øker inflasjonen. I takt med at virksomhetenes lønnsomhet bedres, ventes reallønnsveksten å ta seg opp til 2 prosent i 2021.

 Arbeidsledigheten vil falle litt til

Etter en topp på i overkant av 5 prosent i begynnelsen av 2016 er ledigheten nå kommet under 4 prosent ifølge SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU). Nedgangen i ledigheten er bredt basert over hele landet. Som årsgjennomsnitt venter vi at ledigheten vil bli 3,9 prosent i 2018, for deretter gradvis å falle til 3,7 prosent i 2021. Hovedgrunnen til at ledigheten ikke faller mer er at det er flere som melder seg på i arbeidsmarkedet. Yrkesandelen ventes å øke fra 69,7 prosent i fjor til vel 71 prosent i 2021.

 Energiprisene løfter KPI

Utviklingen i energiprisene har vært hovedårsaken til at 12-månedersveksten i konsumprisindeksen (KPI) har økt markert gjennom året. Målt mot fjoråret steg elektrisitetsprisen inkludert nettleie med hele 37 prosent i juli. Drivstoffprisene steg med 10 prosent i samme periode. Med den anslåtte utviklingen i energiprisene og særavgifter blir KPI-veksten i 2018 på 2,8 prosent, noe som er 1,3 prosentpoeng høyere enn veksten i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE). Med våre forutsetninger for utviklingen i importpriser, lønninger og produktivitetsvekst forventes den underliggende prisveksten å bli noe høyere i årene fremover. I 2019 og 2020 anslås veksten i KPI-JAE å bli 1,7 prosent, og stiger deretter til 2,0 prosent i 2021. KPI-veksten anslås å bli 1,7 prosent neste år. Lavere energipriser bidrar til å senke KPI-veksten til 1,5 prosent i 2020, mens KPI vokser i samme takt som KPI-JAE i 2021.

Konjunkturbildet er preget av taktskifte mellom næringer

Bygge- og anleggsvirksomheten har i lengre tid hatt økende aktivitet som følge av store offentlige investeringsprosjekter og høy vekst i boligbyggingen. Framover vil derimot markert lavere veksttakt i både bolig- og offentlige investeringer legge en demper på aktiviteten i denne næringen. Samtidig har industrien i flere år vært preget av lav aktivitet som følge av lavere etterspørsel fra petroleumsvirksomheten. I tiden foran oss vil industrien merke et oppsving, både som følge av at mange industribedrifter har omstilt produksjonen mot nye markeder og at etterspørselen fra petroleumsvirksomhetene øker. En sterkere valutakurs, tiltakende lønnsvekst, svakt økende renter, og nær konjunkturnøytral utvikling internasjonalt, gjør likevel at oppsvinget i norsk økonomi som helhet blir moderat. Våre anslag innebærer at norsk økonomi går inn i en høykonjunktur mot slutten av neste år.