Idrettsbevegelsen jobber mest frivillig

 

Ideelle og frivillige organisasjoner bidrar til å oppfylle viktige mål i velferdssamfunnet gjennom sin tjenesteproduksjon og betydelige frivillige innsats. Aktørene er av ulik størrelse, fra små lag og foreninger til store internasjonale organisasjoner.

223 000 lønnede og ulønnede årsverk i alt

Beregningene i satellittregnskapet for ideelle og frivillige organisasjoner for 2013 viser at sektoren bidro med verdier tilsvarende 128 milliarder kroner. Dette utgjør omtrent 2,1 prosent av BNP Fastlands-Norge hvis vi regner med verdien av ulønnet arbeid. Arbeidet i sektoren ble utført av over 223 000 årsverk. Av disse var i overkant av 84 000 årsverk lønnstakere, mens nærmere 139 000 årsverk var ulønnede. Det betyr at omtrent 62 prosent av all arbeidsinnsats i sektoren ble utført av personer som ikke mottok lønn, ofte omtalt som frivillig innsats.

Beregningene av de ulønnede (frivillige) årsverkene er basert på resultatene fra periodiske undersøkelser fra Institutt for samfunnsforskning (Folkestad m.fl. 2015). I undersøkelsene, og derfor også i satellittregnskapet, benyttes følgende definisjon av frivillig arbeid:

«Med frivillig, ulønnet arbeid mener vi arbeid du utfører for andre enn familie og nære venner, uten at du får vanlig lønn for dette. Vi regner arbeidet som ulønnet selv om du har fått en viss godtgjørelse for utgifter eller har mottatt en mindre, symbolsk betaling.» (Arnesen, 2015)

Aktivitetene i ideelle og frivillige organisasjoner spenner over mange områder. Satellittregnskapet deler inn i kategorier basert på aktørenes hovedaktivitet. Denne oppdelingen er gitt i tabell 1, sammen med tall for lønnede og ulønnede årsverk for 2013. Før vi går videre til å diskutere tallene nærmere, er det verdt å påpeke at anslagene for de ulønnede årsverkene, som altså er basert på spørreundersøkelser, naturligvis er belemret med noe usikkerhet. Denne usikkerheten kan gi utslag både på det totale omfanget av frivillig arbeid og på fordelingen over de ulike aktivitetskategoriene. Selv om respondentene har blitt stilt overfor en inndeling som i stor grad samsvarer med inndelingen i satellittregnskapet, kan de ha en annen oppfatning av hvilken kategori arbeidet deres inngår i enn det som legges til grunn i satellittregnskapet.

Tradisjonelle velferdstjenester sysselsetter flest lønnede årsverk

Dersom vi kun tar i betraktning de lønnede årsverkene, ser vi at det er aktører innenfor de tradisjonelle velferdstjenestene helse, sosiale omsorgstjenester, utdanning og forskning som dominerer. Flest finner vi innenfor sosiale omsorgstjenester. Denne kategorien omfatter mange ulike aktiviteter, blant annet omsorgstjenester for eldre og funksjonshemmede som ikke er i institusjon, barnehager og barnevern, rusomsorg, og katastrofe- og nødhjelpsorganisasjoner. De lønnede årsverkene innenfor sosiale omsorgstjenester utgjorde i 2013 omtrent 29 prosent av alle lønnede årsverk i ideell og frivillig virksomhet, med sine drøyt 24 300 lønnede årsverk. Helse omfatter blant annet private sykehus som i hovedsak finansieres over offentlige budsjetter, og tilsvarende for psykisk helsevern og sykehjem. Utdanning og forskning omfatter hovedsakelig private grunn- og videregående skoler, høyskoler og folkehøgskoler, i tillegg til private forskningsinstitutter uten profittformål. De lønnede årsverkene i hver av disse to kategoriene utgjorde omtrent 17 prosent av lønnstakerårsverkene. Til sammen sysselsatte de ideelle aktørene innenfor de tradisjonelle velferdstjenestene vel 53 000 lønnede årsverk eller 63 prosent av lønnstakerårsverkene i sektoren.

I tillegg oppgir husholdningene at de jobber frivillig på velferdstjenesteområdet tilsvarende om lag 25 000 årsverk. Antallet som sier de har brukt tid på frivillig arbeid, har økt sterkt fra 2009 til 2014. Det må tas forbehold om at de som svarer, kan ha utfordringer med å fordele tiden som er brukt på de ulike kategoriene, noe som betyr at detaljerte endringstall må tolkes med forsiktighet. Når vi regner med de frivillige årsverkene, øker total årsverksinnsats for de tradisjonelle velferdstjenestene til omtrent 78 000.

Flest frivillige årsverk innen idrett

Totalt viser undersøkelsen at det er 139 000 frivillige som driver aktiviteter i ideell og frivillig virksomhet. Litt over halvparten av disse gjør innsatsen sin på kultur- og fritidsområdet. I kultur og fritid står det 7,6 frivillige bak hvert lønnede årsverk. Kultur og fritid er delt opp i underkategoriene, kunst og kultur, idrett og annen rekreasjon og sosiale foreninger. De fleste av de frivillige årsverkene finner vi i idrettsbevegelsen med i nesten 33 400 årsverk. Det tilsvarer 24 prosent av alle de ulønnede årsverkene. De andre to underkategoriene har begge har i overkant av 18 000 ulønnede årsverk.

Flest frivillige bak hvert lønnede årsverk finner vi imidlertid i lokalmiljø og bolig. Denne kategorien omfatter blant annet velforeninger og grendelag, borettslag, sameier og huseierforeninger. I 2013 utgjorde den frivillige innsatsen på området om lag 13 000 årsverk, som tilsvarer 13,7 frivillige årsverk for hvert lønnede. Et annet område med stor grad av frivillig innsats er miljøvern, med 12,4 ulønnede årsverk bak hvert lønnede.

Frivillig innsats har økt med 25 000 årsverk siden 2006

Siden første publisering av satellittregnskapet i 2006 har anslaget for det frivillige arbeidet økt fra 114 000 til 139 000 årsverk. Dette tilsvarer en vekst på nesten 22 prosent, eller en årlig vekst på 1,6 prosent over perioden 2006–2013. Tilsvarende har de lønnede årsverkene vokst med nærmere 19 prosent fra 71 000 til mer enn 84 300. Både i 2006 og i 2013 var det 1,6 ulønnet årsverk bak hvert lønnstakerårsverk i ideell og frivillig virksomhet.

Figur 2 viser hvordan antallet lønnede og ulønnede årsverk i frivillig sektor har utviklet seg i perioden 2006–2013. Den gule og den grønne søylen viser antallet av henholdsvis lønnede og ulønnede årsverk og måles på venstre akse. Den lilla grafen viser antall ulønnede årsverk for hvert lønnede årsverk og leses av på høyre akse. Vi ser at utviklingen i de ulønnede årsverkene er relativt flat mellom 2006 og 2010, for deretter å vise en ganske kraftig årlig vekst. Dette mønsteret har sammenheng med at de frivillige årsverkene blir beregnet på bakgrunn av resultater fra undersøkelser fra Institutt for samfunnsforskning gjennomført i 2004, 2009 og 2014, mens man for årene der det ikke foreligger undersøkelser, har antatt en konstant årlig utvikling mellom årene det har vært utført undersøkelser.1 Undersøkelsen i 2009 viste om lag samme nivå på frivillig innsats som i 2004, mens den nye undersøkelsen for 2014 impliserer en kraftig vekst i de frivillige årsverkene.

De lønnede årsverkene viste derimot en årlig vekst på rundt 4 prosent mellom 2006 og 2009, mens de vokste noe svakere etter 2010. Dette reflekteres i den lilla grafen som viser forholdet mellom de to. I 2006 stod det 1,6 frivillige årsverk bak hvert lønnede, mens dette forholdet nådde sitt hittil laveste nivå i 2010 med 1,4 ulønnede årsverk for hvert lønnstakerårsverk. Den sterke veksten i frivillig innsats antydet av resultatene fra undersøkelsen for 2014, gjør imidlertid at innslaget av frivillig arbeid var på sitt hittil høyeste nivå i 2013 og bidro til at man endte på samme antall frivillige årsverk per lønnet som i 2006.

Tallene tyder på at aktørene innenfor de fleste kategoriene har opplevd en sterk vekst i den frivillige innsatsen over perioden 2006–2013 sett under ett. Den sterkeste veksten i frivillig innsats finner vi innenfor miljøvernområdet, der de frivillige årsverkene har mer enn doblet seg siden 2006. Dette tyder på at det økende fokuset på klima og miljø de siste årene også reflekteres i økt frivillig arbeid. Innenfor lokalmiljø og bolig er den frivillige innsatsen noe lavere i 2013 enn den var i 2006, men det er fremdeles den kategorien med flest frivillige årsverk per lønnede årsverk.

 

 ¹  For 2010 ble de frivillige årsverkene beregnet ved å legge til grunn samme utvikling som årene før og har ikke blitt revidert etter at undersøkelsen for 2014 ble klar.

 

Referanser:

Arnesen, D. (2015): Undersøkelsene om frivillig innsats 1998–2014. Dokumentasjonsrapport. Senter for forsking på sivilsamfunn og frivillig sektor.

Folkestad, B., Christensen, D, A., Strømsnes, K. og Selle, P. (2015): Frivillig innsats i Noreg 1998–2014: Kva kjenneteikner dei frivillige og kva har endra seg? Senter for forsking på sivilsamfunn og frivillig sektor.