Konkurranseutsatte næringer i Norge

Hvilke næringer består konkurranseutsatt sektor av, og hvordan har denne delen av økonomien utviklet seg over tid? Rapporten viser blant annet at 14 prosent av de sysselsatte i 2012 var i konkurranseutsatte næringer. Siden 2000 har timelønnskostnadene økt noe mer i de fastlandsbaserte k-næringene enn i skjermet markedsrettet virksomhet, mens aktivitetsveksten har vært litt lavere.

 

En inndeling av økonomien i konkurranseutsatt og skjermet sektor (K- og S-sektor) er et sentralt element i mange makroøkonomiske sammenhenger, ikke minst når det gjelder å forklare lønnsdannelsen. I teorien trekkes det et skarpt skille mellom K-næringer og S-næringer. Dette skillet er ikke alltid lett å se i praksis. I denne studien redegjøres det for en del presumptivt relevante forhold for å identifisere konkurranseutsatte næringer (K-næringer) i Norge som til sammen utgjør K-sektor.

Konkurranseutsatthet

Utgangspunktet er at tilnærmet alle næringer på et eller annet vis er utsatt for konkurranse fra utlandet, men i varierende grad. Skillet konkurranseutsatt – skjermet baseres på hvor stor andel av næringenes verdiskapning som går til eksport, og andelene av innenlandsk anvendelse av næringenes hovedprodukter som importeres. Når næringens ”konkurranseutsatthet” er over en viss grense, klassifiseres den som en K-næring. Næringer som ikke er klassifisert som K-næringer, oppfattes som del av S-sektor. K-næringene deles inn i følgende undergrupper:

• Ressursbaserte næringer
• Leverandørnæringer til utvinningsnæringen
• Ikke-stedbundne næringer

Med ”ikke-stedbundne næringer” menes de som ikke har annen forankring til norske produksjonsfaktorer enn arbeidskraften.

Kun én industrinæring skjermet

Utvinning av olje og gass står alene for om lag halvparten av norsk eksport, og utvinningsnæringen er dermed svært dominerende i K-sektor. Blant de øvrige K-næringene står industrien sentralt, og det er bare én industrinæring – Trykking og reproduksjon av innspilte opptak – som ikke defineres som konkurranseutsatt. Rørtransport, Tjenester i tilknytning til utvinning, Bergverksdrift, Skogbruk, Fiske, fangst og akvakultur og Utenriks sjøfart utgjør resten av K-næringene.

K-sektor sysselsetter relativt få direkte

I 2012 sysselsatte K-næringene 14 prosent av alle sysselsatte personer i Norge. Næringer som i stor grad baserer seg på leveranser til utvinningsnæringen stod for 3 prosent, andre næringer direkte og indirekte basert på naturressurser stod for 5 prosent, mens det man kan kalle ikke-stedbundne næringer stod for 6 prosent. Utenriks sjøfart er her regnet som en ikke-stedbunden næring. De fastlandsbaserte ikke-stedbundne næringene, som alle er industrinæringer, stod for vel 4 prosent av den samlede sysselsettingen.

Høy vekst i leverandørvirksomheten

Den økonomiske veksten i de konkurranseutsatte fastlandsbaserte næringene har i perioden etter 2000 vært relativt lik skjermet markedsrettet virksomhet, om enn med en litt lavere vekst. Den gjennomsnittlige årlige veksten i bruttoproduktet i K-næringene var 2,6 prosent mot 3,1 prosent i de markedsrettede S-næringene. Aktivitetsutviklingen i de ikke-stedbundne næringene ligger samlet sett tett opp til K-sektor samlet, mens naturressursbaserte næringer har vokst mindre og leverandørvirksomheten mer.

Lønnsomheten, målt som driftsresultatets andel av faktorinntekten, utviklet seg i det samme tidsrommet på en liknende måte som aktiviteten. Lønnsomheten er bedret både i konkurranseutsatt og i skjermet markedsrettet virksomhet. Den sterkeste bedringen er i de utekonkurrerende, ikke-stedbundne næringene og i leverandørvirksomheten. Lønnsomheten i næringer basert på naturressurser er svært syklisk, men har i perioden gjennomgående falt.

Ikke spesielt høy lønnsvekst i fastlandsbaserte leverandørnæringer

Økningen i gjennomsnittlig timelønnskostnad fra 2000 til 2012 var noe høyere i de fastlandsbaserte konkurranseutsatte næringene enn i øvrig markedsrettet virksomhet på fastlandet. Med unntak av én leverandørnæring, Tjenester i tilknytning til utvinning, som hadde en relativt høy lønnsvekst, er det ikke høyere lønnsvekst i leverandørvirksomheten enn i de andre konkurranseutsatte næringene samlet.

Analysen er basert på de årlige nasjonalregnskapstallene som var tilgjengelige sommeren 2013.