Petroleumsvirksomhetens virkning på norsk økonomi og lønnsdannelse

Bruken av oljeinntekter og etterspørsel fra petroleumsvirksomheten vil bli sentrale i norsk økonomi også framover. Denne rapporten presenterer framskrivinger fram mot 2040 og legger fram beregninger for makroøkonomiske effekter av et stort og brått fall i oljeprisen.  

 

Petroleumsvirksomheten og aktiviteten som følger i dens kjølvann er stor, selv om utvinningen har avtatt siden toppåret for snart ti år siden. Etterspørselen fra næringen vil trolig fortsette å vokse ytterligere i noen år, mens utvinningen kan komme til å holde seg stabil i knappe ti år framover. Rundt fem år fram i tid ventes en moderat trendmessig nedgang i etterspørselen fra petroleumsvirksomheten å starte. Først på 2020-tallet tror vi utvinningen begynner å falle, og fallet antas å fortsette fram mot 2040. Sammen med at befolkningen eldes, vil disse to trekkene med stor sikkerhet prege den økonomiske utviklingen i Norge framover.

Forutsetninger for framskrivningene

Ved hjelp av den makroøkonometriske modellen MODAG framskrives utviklingen i norsk økonomi til 2040. Etterspørselen av varer og tjenester fra petroleums¬virksom¬heten antas å halveres i løpet av perioden 2015-2040, noe som gir en årlig reduksjon i etterspørselen tilsvarende 0,4 prosentpoeng av BNP Fastlands-Norge. Innretningen av finanspolitikken forutsettes å følge de senere års praksis, med en oljepengebruk nær 3 prosent av Statens pensjonsfond utland, en god stund framover. Det er lagt til grunn en moderat bedring av standard og dekningsgrad på offentlig finansierte velferdstiltak gjennom hele beregningsperioden. Dette vil gi ekspansive impulser fra statsbudsjettet i størrelsesorden 0,2 prosentpoeng av BNP Fastlands-Norge per år i nesten 20 år framover og deretter nøytrale impulser. Realveksten i offentlige pensjoner og stønader vil legge beslag på en stor del av handlingsrommet i finanspolitikken framover, og behovet for helse- og omsorgs¬tjenester vil etter hvert øke kraftig.

Lavere BNP-vekst per innbygger i referansebanen

I rapporten fokuseres det på de langsiktige utviklingstrekkene i en referansebane, som beskriver en balansert økonomisk utvikling i Norge framover. Den demografiske utviklingen bidrar til å dempe den økonomiske veksten per innbygger. Fra 2012 til 2040 vokser BNP utenom petroleumsvirksomheten per innbygger i gjennomsnitt med 1,2 prosent per år, 0,5 prosentpoeng lavere enn siste 15 år. Samlet konsum per innbygger er beregnet å vokse om lag 0,5 prosentpoeng mer per år enn BNP utenom petroleumsvirksomheten. Dette har blant annet sammenheng med økte finansinntekter som følge av at Statens pensjonsfond utland vokser.

Effekter av lavere oljepris som følge av fall i internasjonal etterspørsel

Et stort og brått fall i etterspørselen fra petroleumsvirksomheten vil medføre mye større utfordringer for økonomien enn det som ligger i referansebanen. I rapporten analyseres effektene av et fall i internasjonal etterspørsel fra og med 2015, som raskt fører til en permanent reduksjon i oljeprisen fra 94 til 63 USD/fat 2015-priser. Da vil norsk økonomi motta mange negative impulser samtidig. Mens den internasjonale nedgangen påvirker norsk økonomi nærmest umiddelbart, tar det litt lengre tid før etterspørselen fra petroleumsvirksomheten reduseres for alvor. Som følge av reduserte inntekter både fra oljevirksomheten og fra ordinær skatteinngang, må finanspolitikken strammes til. En politikk som strammes inn fra 2017, slik at man kun opprettholder standard og dekningsgrad i velferdstilbudet, lav vekst i offentlige investeringer sammen med en beskjeden skatteskjerping, er lenge tilstrekkelig til at handlingsregelen følges. Mot slutten av beregnings-perioden må skattene imidlertid settes mer opp for å være i tråd med 4-prosentbanen.

Selv uten en aktiv motkonjunkturell finanspolitikk, begrenses økningen i arbeids¬ledigheten til 1,4 prosentpoeng, og BNP utenom petroleumsvirksomheten blir på det meste vel 6 prosent lavere enn i referansebanen. Initialt rammes industrien mye, og størst utslag er det i det fjerde året etter fallet i internasjonal etterspørsel. Bruttoproduktet er da nesten 10 prosent lavere enn i referansebanen. Lavere lønnsomhet sammen med et redusert press i arbeidsmarkedet bidrar til lavere lønnsvekst. Bedringen av den kostnadsmessige konkurranseevnen i forhold til referansebanen som dette innebærer, skyldes også at kronekursen svekkes. Dette bidrar til at norske eksportører taper markedsandeler i vesentlig mindre grad enn hva som er tilfellet i referansebanen, slik at bruttoproduktet i industrien er nær 9 prosent høyere enn i referansebanen mot slutten av beregningsperioden.

Effekter av et tilbudsgenerert fall i oljeprisen

Effektene av et prisfall som skyldes et positivt tilbudssjokk i energimarkedene analyseres også. Ved et slikt oljeprissjokk vil aktiviteten i land som ikke selv produserer olje, bli stimulert. Det vil løfte den internasjonale etterspørselen etter andre norske eksportprodukter, og dermed motvirke de initiale negative impulsene. Dette medfører at virkningene gjennomgående blir mindre for Norge enn ved et etterspørselsdrevet oljeprissjokk.