Offentlig forvaltning, sektorinndeling og avgrensning mot andre sektorer

Definisjonen av offentlig forvaltning er gitt i ESA. Offentlig forvaltning består av alle forvaltningsenheter og alle ideelle enheter som kontrolleres av forvaltningsenheter. ESAs oppdeling på undersektorer må tilpasses norske institusjonelle forhold: I Norge har vi for eksempel ingen delstatsforvaltning.

I dette notatet tar vi utgangspunkt i prinsipielle kriterier for avgrensning mellom sektorer, slik de er formulert i utkast til revidert ESA95 (ESA 2010)1, og ser nærmere på hvordan vi kan bruke disse kriteriene for å plassere enheter hjemmehørende i norsk økonomi i riktig sektor. Det finnes en del gråsoner, spesielt i avgrensningen mellom sektorene offentlig forvaltning og finansielle eller ikkefinansielle foretak, og i forhold til avgrensningen av ideelle organisasjoner. Kan vi finne tilgjengelige kjennetegn ved enhetene som oppfyller de prinsipielle kriteriene og som kan benyttes i en pragmatisk prosess med sektortildeling? Vi har sett spesielt på private enheter innen spesialisthelsetjenesten, som berører gråsonen mellom ikke-finansielle foretak og ideelle organisasjoner og gråsonen mellom ideelle organisasjoner og offentlig forvaltning.

Arbeidsgruppen har utledet noen anbefalinger for avgrensning av enheter innen offentlig forvaltning, som støttes av prosjektgruppen og styringsgruppen for prosjektet Sektor 2014:

Ved vurdering av spørsmål om institusjonelle enheter: Som et pragmatisk utgangspunkt kan vi legge til grunn at organisasjonsformene AS, BA, IKS, SF, SÆR og STI, vanligvis er egne institusjonelle enheter. Når det gjelder organisasjonsformene ANS, DA, KF, FKF, kan disse defineres som egne institusjonelle enheter dersom de er gitt tilstrekkelig beslutningsmyndighet av kommunen eller fylkeskommunen.

Pragmatiske kriterier for vurdering av markedsproduksjon og offentlig kontroll for virksomheter i spesialisthelsetjenesten: For vurdering av markedsproduksjon: Bruk av kjennetegnet driftsavtale kombinert med kjennetegnet anbudskonkurranse. Ved vurdering av anbudskonkurranse er det viktig å se på hvor stor del av virksomheten som anbudet er knyttet til. Hvis en enhet har en driftsavtale med et regionalt helseforetak og er unntatt anbudskonkurranse, eller hvis kun en mindre del av virksomheten er gjenstand for anbud, blir enheten vurdert som ikke-markedsrettet. For vurdering av offentlig kontroll: Det regionale helseforetaket eller andre deler av offentlig forvaltning må ha skutt inn grunnkapitalen i en stiftelse, eller være representert i styret i et aksjeselskap.

Anbefalinger knyttet til automatisk og manuell koding av sektor: Aksjeselskaper bør førstegangskodes i sektoren for ikke-finansielle foretak, men det bør være anledning til å plassere aksjeselskaper i sektoren ideelle organisasjoner eller offentlig forvaltning basert på kriterier for markedsproduksjon og offentlig kontroll. Det samme gjelder enheter organisert som ANS, BA, DA, SF og STI. Det bør også tilrettelegges for, for eksempel ved bruk av et eget kjennemerke, manuell korreksjon av ikke-markedsprodusenter med slike organisasjonsformer.

Flere seksjoner bør få ansvaret for sektorkodingen innen ”sine” tematiske områder. Ansvaret krever samordning mellom seksjonene: Der avgrensningen mot offentlig forvaltning er vanskelig kreves samordning med Seksjon for offentlige finanser og ved en vanskelig avgrensning mot finansielle foretak kreves samordning med Seksjon for finansielle foretak. Gjennomgangen av privat spesialisthelsetjeneste og barnevernsinstitusjoner viser at seksjoner med ansvar for disse tjenesteområdene i avdeling 300 innehar kunnskap som er viktig ved vurdering av sektorplassering av enheter innen ”sine” tjenesteområder.