Økonomisk utsyn over året 2019

Økonomisk utsyn over året 2019 (PDF)

Perspektiver, side 3

Kapittel 1. Økonomisk vekst, nasjonalinntekt og miljø, side 5

Etter det brå fallet i 2009 som fulgte av finanskrisen, har Norges disponible realinntekt økt. Befolkningen har imidlertid også økt, og disponibel realinntekt per innbygger er fortsatt lavere enn i topp­året 2008. Utviklingen i nasjonalinntekten preges av oljeprisen, som har svingt mye de siste årene. Over tid betyr produktivitetsvekst mer for nasjonalinntekten, og denne har avtatt de siste 15 årene. Den økonomiske aktiviteten som legger grunnlaget for inntekten påvirker miljøet. Utslippene av klimagasser fra norsk territorium har ikke endret seg mye siden 1990, men utslippsintensitetene har gått ned. Klimamålene i Parisavtalen tilsier at utslippene skal reduseres betydelig de neste ti årene, noe som innebærer en vesentlig endring i utslippsintensiteter framover.

Temaboks 1.2 Grunnrenten i akvakultur og vannkraft 1984–2018
Temaboks 1.3 Norges klimasamarbeid med EU mot 2030

Kapittel 2. Befolkning og arbeidsinnsats, side 22

Folketallet i Norge nærmer seg 5,4 millioner. Innvandringen og dødeligheten er stabil, mens antallet fødte fortsetter å synke. Fruktbarheten er nå på 1,53 barn per kvinne. Dette gjør at Norge eldes raskere enn før, og dette gjelder særlig i mindre sentrale strøk. Samtidig opplever mer enn halvparten av kommunene i distriktene en befolkningsnedgang. Andelen av befolkningen som meldte seg på arbeidsmarkedet økte noe fra 2018 til 2019, men ligger likevel fortsatt under nivået i 2008. Arbeidsstyrkeprosenten har vist en fallende tendens siden 2008, men summen av personer i arbeidsstyrken og de utenfor arbeidsstyrken som ønsker arbeid viser en noe mindre nedgang. Ledigheten flatet noe ut i 2019 med en påfølgende økning i slutten av året, da også jobbveksten avtok noe. Strømningstall viser at det ble noe færre jobbskifter i siste halvdel av 2019.

Temaboks 2.2 Slik traff befolkningsframskrivingene

Kapittel 3. Offentlig forvaltning, side 42

Offentlig forvaltnings utgifter økte mer enn inntektene fra 2018 til 2019. Moderat inntektsvekst i 2019 har sammenheng med fall i påløpte petroleumsskatter. Overskuddet i forvaltningen er foreløpig anslått til 227 milliarder kroner, som er 50 milliarder kroner mindre enn i 2018. Uten de løpende petroleumsinntektene samt renter og utbytte fra Oljefondet, ville offentlig forvaltning gått med underskudd de fleste år etter 2000. Målt på denne måten tilsvarte underskuddet om lag 4 prosent av BNP for ti år siden og om lag 7 prosent i 2019. Investeringene i offentlig forvaltning har økt klart de siste årene, og de var nærmere 10 prosent høyere i 2019 enn året før. Offentlige investeringer som andel av BNP, utgjør mellom 5 og 6 prosent av BNP, som er over 2 prosentpoeng høyere enn tilsvarende gjennomsnittlige investeringsandel i OECD-landene samlet.

Temaboks 3.1 Netto kontantstrøm og petroleumsrente fra olje- og gassutvinning
Temaboks 3.2 Utgifter til utdanning

Kapitell 4. Husholdningene, side 52

De fleste husholdninger har opplevd en vekst i disponibel realinntekt også i 2019. Inntektsforskjellene holder seg relativt stabile, men i et lengre tidsperspektiv har ulikheten økt ved at avstanden mellom de rikeste og de fattigste husholdningene øker. Dette skyldes blant annet et økt innslag av personer med innvandrerbakgrunn med lave inntekter. Husholdningene hadde i 2019 en noe svakere vekst i konsumet, samtidig som sparingen har økt. Husholdningenes gjeld økte, men gjeldsveksten er lavere enn året før. Vi ser også en utflating i nettoformuen, noe som skyldes en beskjeden vekst i realkapitalen kombinert med gjeldsvekst. De høye boligprisene har i tillegg ført til en økning i andelen husholdninger med høy gjeldsandel, spesielt blant de yngre aldersgruppene. Man ser også en tendens til økt gjeldsbelastning i de lavere inntektsgruppene.

Temaboks 4.1 Fordelingseffekter av elbilpolitikken
Temaboks 4.3 Pensjonsformuen

 

Begrepsdefinisjoner, side 68