Opparbeidede pensjonsrettigheter er tre ganger større enn BNP

Det totale beløpet for de opparbeidede pensjonsrettighetene framkommer ved å beregne nåverdien av framtidig utbetaling av pensjon til alle som hadde opptjent rettigheter i folketrygden og norske private og offentlige tjenestepensjonsordninger i 2015.

For å gi et inntrykk av størrelsesorden på denne verdien er pensjonsrettighetene sammenlignet med Statens pensjonsfond utland (SPU), bruttonasjonalproduktet (BNP)  og statens totale utgifter. SPU var på samme tidspunkt verdsatt til 7 500 milliarder kroner, mens BNP, dvs. den merverdien som skapes gjennom norsk produksjonsvirksomhet, er beregnet til 3 100 milliarder kroner i 2015. Dette tilsvarte om lag en tredjedel av samlede opptjente pensjonsrettigheter ved utgangen av året. Statens totale utgifter var i 2015 på 1 200 milliarder kroner. Pensjonsrettighetene utgjør altså nesten åtte statsbudsjetter.

Av den totale nåverdien av de opptjente pensjonsrettighetene utgjorde ordninger i folketrygden nesten 7 500 milliarder kroner, mens resten omfattet rettigheter i offentlige og private tjenestepensjonsordninger. Individuell livs- og pensjonsforsikring er holdt utenfor ettersom disse kontraktene ikke betraktes som pensjonsordninger i nasjonalregnskapet (NR).

Nytt EU-prosjekt

Tallene er resultatet av et prosjekt i Statistisk sentralbyrå, delvis finansiert av EUs statistikkbyrå Eurostat, for leveranse av statistikk om pensjonsforpliktelser overfor husholdningene. Målet er å synliggjøre verdien av slike forpliktelser i alle europeiske land og øke sammenlignbarheten av disse mellom land og regioner i og utenfor EU/EØS-området.

Årlig publisering

Noe av bakgrunnen er bekymring for økende finansieringsbyrde i samband med aldrende befolkning. Det kan her henvises til EUs «Ageing Working Group» (AWG), der også spørsmålet om bærekraft i pensjonssystemene belyses.

For Norge er det foreløpig beregnet tall for 2015, og det tas framover sikte på årlig publisering av opparbeidede pensjonsrettigheter i en egen tilleggstabell til nasjonalregnskapet. Verdien av opptjente pensjonsrettigheter skal i henhold til internasjonale retningslinjer for nasjonalregnskap vises som del av husholdningenes finansielle formue.

I de nyeste retningslinjene er det innført en vesentlig endring fra tidligere ved at også pensjonsrettighetene i offentlige såkalte ikke-fonderte ordninger tas med som del av formuen. At en pensjonsordning er ikke-fondert betyr at det ikke er bygd opp et finansielt fond som grunnlag for pensjonsutbetalingene, men at disse finansieres av løpende inntekter. For Norges del betyr det at pensjonsrettighetene i folketrygden og Statens pensjonskasse må anslås. Opptjente rettigheter i offentlige ikke-fonderte pensjonsordninger betraktes imidlertid ikke som gjeld i nasjonalregnskapet, fordi disse rettighetene vurderes å være mindre forpliktende enn ordinær gjeld.

Les mer om prosjektet om pensjon i kapittel fem i Økonomisk utsyn 2017