Oppturen i norsk økonomi snart over

Makroøkonomiske hovedstørrelser 2009-2022. Regnskap og prognoser. Prosentvis endring fra året før der ikke annet framgår

Til tabellen

Internasjonal og norsk økonomi (PDF)

Verdensøkonomien i langsom nedtur

Utsiktene for verdensøkonomien har bedret seg noe de siste månedene. Sannsynligheten for at Storbritannia skal forlate EU uten en avtale har falt betraktelig. Trump-administrasjonen la ikke tollavgifter på import av europeiske biler da fristen for dette gikk ut. Våre prognoser for internasjonal økonomi er derfor oppjustert noe siden sist, men ikke mer enn at den internasjonale nedgangskonjunkturen fremdeles ventes å fortsette i årene framover.

Fortsatt nær konjunkturnøytral finanspolitikk

Finanspolitikken har hatt en nøytral innretning de siste årene. Selv om veksten i offentlige investeringer og konsum ventes å ligge noe under trendveksten, vil aldringen av befolkningen medføre økte utgifter til alderspensjoner og andre stønader. Kombinasjonen av konjunkturnøytral utgiftsvekst og små endringer i skattenivået gjør at budsjettimpulsen ventes å holde seg nær konstant gjennom prognoseperioden. Oljepengebruken vil være klart under 3 prosent av oljefondets verdi fram mot 2022.

Taktskifte i petroleumsinvesteringene

Veksten i petroleumsinvesteringene det siste året har bidratt til å løfte norsk økonomi i 2019. Mens investeringene nesten ble halvert fra 3. kvartal 2013 til 1. kvartal 2018 har de steget moderat gjennom 2018 og markert så langt i år. Veksten i 2019 er i hovedsak drevet av feltene Johan Sverdrup (fase 2) og Johan Castberg. Forsinkelser og økt arbeidsomfang på enkelte utbyggingsprosjekter har generert større investeringer enn tidligere antatt og det meste av disse merinvesteringene ventes å komme i 2020. Vi legger til grunn at ferdigstillelse og nedfasing av utbyggingsprosjekter vil gi nedgang i investeringene i 2021. For 2022 venter vi at nye utbygginger igjen vil føre til moderat investeringsvekst.

Omslag i næringsinvesteringene

Så langt i år har næringsinvesteringene vært preget av kraftig vekst. Selv om veksten har avtatt noe sammenliknet med utviklingen fra 2015 til 2018, har veksten gjennom 2019 likevel vært betydelig høyere enn trendveksten i økonomien. Fra og med 2020 vil imidlertid avmattingen i internasjonal økonomi legge en demper på investeringsveksten. Ifølge våre beregninger vil næringsinvesteringene samlet fra 2020 til 2022 holdes om lag uendret på nivået i 2019.

Boligmarkedet i balanse

Fra midten av 2018 begynte boliginvesteringene å stige etter å ha falt i 4. kvartal 2017 og første halvår 2018. De siste fem kvartalene har veksten vært moderat. Også boligprisene har vokst moderat og firekvartals-veksten har i denne perioden ligget rundt 2,5 prosent. Det ligger an til at boligprisene vil fortsette å stige beskjedent i årene framover. Regjeringen videreførte boliglånsforskriften uten nye innstramminger, men moderat inntektsvekst og høyere realrente etter skatt bidrar til å dempe boligprisutviklingen. Med svak utvikling i realboligprisene ventes det at boliginvesteringene vil stå på om lag stedet hvil gjennom årene 2020-2022 etter en vekst på vel 1 prosent i år. Nivået på boliginvesteringene vil likevel være høyt og tilbudet av nye boliger vil øke klart gjennom prognoseperioden.

Høyere konsumvekst

Konsumveksten har holdt seg rundt trendveksten i norsk økonomi det siste året. I årene 2020-2022 ventes veksten i lønnsinntektene å avta som følge av fallende sysselsettingsvekst. Dermed ventes også veksten i disponibel realinntekt å avta ettersom bidraget fra lønnsinntektene er stort. Offentlige stønader vil bidra positivt til veksten i disponibel realinntekt gjennom prognoseperioden, etter svak vekst i 2018. Med om lag uendrete realboligpriser ser det ut til at konsumveksten vil ligge i overkant av trendveksten i Fastlands-Norge i årene som kommer.

Moderat lønnsvekst

Lønnsveksten har tatt seg gradvis opp gjennom oppgangskonjunkturen. For 2019 venter vi at lønnsveksten tar seg ytterligere opp til 3,5 prosent. Krona har svekket seg gjennom 3. kvartal i år og energiprisene er på vei nedover. Dette bedrer isolert sett lønnsomheten for eksportrettete virksomheter både gjennom høyere inntjening og lavere kostnader. Lønnsomheten vil i de neste årene også være preget av nedgangen i internasjonal økonomi. Vi legger derfor til grunn at lønnsveksten holder seg rundt 3,5 prosent i årene 2020 og 2021 og litt lavere i 2022 som følge av svakere vekst internasjonalt og litt lavere inflasjon i Norge.

Nedgangen i arbeidsledigheten har stoppet opp

Ledigheten falt nesten sammenhengende fra i overkant av 5 prosent i begynnelsen av 2016 til om lag 3,5 prosent i midten av 2019. I høst har ledigheten ligget rundt 3,7 prosent, som vi også venter blir årsgjennomsnittet for 2019. I årene framover vil lavere etterspørsel internasjonalt og ettervirkningene av renteøkningene det siste året dempe etterspørselen etter arbeidskraft. Lavere innvandring, fallende befolkningsvekst og mindre økning i antall arbeidstakere på korttidsopphold gjør at arbeidsledighetsraten likevel vil holde seg rundt 3,7 prosent fram mot 2022. I et historisk perspektiv er dette nivået på arbeidsledigheten på linje med det vi kan anse som en normal kapasitetsutnytting.

Rekordsvak krone

Krona har vært svak siden 2016 og den har svekket seg ytterligere gjennom sommeren og høsten i år. Sammenliknet med da oppgangskonjunkturen begynte ved inngangen til 2017 er den importveide kronekursen ved inngangen til desember rundt 7 prosent svakere. Vi har forutsatt uendrete valutakurser fra dagens nivå ut prognoseperioden, men det er stor usikkerhet rundt valutakursutviklingen framover. Våre forutsetninger innebærer at den importveide valutakursen på årsbasis svekker seg rundt 3,0 prosent i 2019 og 2020, og at en euro vil koste i overkant av 10 kroner fram mot 2022.

Inflasjon mot målet

Den underliggende inflasjonen målt ved 12-månedersveksten i KPI-JAE har vært stabil det siste halvåret og steg i oktober med 2,2 prosent. Ettervirkningene av kronesvekkelsen i høst bidrar til økt importert pris¬vekst neste år, men effektene av kronesvekkelsen fases ut noe fram i tid. Vi anslår at veksten i KPI-JAE blir 2,3 prosent neste år. Med om lag uen¬dret lønnsvekst, svakt økende produktivitetsvekst og lavere energipriser ligger det an til at inflasjonen målt ved KPI vil ligge nær inflasjonsmålet i årene framover.

Uendret rente framover

Norsk økonomi står overfor et taktskifte. I løpet av de neste 12 månedene vil konjunkturoppgangen, som har vart siden begynnelsen av 2017, trolig være over. Avmattingen i internasjonal økonomi og markert lavere vekst i petroleumsinvesteringene bidrar til omslaget. I årene framover ventes det at veksten i norsk økonomi ligger nær trendveksten, arbeidsledigheten er på linje med det vi anser som normal kapasitetsutnytting og boligmarkedet vil være i balanse. Renta vil likevel holdes på et historisk lavt nivå. Dette har sammenheng med at rentene internasjonalt ser ut til å forbli svært lave. Samlet ventes produksjonsutviklingen i Norge å være forenlig med normal kapasitetsutnytting i hele perioden fram til 2022.