Rentetoppen er trolig nådd

Makroøkonomiske hovedstørrelser 2009-2022. Regnskap og prognoser. Prosentvis endring fra året før der ikke annet framgår

Til tabellen

Internasjonal og norsk økonomi (PDF)

Internasjonal økonomi på vei mot lavkonjunktur

Mye tyder på at verdensøkonomien nå er på vei inn i en lavkonjunktur. Dette skyldes flere forhold. Handelskrigen har i det siste blitt trappet vesentlig opp. Usikkerheten i forbindelse med utfallet av Brexit har økt. Det er svak vekst i en rekke viktige industriland. Dette har blant annet ført til at lange renter har falt betydelig. En fjerdedel av verdens samlede stats- og selskapsgjeld bærer nå negativ rente. Mange internasjonale investorer ønsker nå å betale for å ta et lite tap, som forsikring mot å tape mye.

Norsk økonomi nær normal kapasitetsutnytting

Norsk økonomi er fortsatt inne i en moderat oppgangskonjunktur. Ifølge de foreløpige tallene fra kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) har veksten i BNP Fastlands-Norge i nesten tre år vært høyere enn det vi anslår som årlig trendvekst på knappe 2 prosent. Markert vekst i olje- og industriinvesteringer bidrar til at oppgangen fortsetter i inneværende år, men redusert internasjonal etterspørsel vil trolig dempe veksten i norsk økonomi fra og med 2020. Norsk økonomi vil ifølge våre beregninger likevel være nær konjunkturnøytral i årene fram mot 2022.

Nøytral finanspolitikk

I årene 2014 til 2016 ble det ført en ekspansiv finanspolitikk, men fra 2017 fikk budsjettet en mer nøytral innretning som ble videreført i 2018. Selv om veksten i offentlige investeringer og konsum ventes å ligge noe under trendveksten framover, vil aldringen av befolkningen medføre økte utgifter til alderspensjoner og andre stønader. Samlet ventes disse etterspørselskomponentene å øke med rundt to prosent i året. Kombinasjonen av konjunkturnøytral utgiftsvekst og små endringer i skattenivået gjør at budsjettimpulsen er ventet å holde seg nær konstant gjennom prognoseperioden. Oljepengebruken vil dermed være rundt 2,5 prosent av oljefondets verdi i 2022, godt under handlingsregelen hvis vi legger til grunn at realavkastningen av fondet blir rundt 3,0 prosent.

Petroleumsinvesteringene løfter norsk økonomi i år

Mens petroleumsinvesteringene nesten ble halvert fra 3. kvartal 2013 til 1. kvartal 2018 har de steget moderat gjennom 2018. I 2019 venter vi en markert investeringsvekst, drevet i hovedsak av feltene Johan Sverdrup fase 2 og Johan Castberg. Vi venter nedgang i investeringer til feltutbygging i 2020 og 2021 som samlet sett ikke fullt ut erstattes av vekst i andre investeringskategorier. Vi legger til grunn ny vekst innen feltutbygging i 2022. Våre anslag gir derfor en nokså flat utvikling i petroleumsinvesteringene i perioden 2020 til 2022.

Næringsinvesteringene flater ut

I 2015 til 2018 har næringsinvesteringene i gjennomsnitt vokst 9,5 prosent årlig. Også i 2019 venter vi at investeringsveksten holder seg godt over det vi anser som trendvekst i økonomien. Fra og med 2020 vil imidlertid den internasjonale nedgangskonjunkturen legge en demper på investeringsveksten. Ettersom både vindparker og prosjekter innen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri ferdigstilles i 2019, ligger det an til reduserte investeringer i industrien i 2020. For næringsinvesteringene samlet vil investeringsnivået fra 2020 til 2022 ifølge våre beregninger forbli om lag uendret.

Svak vekst i boliginvesteringene framover

Fra midten av 2018 begynte boliginvesteringene igjen å stige etter å ha falt i 4. kvartal 2017 og første halvår 2018. De siste fire kvartalene har veksten vært moderat. Også boligprisene har vokst moderat gjennom 2019, og ifølge boligprisindeksen til Eiendom Norge falt boligprisene med 0,7 prosent i juli. Selv om renta forblir uendret på dagens lave nivå, ser det ut til at boligprisveksten blir beskjeden i årene framover som følge av moderat inntektsvekst og høyere realrente etter skatt. Svakt fallende realboligpriser bidrar til at utviklingen i boliginvesteringene blir svak gjennom prognoseperioden.

Konsumveksten på nivå med trendveksten

Konsumet drives av forløpet i husholdningenes inntekter, formue og renter. Veksten i lønnsinntektene, som er den viktigste inntektskilden for husholdningene, ventes å avta noe som følge av fallende sysselsettingsvekst. Offentlige stønader vil bidra positivt til veksten i disponibel realinntekt gjennom prognoseperioden, etter svak vekst i 2018. Svak utvikling i realboligprisene demper derimot konsumveksten. I sum gir dette en konsumvekst i årene framover som ligger rundt trendveksten i Fastlands-Norge.

Stabil lønnsvekst framover

Gjennom oppgangskonjunkturen har lønnsveksten tatt seg opp. Etter en rekordlav vekst i gjennomsnittlig årslønn på 1,7 prosent i 2016 økte lønnsveksten til 2,8 prosent i 2018. For 2019 venter vi at lønnsveksten tar seg ytterligere opp til 3,4 prosent. Selv om energiprisene er på vei nedover, noe som isolert sett bedrer lønnsomheten for virksomhetene gjennom lavere kostnader, vil lønnsomheten i de neste årene reduseres som følge av svakere internasjonale konjunkturer. Rommet for ytterligere økt nominell lønnsvekst virker begrenset og vi legger til grunn at lønnsveksten holder seg rundt 3,5 prosent i årene 2019-2021 før den blir litt lavere i 2022.

Nedgangen i arbeidsledigheten ser ut til å være over

Ledigheten har falt nesten sammenhengende fra i overkant av 5 prosent i begynnelsen av 2016 til 3,6 prosent i gjennomsnitt fra mai til juli 2019, ifølge SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU). Veksten i sysselsatte personer har gjennom det siste halve året vært særlig sterk i bygge- og anleggsvirksomhet samt i flere tjenesteytende næringer utenom offentlig forvaltning. Som årsgjennomsnitt venter vi at arbeidsledigheten blir 3,6 prosent i 2019. Lavere etterspørsel internasjonalt vil dempe etterspørselen etter arbeidskraft i årene framover og ledighetsraten vil ifølge våre beregninger øke til 3,8 prosent i 2022.

Historisk svak kronekurs

Krona har vært svak siden 2016 og gjennom sommeren i år svekket den seg ytterligere. Den importveide kronekursen (I44) er ved inngangen til september rundt 5 prosent svakere enn ved inngangen til 2017, da oppgangskonjunkturen begynte. Vi har forutsatt uendrete valutakurser gjennom prognoseperioden, men det er stor usikkerhet rundt valutakursutviklingen framover. Vår forutsetning innebærer at den importveide valutakursen på årsbasis svekker seg med 2,6 prosent i 2019 og 1,5 prosent i 2020, og at en euro vil koste 10,0 kroner fram mot 2022.

Rentetoppen trolig nådd og inflasjon mot målet

Inflasjonen er redusert noe de siste månedene og var 1,9 prosent i juli, målt med 12-månedersveksten i konsumprisindeksen. Framover vil den svake krona bidra til økt importert prisvekst. Lavere internasjonal prisvekst på importvarer som følge av svakere internasjonale konjunkturer motvirker dette. Med svakt økende produktivitetsvekst og om lag uendret lønnsvekst de nærmeste årene ligger det an til at inflasjonen vil holde seg nær inflasjonsmålet fram mot 2022. Denne utviklingen er basert på at Norges Bank holder renta på dagens nivå gjennom hele prognoseperioden. Selv om utsiktene for internasjonal økonomi har blitt forverret ser det ut til at den svake krona bidrar til at det ikke blir nødvendig for Norges Bank å redusere renta i årene framover. Usikkerheten rundt kronekursens utvikling er imidlertid stor, og skulle kronekursen styrke seg mot det nivået Norges Bank anser som et likevektsnivå for realvalutakursen, kan likevel rentekutt bli nødvendig. Hvis utviklingen i internasjonal økonomi derimot skulle gå bedre enn det vi har lagt til grunn, for eksempel som følge av at handelsspenningene skulle dempes og at konsekvensene av Brexit blir moderate, kan det være rom for at Norges Bank hever renta framover.