Tjenestenæringer dempet BNP-veksten i januar

Publisert:

BNP Fastlands-Norge falt 0,2 prosent i januar, justert for normale sesongsvingninger. Smittetrykket i Norge økte på nyåret, og det var mange endringer i både nasjonale og lokale smitteverntiltak gjennom måneden.

Nye tall fra nasjonalregnskapet viser avtakende økonomisk aktivitet i januar. Bruttoproduktet i varehandelen gikk ned for første gang siden april i fjor og var den viktigste årsaken til fallet bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge. Det var nedgang i flere bransjer, deriblant klesforretninger. Nedgangen bør sees i sammenheng med utbredelsen av muterte virus og den påfølgende nedstengingen av blant annet butikker i Oslo-regionen. Til tross for nedgangen var aktiviteten i varehandelen fortsatt knapt 2 prosent høyere i januar enn i februar 2020, som er den siste måneden før utbruddet av koronapandemien.

Figur 1. Bruttonasjonalprodukt og konsum i husholdninger. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Volumindekser. 2018=100

Bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge Konsum i husholdninger
Jan. 2016
Feb. 2016
Mar. 2016 95.6 95.8
Apr. 2016 95.5 95.4
Mai 2016 95.4 95.3
Jun. 2016 95.2 95.3
Jul. 2016 95.1 95.5
Aug. 2016 95 95.5
Sept. 2016 95.3 95.7
Okt. 2016 95.5 96.1
Nov. 2016 95.6 96.4
Des. 2016 95.9 96.7
Jan. 2017 96 97.1
Feb. 2017 96.5 97.6
Mar. 2017 96.7 97.8
Apr. 2017 96.9 97.6
Mai 2017 97.1 97.8
Jun. 2017 97.4 98
Jul. 2017 97.7 98.2
Aug. 2017 97.8 98
Sept. 2017 98 98.3
Okt. 2017 98.2 98.6
Nov. 2017 98.5 99.1
Des. 2017 98.8 99.5
Jan. 2018 99.1 99.2
Feb. 2018 99.3 99
Mar. 2018 99.4 99
Apr. 2018 99.7 99.6
Mai 2018 99.8 100.2
Jun. 2018 99.9 100.4
Jul. 2018 100 100.4
Aug.2018 100.1 100.3
Sept.2018 100.1 100.2
Okt. 2018 100.5 100.4
Nov. 2018 100.8 100.5
Des. 2018 101.3 100.8
Jan. 2019 101.5 101.1
Feb. 2019 101.7 101.1
Mar. 2019 101.8 101.3
Apr. 2019 101.9 101.2
Mai 2019 102.2 101.4
Jun. 2019 102.4 101.4
Jul. 2019 102.7 101.7
Aug. 2019 102.9 101.9
Sept. 2019 103.1 101.9
Okt. 2019 103.1 101.7
Nov. 2019 103.2 101.7
Des. 2019 103.1 101.4
Jan. 2020 103.1 101.3
Feb. 2020 103.1 101.2
Mar. 2020 101.1 97.1
Apr. 2020 97.6 90.7
Mai 2020 94.7 85.7
Jun. 2020 95.1 87.1
Jul. 2020 97.2 91.9
Aug. 2020 98.9 94.4
Sep. 2020 99.8 95.3
Okt. 2020 100.8 95.4
Nov. 2020 101.2 95.7
Des. 2020 101.7 95.4
Jan. 2021 101.7 94.2

Figur 2. Bruttonasjonalprodukt og konsum i husholdninger. Månedlig. Sesongjustert. Volumindekser. 2018=100

Bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge Konsum i husholdninger
Jan. 2016 95.8 96.1
Feb. 2016 95.3 95.7
Mar. 2016 95.2 95.2
Apr. 2016 95.3 94.9
Mai 2016 95 95.5
Jun. 2016 94.6 95.2
Jul. 2016 95.1 95.4
Aug. 2016 94.9 95.7
Sept. 2016 95.3 95.7
Okt. 2016 95.7 96.7
Nov. 2016 95.4 96.6
Des. 2016 95.9 96.5
Jan. 2017 96.2 98
Feb. 2017 96.7 98
Mar. 2017 96.6 97.1
Apr. 2017 96.8 97.5
Mai 2017 97.3 98.4
Jun. 2017 97.5 97.7
Jul. 2017 97.6 98.1
Aug. 2017 97.7 98.1
Sept. 2017 98.1 98.4
Okt. 2017 98.2 99
Nov. 2017 98.7 99.6
Des. 2017 99 99.6
Jan. 2018 98.9 98.1
Feb. 2018 99.3 98.8
Mar. 2018 99.5 99.8
Apr. 2018 99.6 99.9
Mai 2018 99.7 100.6
Jun. 2018 99.8 100.4
Jul. 2018 100 99.8
Aug.2018 99.9 100.5
Sept.2018 99.8 99.9
Okt. 2018 101 100.6
Nov. 2018 100.9 100.6
Des. 2018 101.4 101
Jan. 2019 101.6 101.3
Feb. 2019 101.3 100.7
Mar. 2019 101.7 101.6
Apr. 2019 102.1 101
Mai 2019 102.2 101.2
Jun. 2019 102.3 101.8
Jul. 2019 102.9 101.9
Aug. 2019 102.9 101.8
Sept. 2019 102.9 101.6
Okt. 2019 102.9 101.3
Nov. 2019 103.1 101.9
Des. 2019 102.7 100.9
Jan. 2020 102.8 101
Feb. 2020 103.2 101.6
Mar. 2020 96.7 88.5
Apr. 2020 92.3 81.8
Mai 2020 94.7 86.6
Jun 2020 97.7 92.7
Jul 2020 98.7 95.9
Aug. 2020 99.8 94.2
Sep. 2020 100.4 95.7
Okt. 2020 101.6 96.2
Nov. 2020 101 95
Des. 2020 101.8 94.7
Jan. 2021 101.6 92.7

- De strenge tiltakene på Østlandet ble innført sent i januar, og det kan dermed være den fulle effekten av disse først blir synlige i februar-tallene, sier seniorrådgiver og ansvarlig for månedlig nasjonalregnskap i SSB, Achraf Bougroug.

Siden smitteverntiltakene ble strammet inn gjennom måneden kan dette gi et negativt overheng inn i februar.

- Etter den sterke gjeninnhentingen i fjor sommer og tidlig på høsten, har BNP for Fastlands-Norge utviklet seg forholdsvis flatt siden oktober, sier Bougroug.

Figur 3. Utvalgte næringer. Faste 2018-priser. Måned. Prosentvis volumendring

Januar Desember November Oktober September August Juli Juni Mai April Mars Jan - feb
Fiske, fangst og akvakultur -14.5 25.6 -19.3 21.3 1.6 -8.9 -1.9 3.6 -0.1 9.9 -5.5 2.6
Kultur, underholdning og annen tjenesteyting -10.9 -0.8 -9 1.2 0.3 3.5 6.8 23.8 57.4 -43.6 -36.3 -36.8
Overnattings- og serveringsvirksomhet -9.1 3.7 -27.4 2.4 0.1 -3.3 32.8 51.1 23.7 -45 -41.8 -46.1
Transport utenom utenriks sjøfart -4.1 0.6 -5 1.6 -0.1 0.1 -0.1 12.1 10.7 -19.1 -18.5 -23.9
Varehandel og reparasjon av motorvogner -3.8 1.2 0.5 1.6 1.5 0.5 1.4 0.7 4 -1.3 -4.4 1.6
Undervisning -1.6 0.5 0.7 0.4 1 2.6 0.9 2.6 2.6 -3.4 -5.2 0.8
Helse- og omsorgstjenester -0.9 1.8 1.6 -0.4 0.6 1 -0.4 10.4 11.7 -8.5 -13.6 0.7
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge -0.2 0.8 -0.6 1.2 0.7 1 1.1 3.1 2.6 -4.5 -6.3 -1.5
Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting 0.6 0.5 1.4 -0.3 0.7 2.1 -2.6 3.1 -1.9 -1.5 -3.5 -1.6
Forretningsmessig tjenesteyting 0.7 0 1.1 6.6 9.5 23.8 -17.1 -2.4 -15 -12.2 -6.9 -17.3
Industri 3.3 0.1 1 2.1 -1.8 5.5 0.7 -0.9 -1.5 -2.5 -3.7 2
Bygge- og anleggsvirksomhet 3.9 -2.6 0.7 0.6 1.4 -0.1 1.7 3.8 2.7 -4.8 -8.2 -1.6

Blandet utvikling i de ulike næringene

Aktiviteten falt i flere av tjenestenæringene. Nedgangen var særlig markert innen passasjertransport, hotell- og restaurantvirksomhet og kultur, underholdning og annen tjenesteyting. Utviklingen må sees i sammenheng med den økte smitten på nyåret og innstramminger i lokale og nasjonale smitteverntiltak. Aktiviteten i disse tjenestenæringene var kraftig redusert allerede før årsskiftet som følge av vedvarende kontaktreduserende tiltak. Samlet falt bruttoproduktet i tjenestenæringene 1 prosent, og var dermed 5 prosent lavere i januar enn før pandemien brøt ut i fjor vår.

Bruttoproduktet innen annen vareproduksjon steg 0,5 prosent og dempet nedgangen i januar. Bygg og anlegg trakk opp, mens tradisjonelt fiske og akvakultur hadde et mindre fall.

Industri og bergverk hadde en forholdsvis sterk oppgang i bruttoproduktet i januar, på 2,1 prosent. Oppgangen var særlig sterk innen fiskeforedling og farmasøytisk industri, men også produksjon av maskiner og utstyr hadde solid oppgang.

- Den sterke oppgangen har ført til at aktiviteten i industrien har hentet inn hele fallet fra i fjor vår. Bruttoproduktet er nå høyere enn det var før pandemien rammet i mars i fjor, sier Bougroug.

Det ble innført strenge innreiserestriksjoner i midten av måneden, men utenlandske arbeidstakere kom til Norge allerede i uke 1 og 2 av 2021. Les mer om industrien her.

Bruttoproduktet i offentlig forvaltning falt 0,8 prosent i januar. Utviklingen skyldes primært lavere aktivitet i kommuneforvaltningen.

Utvinning av olje og gass falt omlag 1 prosent fra desember til januar. Samlet BNP, altså inkludert utvinning, rørtransport og utenriks sjøfart, ble redusert 0,3 prosent fra desember 2020 til januar 2021.

Konsum

Husholdningenes varekonsum falt 1,3 prosent i januar. Kjøp av biler bidro mest til fallet, men også klær og sko trakk kraftig ned. Tjenestekonsumet falt 2,9 prosent, særlig trukket ned av fritidstjenester, hotell- og restauranttjenester og persontransport. Samlet falt husholdningenes konsum 2,2 prosent i januar.

Konsumet i offentlig forvaltning avtok i årets første måned, med negative bidrag fra både stat og kommune. Utviklingen i offentlig konsum bygger på ulike indikatorer, men vil revideres når regnskap for stats- og kommuneforvaltningen for 1. kvartal foreligger. De må derfor betraktes som foreløpige. Gitt de uvanlige forholdene, er usikkerheten stor.

Investeringer

Bruttoinvesteringene i fast realkapital tiltok 0,5 prosent i perioden november-januar, sammenlignet med den foregående tremånedersperioden. Utviklingen svarer til en nedgang i den rullerende tremånedersveksten mot veksten i desember og november. Tremånedersveksten i boliginvesteringer lå på 3,4 prosent i januar hvilket er mer dempet enn veksten i desember, og trekkes ned av et fall i månedsveksten for januar.

For bruttoinvesteringer i fast realkapital ellers er det generelt svak tilgang på god månedsinformasjon. For petroleumsinvesteringer, investeringer i industri, bergverk og kraftforsyning er informasjon om planlagte investeringer slik de er rapportert av selskapene, benyttet.

Eksport og import

Eksporten falt 3,5 prosent i januar, og ble primært trukket ned av olje- og gasseksporten, men også av tradisjonelle varer herunder industriprodukter som metaller og verkstedprodukter.

Til tross for en flat utvikling i oljeproduksjonen i januar, falt eksporten av olje og gass kraftig i januar. At utviklingen i disse ikke samsvarer, kan skyldes tidsforskyvning mellom produksjon og eksport, ved for eksempel lagring.

Importen falt 2,6 prosent i januar. Også her trakk tradisjonelle varer ned, og spesielt bilimporten.

Tjenestehandelen falt kraftig tidlig i koronakrisen og har i motsetning til varehandelen ikke tatt seg opp igjen. Tjenesteimporten økte i januar, men til tross for god innhenting siden sommer, var den likevel i underkant av 35 prosent lavere enn nivået i februar. Den lave tjenesteimporten skyldes særlig lavere import av reisetrafikk, ettersom nordmenn i liten grad har kunnet reise til utlandet. Tilsvarende gjelder for eksporten av reisetrafikk, siden færre utlendinger har kunnet reise til Norge. Reisetrafikken utgjør en mindre del av tjenesteeksporten enn -importen. Tjenesteeksporten anslås å være i overkant av 10 prosent lavere i januar enn i februar 2020. SSB har færre opplysninger om tjenestehandel på månedsbasis, og månedstallene er derfor mer usikre.

Revisjoner

I forbindelse med nye månedstall vil det bli tilbakegående revisjoner. Statistikkunderlaget som benyttes til beregningene, vil normalt ikke endres bakover, men sesongjusterte serier kan likevel revideres. Det skyldes at grunnlaget for sesongjusteringen endres når nye perioder tilføyes. Nasjonalregnskapet har nylig utgitt en artikkel om revisjonene i det månedlige nasjonalregnskapet.

Under koronapandemien er usikkerheten større enn normalt. En må derfor være forberedt på større revisjoner, også fordi en kan få endringer i underlagsmaterialet for beregningene.

På noen områder er det innarbeidet ny grunnlagsstatistikk for tidligere måneder. Makrobildet er likevel fortsatt som tidligere publisert.

Sesongjustering under koronakrisen

Torsdag 12. mars 2020 innførte regjeringen tiltak mot spredningen av koronaviruset i Norge. Sesongjusteringen under koronakrisen gjøres på en slik måte at tall fra og med mars ikke inngår i grunnlaget for beregningen av sesongmønsteret. Teknisk, i sesongjusteringsrutinen, gjøres dette ved å spesifisere mars 2020 og påfølgende måneder som ekstremverdier.

SSBs sesongjustering er i tråd med anbefalinger fra Eurostat.