Institusjonelle sektorer i inntekts-, kapital- og finansregnskapet

Tabell 11123 i statistikkbanken er satt sammen av allerede publisert statistikk fra inntekts- og kapitalregnskapet (IKR) og finansregnskapet (Finse). Tabellen er basert på årsstatistikk. Brukere som ønsker flere detaljer enn det som presenteres i tabell 11123 henvises til følgende lenker:

Inntekts- og kapitalregnskapet (IKR)

Finansregnskapet (Finse)

2. Nasjonalregnskapssystemet

Prinsipper og definisjoner i det norske nasjonalregnskapssystemet er basert på anbefalingene i de internasjonale manualene for nasjonalregnskap: System of national accounts (SNA 2008, FN) og European system of accounts (ESA 2010, Eurostat). Nasjonalregnskapet bygger på tre grunnleggende begreper: økonomiske aktører, økonomiske verdier eller størrelser, og økonomiske hendelser.

Økonomiske aktører eller institusjonelle enheter er autonome enheter. De tar økonomiske beslutninger på selvstendig grunnlag, de kan eie økonomiske verdier eller størrelser og de kan sette opp et fullstendig regnskap. Institusjonell enhet er ofte sammenfallende med juridisk enhet og et aksjeselskap er et eksempel på en enhet som både kan være en institusjonell og juridisk enhet. Foretak er betegnelsen på institusjonelle enheter i sektorene ikke-finansielle og finansielle foretak. Eksempler på andre institusjonelle enheter er offentlige forvaltningsenheter og husholdninger.

Med økonomiske verdier eller størrelser menes varer og tjenester, ikke-finansiell kapital eller finansobjekter som beskriver fordrings- og gjeldsforhold mellom enhetene. Disse størrelsene gir eierne en eller annen form for økonomisk fordel eller utbytte i nåtid eller i fremtiden. For eksempel, konsum av varer og tjenester dekker ulike behov hos husholdningene, mens foretakenes bruk av realkapital i produksjonsprosessene skaper inntekter og gir avkastning på investerte midler.

Nasjonalregnskapets kontosystem består av et sett med kontoer i en sekvensiell rekkefølge. I dette kontosystemet knyttes enheter og økonomiske verdier sammen med økonomiske hendelser i det som omtales som økonomiske prosesser. Økonomiske prosesser er klassifisert som transaksjoner og registreres på egne konti i systemet. Dette er økonomiske prosesser hvor økonomiske størrelser eller verdier produseres eller skapes, byttes eller omfordeles, anvendes og forbrukes gjennom aktørenes handlinger. Kontosystemet omfatter også balansekonti og konti for andre hendelser eller andre endringer.

3. Institusjonelle sektorer

Institusjonelle enheter med samme kjennetegn grupperes sammen i sektorer. Det institusjonelle sektorregnskapet som presenteres i tabell 11123 omfatter fem aggregerte hovedsektorer.

• S11 Ikke-finansielle foretak

De ikke-finansielle foretakene omfatter alle private og offentlig eide selskaper som er markedsprodusenter av varer og / eller ikke-finansielle tjenester.

• S12 Finansielle foretak

Finansielle foretak omfatter private og offentlig eide enheter som er engasjert i finansielle aktiviteter. Her inngår finansiell tjenesteyting i tilknytning til kredittformidling (f.eks. banker og kredittforetak), investeringsfond (f.eks. verdipapirfond), samt skade-, livs- og pensjonsforsikring. Sektoren omfatter også enheter som utfører finansielle hjelpetjenester. Blant dem finner vi meglere, fondsforvaltere, markedsadministratorer (finansielle registre og børser mv) og hovedkontorer for konsern med finansielle datterselskaper.

• S13 Offentlig forvaltning

Sektoren omfatter statlige og kommunale enheter som forvalter et politisk og administrativt ansvar. Forvaltningsansvaret omfatter blant annet iverksettelse og håndhevelse av lover og reguleringer, produksjon av tjenester til konsum, levert gratis eller til reduserte priser, og omfordeling av inntekt og formue. Statens pensjonsfond inngår i sektoren.

• S14 Husholdninger og S15 Ideelle organisasjoner

Sektoren omfatter alle innenlandske husholdninger og husholdningenes næringsvirksomhet. Blant annet inngår virksomhetene til personlig næringsdrivende og andre ansvarlige selskaper som ikke har en selvstendig juridisk status. Boliger i borettslag og boligsameier klassifiseres som selveide boliger i nasjonalregnskapet noe som medfører at borettslag og sameier også inngår i sektoren. Ideelle organisasjoner er i tabell 11123 gruppert sammen med husholdningene. Ideelle organisasjoner omfatter frivillige organisasjoner og foreninger, arbeidstakerorganisasjoner og stiftelser som driver ideell og ikke-kommersiell virksomhet rettet mot husholdningene.

• S2 Utlandet

Utlandet omfatter alle utenlandske institusjonelle enheter som foretar transaksjoner med våre innenlandske institusjonelle enheter eller som har annen tilknytning av økonomisk karakter til disse enhetene.

4. Kontosystemet

Tabell 11123 viser et fullstendig sektorregnskap for hver av de fem institusjonelle hovedsektorene. Transaksjonene kan grupperes under to hovedtyper av konti; løpende driftskonti og akkumulasjonskonti. Konto for andre endringer registrerer de øvrige beholdningsendringene og til sammen forklarer akkumulasjonskontiene den samlede balanseendringen i løpet av et år. Balansekontiene viser verdien av ikke-finansielle og finansielle eiendeler samt gjeld ved utgangen av hvert år.

• Driftskontiene

Produksjonskontoen er den første kontoen i den sekvensielle rekkefølgen av konti i inntekts-regnskapet. Produksjonskontoen viser transaksjonene knyttet til produksjon av varer og tjenester i en sektor. På kontoens tilgangsside vises produksjonsverdien (medregnet produktskatter og fratrukket produktsubsidier), mens kontoens anvendelseside viser forbruket av varer og tjenester som har gått med i produksjonsprosessen (produktinnsatsen). Saldoposten på produksjonskontoen er bruttoproduktet og summen av alle de innenlandske sektorenes bruttoprodukt, medregnet produktskatter og fratrukket produktsubsidier, er lik bruttonasjonalproduktet (BNP) til markedsverdi.

Saldoposten driftsresultat på konto for inntektsopptjeningen viser det opptjente overskuddet i produksjon av varer og tjenester for en sektor. Balanseposten omfatter både blandet inntekt, som er opptjent overskudd for personlige næringsdrivende, og foretakenes driftsresultat. På konto for primær inntektsfordeling registreres de samlede inntektene som tilfaller innenlandske sektorer som belønning for deltakelse i produksjonsprosessen eller i kraft av eierskap til produksjonskapital. Størrelsen primære inntekter omfatter de rene produksjonsinntektene, i tillegg inngår finansielle nettoinntekter i form av renter eller aksjeutbytte. For totaløkonomien summerer dette seg opp til netto nasjonalinntekt (NNI).

Primærinntekten for en sektor endres på grunn av skatter og inntektsoverføringer. Denne omfordelingen av inntekt beskrives på konto for sekundær inntektsfordeling som har disponibel inntekt som saldopost. Konto for bruk av inntekt viser disponibel inntektsanvendelses til konsum og sparing. I nasjonalregnskapet er det bare husholdningene, ideelle organisasjoner og offentlig forvaltning som har registrert konsumutgifter på sine anvendelseskonti. Saldopost er sparingen for de innenlandske sektorene og driftsbalansen overfor utlandet.

Driftsbalansen overfor utlandet oppsummerer alle transaksjonene mellom innenlandske sektorer og utlandet sett fra sektor utlandets side. Her inngår import og eksport av varer og tjenester, lønnskostnader til og fra utlandet, formuesinntekter til og fra utlandet samt skatt på inntekt og formue, andre inntekter og utgifter og løpende overføringer til og fra utlandet.

• Akkumulasjonskontiene

Konto for investering og finansiering (kapitalregnskapet) er den første av akkumulasjonskontiene. Kontoen viser endring i netto formue som følge av sparing og netto kapitaloverføring. Videre viser kontoen netto investeringene i ikke-finansiell kapital, som omfatter realinvesteringer og netto anskaffelse av naturkapital og immateriell ikke-produsert kapital som patentbeskyttede eiendeler og leasing kontrakter mv. Saldoposten på kontoen er nettofinansinvestering.

Sammenhengen mellom inntekts- og kapitalregnskapet på den ene siden og finansregnskapet på andre siden er gitt ved saldoposten «nettofinansinvestering» som kan tallfestes i begge del-regnskapene. Saldoposten på konto for finansielle transaksjoner i finansregnskapet skal i prinsippet være identisk lik nettofinansinvesteringene beregnet på konto for investering og finansiering i kapitalregnskapet.

I finansregnskapet registreres nettoinvesteringene i finansielle eiendeler (kjøp minus salg) og nettoopptak av gjeld (nye lån minus avdrag). I tabell 11123 er størrelsen «nettofinansinvestering» i finansregnskapet gitt benevningen «nettofinanstransaksjon». Selv om nettofinansinvestering i teorien skal være lik netto finanstransaksjon viser erfaringen at det oppstår avvik mellom de to størrelsene. En årsak til avvik er at begge størrelsene er saldoposter som er beregnet på basis av store brutto størrelser. Selv små feil i brutto størrelsene kan skape store avvik mellom nettofinansinvesteringene og netto-finanstransaksjonene.

• Konti for andre endringer

Konto for andre endringer forklarer resten av balanseendringen som ikke skyldes transaksjonene. På kontoen registreres rene prisendringer, - gevinster / tap, - og spesielle hendelser som endrer beholdningene, - volumendringer. Eksempler på volumendringer er naturkatastrofer, ensidige gjeldnedskrivninger, men også balanseendringer som skyldes endringer i klassifikasjonene i kildestatistikkene.

• Balansekonti

Avslutningsbalansene viser eiendeler og gjeld til markedspriser ved utgangen av hvert år for hver av de fem institusjonelle sektorene. I tabell 11123 er avslutningsbalansen for ett år lik åpningsbalansen for det neste året. To saldoposter kan beregnes på balansekontoen; nettofordringer og nettoformue.

Nettofordringer er differansen mellom finansielle eiendeler og gjeld. Innenlandske sektorers nettofordringer overfor utlandet kan beregnes som differansen mellom utenlandske finansielle eiendeler (f eks utenlandske aksjer og obligasjoner) og gjeld til utenlandske kreditorer. Netto-formue for innenlandske sektorer beregnes ved å summere nettofordringer og ikke-finansielle eiendeler.

Balanseendringen i løpet av regnskapsperioden (ett år) forklares av nettoinvesteringene i ikke-finansielle kapital, nettofinansinvesteringene og andre endringer (hovedsakelig gevinster/tap).