Flere analyser fra SSB

Økonomiske analyser: 5/2014

Økonomiske analyser presenterer artikkelstoff med samfunnsøkonomisk innhold, oversikter over konjunkturutviklingen i Norge og utlandet og nasjonalregnskapstall.

Åpne og les tidsskriftet i PDF (3.8 MB)

Artikler

  • KPI 100 år

    Publisert:

    Fra å være en levekostnadsindeks for arbeiderfamilier for 100 år siden, er konsumprisindeksen i dag en indeks for alle norske husholdninger. Den er i tillegg blitt en av de viktigste korttidsindikatorene som beskriver utviklingen i norsk økonomi.

  • Levekostnader over de siste hundre år

    Publisert:

    For å kunne si noe om hvilken økning i kjøpeevne, eller bedring i levekår, en inntektsøkning medfører, trengs en levekostnadsindeks som beskriver prisutviklingen ikke bare på enkeltprodukter, men på en samlet vare- og tjenestekurv som vi kjøper.

  • Konsumprisindeksen – en levekostnadsindeks

    Publisert:

    Konsumprisindeksen som levekostnadsindeks skal gi svar på hvilken inntekt en husholdning trenger for å opprettholde levestandarden sin når priser endres. Tilfredsstiller konsumprisindeksen de kravene som man bør stille til en levekostnadsindeks?

  • Fra nødvendighet til forlystelsesgoder

    Publisert:

    Fire hovedtrekk dominerer utviklingen i KPI de siste 100 årene: Andelen av forbruket til mat har sunket betraktelig, mens den til bolig og transport har steget. En synkende andel går til klær og sko, mens kultur og fritid har holdt seg stabilt.

  • Fra skyttelskjema til digitale spor – nye muligheter og utfordringer

    Publisert:

    Datainnsamlingen til konsumprisindeksen har endret seg stort bare på de siste 15 årene, da papirskjemaer rådet. Fremover kan økende globalisering og internettbruk by på store muligheter, men også store utfordringer.

  • Flere mål på underliggende prisvekst i Norge

    Publisert:

    Den generelle prisveksten måles med konsumprisindeksen (KPI). Men KPI kan «forstyrres» med hendelser som ikke har varig virkning på prisstigningen. Derfor beregnes indikatorer for å belyse underliggende prisvekst. Hvordan måler disse seg mot KPI?

  • «Markedet venter på KPI-JAE»

    Publisert:

    For aktørene i rente- og valutamarkedet er utviklingen i konsumprisene det viktigste norske nøkkeltallet. Det reflekterer prisvekstens betydning for pengepolitikken. Avvik mellom anslag og utfall kan gi opphav til store markedsbevegelser.

  • SSBs inflasjonsprognoser

    Publisert:

    SSBs prognoser er betydelig mer treffsikre enn en naiv prognose, der anslaget settes lik sist kjente årsanslag ved prognosetidspunktet. Feil i anslag på kronekurs og elektrisitetspris er de viktigste kildene til feil i prognosene for prisveksten.

  • Fra gull til KPI. Pengepolitikken og prisutviklingen gjennom 100 år

    Publisert:

    Det operative målet for pengepolitikken har siden 2001 vært en årsvekst i konsumprisene som er nær 2.5 prosent. Prisutviklingen over tid er dermed et resultat av pengepolitikken. Hvordan har KPI utviklet seg i lys av pengepolitikken gjennom tidene?

  • KPI, inflasjonsstabilitet og realøkonomi

    Publisert:

    Beregninger med SSBs makroøkonomiske modell KVARTS viser at en fullstendig stabilisering av inflasjonen de siste elleve årene ville gjort den realøkonomiske utviklingen klart mindre stabil enn den har vært.

  • KPIs rolle for arbeidet i Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene – et kort tilbakeblikk

    Publisert:

    Med unntak av perioden med kombinerte inntektsoppgjør fra midt på 1970-tallet og fram til 1980, har Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene analysert prisutviklingen og lagd egne prognoser for veksten i konsumprisindeksen.

  • Prisnivåforskjeller mellom regioner

    Publisert:

    På noen områder er datagrunnlaget i KPI så detaljert at regionale sammenligninger kan gjøres. Matvarepriser er et eksempel på dette. Beregninger viser at prisene på matvarer er noe lavere i sentrale strøk enn i perifere strøk.

Tidsskriftet utkommer med fire nummer i 2017. Den første utgaven hvert år gir en oversikt over aspekter ved den norske økonomien i året som er gått: Økonomisk utsyn. De tre andre konjunkturanalysene utgis under overskriften Konjunkturtendensene, og i disse numrene av tidsskriftet inngår også andre analyser. I konjunkturrapportene gjennomgås den siste utviklingen i norsk økonomi basert på foreløpige tall fra det kvartalsvise nasjonalregnskapet. Utviklingen i internasjonal økonomi blir også kommentert. I tillegg presenteres modellbaserte prognoser for norsk økonomi 3-4 år fremover. Utgivelsesdatoer for konjunkturtendensene: 9. mars, 8. juni, 7. september og 30. november.