Nasjonalregnskap, desember 2003

Statistisk sentralbyrå publiserer i dag også revidert nasjonalregnskap for årene 2001 og 2002 og Nasjonalregnskap, årlig, endelig regnskap for 2001, foreløpig regnskap, 2003 og 2003 . For begge årene viser de reviderte nasjonalregnskapene noe høyere vekst enn tidligere publisert.

Veksten i fastlandsproduksjonen i 4. kvartal har i hovedsak sammenheng med oppgang i flere tjenesteytende næringer, der næringene varehandel og forretningsmessig tjenesteyting bidro mest. Bruttoproduktet i industrien falt med 0,5 prosent i 4. kvartal, etter at det økte med 1,4 prosent i 3. kvartal. Nedgangen i 4. kvartal skyldes først og fremst nedgang i verkstedsindustrien og i bygging av skip og plattformer.

Veksten i bruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge er for 2. og 3. kvartal oppjustert med henholdsvis 0,1 og 0,5 prosentpoeng siden forrige publisering. Oppjusteringen i 3. kvartal kan i hovedsak knyttes til post og telenæringen, der ny informasjon har blitt innarbeidet.

Høy vekst i husholdningenes konsum

De foreløpige tallene viser at konsumet i husholdningene økte med 3,5 prosent fra 2002 til 2003. Fra 3. til 4. kvartal var veksten 1,2 prosent, etter en økning på 1,0 prosent kvartalet før. Veksten i husholdningenes varekonsum var i 4. kvartal 1,7 prosent, mens veksten i tjenestekonsumet var 1,1 prosent. Etter forholdsvis sterk vekst i husholdningenes kjøp av klær og skotøy gjennom de tre første kvartaler av året, var veksten klart svakere i 4. kvartal. Veksten i varekonsumet fra 3. til 4. kvartal kom i stor grad av en økning i husholdningenes kjøp av biler og elektrisitet.

Den nominelle veksten i disponibel inntekt for husholdninger og ideelle organisasjoner var 4,1 prosent fra 2002 til 2003. Veksten i de samlede konsumutgiftene for sektoren var 6,2 prosent. Samlet sett ga dette en nedgang i sektorens sparerate (sparing som andel av disponibel inntekt) fra 9,4 prosent i 2002 til 7,5 prosent i 2003. For mer informasjon, se institusjonelt regnskap 2001 - 2003 .

Konsumet i offentlig forvaltning steg med 1,3 prosent fra 2002 til 2003. Veksten kan i hovedsak tilskrives konsumet i statsforvaltningen, som økte med 2,2 prosent. Det var i stor grad sykehusforetakenes kjøp av varer og tjenester som bidro til veksten.

Økt investeringsaktivitet

Sesongjusterte tall for bruttoinvesteringene i fast kapital i Fastlands-Norge viser en nedgang på 0,6 prosent fra 2. til 3. kvartal og en oppgang på 1,5 prosent fra 3. til 4. kvartal. Oppgangen fra 3. til 4. kvartal kom først og fremst av en økning i investeringene i tjenesteytende næringer, men tallene tyder også på en oppgang i boliginvesteringene og industriinvesteringene. For året sett under ett, var det en nedgang i investeringene i fast kapital i Fastlands-Norge på 4,9 prosent. Det var forholdsvis sterk nedgang i investeringene i industrien og i tjenesteytende næringer. Nedgangen i industrien må ses på bakgrunn av at enkelte større investeringsprosjekter innenfor metallindustrien i hovedsak ble ferdigstilt i 2002.

Ifølge de foreløpige tallene falt bruttoinvesteringene i petroleumsutvinning og rørtransport med 9,7 prosent fra 3. til 4. kvartal, etter at det steg med 1,9 prosent fra 2. til 3. kvartal. For Norge i alt ble investeringene i fast kapital redusert med 2,8 prosent i 4. kvartal mot en økning på 1,5 prosent kvartalet før.

Økt eksport av tradisjonelle varer

Eksporten av tradisjonelle varer økte sesongjustert med 1,5 prosent i 4. kvartal i 2003, etter en oppgang på 1,4 prosent i 3. kvartal. Oppgangen fra 3. til 4. kvartal skyldes først og fremst en økning i eksporten av verkstedprodukter og raffinerte oljeprodukter. Fra 2002 til 2003 økte eksporten av tradisjonelle varer med 2,5 prosent.

Etter at eksporten av råolje og naturgass ble redusert med 5,3 prosent i 3. kvartal, falt den videre med 0,5 prosent i 4. kvartal. På årsbasis falt eksporten med 0,5 prosent fra 2002.

Sesongjustert vekst i prisen for tradisjonell vareeksport var i 3. og 4. kvartal henholdsvis -0,1 og 1,8 prosent. Prisutviklingen er spesielt for 3. kvartal påvirket av prisforløpet for raffinerte oljeprodukter. Regnet uten raffinerte oljeprodukter var veksten i 3. og 4. kvartal 1,4 og 1,6 prosent.

I volum falt importen av tradisjonelle varer med 0,4 prosent fra 2. til 3. kvartal, for deretter å øke med 1,5 prosent i 4. kvartal. For året 2003 steg importen samlet med 1,8 prosent.

For import av tradisjonelle varer viser regnskapet en prisoppgang fra 2. til 3. kvartal på 2,6 prosent, og en oppgang på 1,2 prosent fra 3. til 4. kvartal.

Nedgang i sysselsetting og produktivitet

Antall sysselsatte personer totalt viser en nedgang fra 4. kvartal 2002 til 4. kvartal 2003 på 0,1 prosent. For 3. kvartal var det en tilsvarende nedgang på 0,7 prosent. For 2003 sett under ett var det 0,6 prosent færre sysselsatte enn året før. For industrien var det en nedgang i sysselsatte personer i 2003 på 4,6 prosent, mens sysselsettingen i offentlig forvaltning ble redusert med 0,5 prosent. Utførte timeverk i alt avtok med 1,2 prosent i fjor. Økt fravær og redusert omfang av overtidsarbeid bidro til denne nedgangen. Veksten i bruttonasjonalprodukt per timeverk for Fastlands-Norge fra 2002 til 2003 var 1,8 prosent, mot 2,7 prosent året før.

Lav lønnsvekst

Veksten i lønn per normalårsverk er beregnet til 3,8 prosent i 2003. Redusert omfang av overtidsarbeid bidro også her til å trekke veksten ned. Ifølge regnskapet var veksten i lønnskostnad per utførte timeverk 4,5 prosent. Årsveksten i samlede lønnskostnader er beregnet til 3,1 prosent. For samlet driftsresultat og driftsresultat for Fastlands-Norge var veksten henholdsvis 5,4 og 3,3 prosent.

Usikkerhet i beregningene

Resultatene fra kvartalsvis nasjonalregnskap bygger på beregninger der grunnlagsmaterialet er av varierende kvalitet. Dette gjelder særlig for det siste kvartalet det publiseres tall for.

Tabeller

Tabeller til publiseringen